Materiell for Sammen som kirke i hele verden 2024

Kan troen få blomstre i engelske landsbyer?

John Freeman ønsker å spre Guds rike blant mennesker på landsbygda i Cumbria

I hjertet av det billedskjønne Cumbria fylket tar St. Aidan’s -prosjektet form som en ny kirkeplanting. Visjonen er å gjøre Guds rike levende i lokalsamfunnene.
Inspirert av arven til St. Aidan av Lindisfarne, ønsker denne kirken å bringe lys og varme inn i de landlige områdene nord i Lake District. John Freeman, som står i spissen for dette initiativet, deler entusiastisk tankene bak St. Aidan’s visjon.

St. Aidan’s-prosjektet handler om å spre Guds rike blant mennesker på landsbygda i Cumbria. Inspirert av St. Aidan av Lindisfarne, ønsker prest og prosjektleder John Freeman å være en kilde til tro, fellesskap og forandring i regionen. Foto: NMS-info

Ønsker levende fellesskap
– Vi ønsker å følge i fotsporene til St. Aidan, som ikke bare forkynte evangeliet, men etablerte levende fellesskap hvor troen kunne blomstre, forklarer Freeman.

– Vår ambisjon er å være en kraft for forvandling i vår region, og å se mennesker berørt og forvandlet av det gode budskapet om Jesus Kristus.

For familier

Prosjektet er opprinnelig initiert av bispedømmet i Carlisle da de så behovet for et kirkelig tiltak langs hovedveien A66. St. Aidan’s-prosjektet er derfor et svar på behovet for å nå ut til de ofte oversette landlige områdene som omgir denne hovedveien. Med et spesielt fokus på å engasjere yngre mennesker og familier, ønsker denne nye menigheten å være både tilgjengelig og relevant.

– Vi har en visjon om å være både en regionalmenighet og en nettverkskirke, forklarer Freeman.

– Vi ønsker å etablere lokale forsamlinger som samles for tilbedelse og gjensidig støtte, og å være til stede i hele regionen vår på en måte som virkelig påvirker lokalsamfunnene våre.

Kirken i England har utviklet en type familiegudstjenester som kalles for ”Messy Church”. Sammen med Søndagsskolen Norge ønsker NMSU å lansere slike gudstjenester også i Norge. Foto: Pixabay

Et sentralt punkt i St. Aidens-prosjektet er rekrutteringen av en barne- og familieprest, som vil være dedikert til å utvikle strategier for å engasjere og disippelgjøre unge familier i regionen. Med støtte fra organisasjoner som NMS håper St. Aidan’s-prosjektet ikke bare å vokse som en menighet, men også å være en ressurs for andre kirker som deler deres lidenskap for å nå ut til familier.

Takk!

«Cottage Garden» er navnet på engelske hager med en litt vill stil der bedene flommer over av blomster tett i tett. Nå kan vi få være med på å skape blomstrende fellesskap av mennesker som tror. Det kan bli vakkert! Foto: Pixabay

– Takk til NMS for deres støtte i å realisere denne viktige satsingen, uttrykker Freeman.

– Vi ser frem til å fortsette å jobbe sammen og lære sammen for å se Guds rike komme i Cumbria. Vi ønsker å være en levende, flamme av tro og fellesskap!

Linker til ressurser

Fra babysang til lovsangsgym

Eleri Untera (34) visste lite om kristen tro og menighet, men i dag er hun både styremedlem og leder «lovsangsgym» i Saku menighet.

Tekst: Ave Mølster

Eleri Untera dukket opp på babysang for åtte år siden. Der fikk hun invitasjon til menighetens konfirmasjonsskole (konfirmasjonsforberedende kurs). I Estland er nemlig de fleste konfirmantene voksne.

Hun dukket opp på første samling, og til andre samling hadde hun også med seg samboeren sin, Jürgen. De har nå vært gift noen år og har to barn.

Etter konfirmasjonen takket Eleri ja til å delta på et kurs for søndagsskolelærere, og hun ble en sentral lærer i menighetens søndagsskole i flere år. For tre år siden ble hun valgt inn i menighetsstyret, og har slik fått en finger med i mange ting som foregår i kirka.

Det har blitt mindre tid til i barnearbeid enn før, men nå har hun jammen funnet på noe nytt – lovsangsgym! Hvorfor det?

– Fordi Gud ville det. Han la det i hjertet mitt. Og så trenger jeg selv å bevege meg, svarer Eleri.

Gud ga meg ideen om Lovsangsgym, sier Eleri, som de siste årene har blitt mer og mer engasjert i Saku menighet. Foto: Ave Mølster

Lovsangsgym er en lett trening med lovsangsmusikk i bakgrunnen. Det er ord for dagen i starten av samlingen, og bønn på slutten. Man strekker og bøyer seg, står på tær og ligger på bakken. Treningen passer godt for folk i alle aldre – man blir som regel ikke veldig svett av det. Både barn og eldre er med, noen ganger kommer det bare én, andre ganger har de vært opp til elleve. De fleste er kvinner, men det er noen menn også.

Lovsangsgym er lett trening med lovsangsmusikk i bakgrunnen. Alle aldre kan være med. Foto: Ave Mølster

– Jeg liker at menigheten har forskjellige aktiviteter, sånn at alle som ønsker det kan finne en gruppe å være med i. Og så liker jeg at vi har god kommunikasjon mellom prestene og de frivillige om arbeidet. Til dels er menigheten ungdommelig. Samtidig er det en fin helhet mellom mennesker i forskjellige livsetapper, sier Eleri, som synes det er viktig å få folk med i arbeidet.

– Da får de mulighet til å vokse i troen.

– Vi har den aller kuleste menigheten, avslutter Eleri.

Kanskje lovsangsgym kan være noe for din menighet også?

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

”Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.”
(Salmene 150,4)

Musikkstudioet i Kamashi er klart til bruk med Yohannes Mogess som leder. Fokus er på kristen musikk i gumuz-tradisjonen og på gumuz-språket.

Tekst: Mparany Rakotondrainy.

Gumuz-prosjektet i Kamashi har i mange år jobbet med bruken av gumuz-språket i sang og forkynnelse. Dette ble drevet frem av unge mennesker som ikke lot seg skremme til tross for motstand og vanskeligheter. Gumuz-musikk var nemlig egentlig forbudt i kirken.

Men i det siste har bruken av sanger på gumuz i menighetene økt betraktelig.

Kamashi ungdomssenter tilbyr nå opplæring i gumuz-musikk for unge mennesker.

En viktig del av oppdraget til senteret i Kamashi er å fremme gumuz-kultur og språk.

For å etterkomme dette oppdraget, ble unge mennesker sent til Addis Abeba på trening, og et eget innspillingsstudio ble etablert i Kamashi. Studioet er nå ferdig og tatt i bruk, og Yohannes Mogess er tilsatt som leder for studioet.

Yohannes Mogess gleder seg over at Gumuz-musikk kan brukes i kirken. Foto: Hambisa Ayana

Sykepleier og musiker

Yohannes er 26 år gammel. Han har fire brødre og fire søstre. Ved siden av å være sykepleier, er han en talentfull musiker med utdanning i keyboard.

Sammen med andre ungdommer fra Kamashi dro han til Madagaskar i 2016 på musikkutveksling og erfaringsdeling om bruk av musikk i kirken.

Skoleåret 2021/2022 ble Yohannes valgt ut blant mange unge musikere fra Kamashi til å gå på Mekane Yesus School for Music and Media. Der fikk han muligheten til å lære mer om ulike typer musikkstiler.

En drøm er gått i oppfyllelse

Da Yohannes var ferdig med studiene, dro han tilbake til Kamashi og hjalp til med å etablere et studio ved ungdomssenteret. Nå kan han dele sine kunnskaper om gumuz-musikk med andre unge mennesker i Kamashi. Han håper å bringe gumuz-musikken og kulturen tilbake til folket sitt.

Yohannes sier:
«Tenk, nå hører folk på gumuz-sanger i radioen eller telefonen sine. Det er noe som virkelig gjør meg glad. I tillegg hjelper det til å utvikle gumuz-språk og -kultur. Det er som en drøm for meg, å se smilet og gleden i ansiktene til menneskene.»

Studioet ved ungdomssenteret i Kamashi er ferdig til bruk. Foto: Hambisa Ayana

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

Tapitas vitnesbyrd

Jeg heter Tapita. Jeg kommer fra den nordøstlige delen av Kamerun og er student på presteskolen i Meiganga.

Tapita er student ved presteskolen i Meiganga. Foto: Maria Indrøy Risanger

Presteskolen har virkelig forandret livet mitt. Jeg pleide å elske utelivet: gå på barer og drikke øl og feste. Men her har jeg lært en ny måte å leve på. Nå kan det gå måneder uten at jeg rører alkohol, og jeg savner det ikke. Det er en god ting. For før så var målet mitt bare å skaffe penger til å feste og drikke med folk som kanskje ikke var virkelige venner for meg en gang. Jeg trodde det var det som var et godt liv, men her har jeg oppdaget andre gleder.

Prest eller lege

Det er ikke lett å si hvordan dette har skjedd. Men etter hvert som jeg har gått her på presteskolen, ett år og så ett år til, så har oppførselen min endret seg.

Det har blant annet å gjøre med at vi vises så mye tillit her, som for eksempel når jeg får lov til å preke foran hundrevis av personer. Det har vært en stor glede for meg.

Det var den nasjonale lederen for Kvinner for Kristus som fortalte meg at det var mulig å søke om plass på presteskolen. Jeg bodde hos en prestefamilie og jeg observerte hvordan de oppførte seg mot hverandre hjemme. Jeg likte det jeg så. Jeg sa til dem at en dag vil jeg også bli prest, enten prest eller lege. Det var de to yrkene jeg tenkte på.

Erfarte helbredelse

I 2012 ble jeg nemlig veldig alvorlig syk. Jeg kom til kirkens helsesenter i Tchollire, og så ble jeg sendt videre for å bli operert i Garoua. Faren min hadde prøvd alt av tradisjonell medisin før det gikk så langt at jeg ble operert, men ingenting virket. Det var en prest fra Brødrekirken som overtalte faren min til å sende meg til det katolske sykehuset i Garoua.

– Og så må dere be, sa han. I Garoua ber legene med og for pasienten før de opererer. Men legen sa til faren min at det var liten sjanse for at jeg ville overleve. Jeg ble liggende to måneder på sykehuset. Men takket være bønn overlevde jeg. Det kom også en hel gjeng fra et kor for å be for meg. Så jeg har erfart kraften i Guds Ord. Og helt siden den gangen har jeg ønsket å gi livet mitt til Gud og tjene ham.

Da opptaket til presteskolen ble kunngjort i 2020-21 snakket jeg med presten i menigheten min. Så tok jeg opptaksprøven og besto.

Drømmer om å jobbe med kvinner

Jeg er den eneste jenta i familien som har gått på skole, så familien min regner med meg. De var ikke så fornøyde da jeg ville gå på presteskolen. Men jeg sa til dem at pengene deres ikke hadde klart å redde livet mitt, det var det Gud som klarte. Derfor må jeg jobbe for ham.

Min største drøm er å jobbe med og blant kvinner. Vi neglisjerer kvinnene altfor ofte. Jeg vil at kirken skal forstå at det ikke er forskjell på mann og kvinne i tjenesten vi er satt til. Jeg drømmer om å skape et senter der vi kan ta vare på foreldreløse og enker.

Presteskolen i Meiganga trenger nytt utstyr. Hittil i år har det vært aksjoner for å få bedre internett på skolen. Man har også lykkes med å skaffe flere PC’er til studentene. Menigheter med avtale om å støtte Kamerun er med på å støtte både presteskolen i Meiganga og flere bibelskoler som kirka driver. Foto: Maria Indrøy Risanger

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

Barn skal ikke sulte!

Visste du dette om Madagaskar?

Madagaskar har nå 30 millioner innbyggere, og en eksplosiv befolkningsvekst på 2,4%.
80% lever av jordbruk
77% av befolkningen lever i ekstrem fattigdom
Over 50% av alle barn under 5 år er så underernærte at de får varige skader
Mer enn hver tredje familie mangler til enhver tid nok mat
Madagaskar er blant landene som er hardest rammet av klimaendringer

Til sammen betyr dette at det er et akutt behov for å øke matproduksjonen på Madagaskar!

Antall barn som går på skole på Madagaskar har gått ned fra 95% i 2008 til 65% i senere år. Madagaskar er nå det landet med det 5.laveste utdanningsnivået i verden.

Deling av kunnskap er svaret
Sammen med Den lutherske kirken (FLM) er menighetene som har misjonsavtale på Madagaskar med på å støtte to viktige landbruksskoler på Madagaskar. Kanskje blir det snart tre?

Tombontsoa er den største. Den ligger på høylandet midt på øya og har hele 400 studenter. Studentene er fordelt på tre ulike kurs. Omtrent 100 elever går på en ettårig jordbruksutdanning der de bor på internat. Så tilbyr skolen også treårig videregående skole med studieretning landbruk/naturbruk, og treårig bachelor-studium i landbruk/naturforvaltning.

Fihaonana ligger ved kysten i øst. Der er klimaet tropisk og fuktig og området er utsatt for sykloner. På Fihaonana er det plass til 50 elever som går på en ettårig agronomutdanning. De fleste av disse er ungdommer fra landsbygda.

I Morondava på vestkysten ligger Tsarafototra. Denne landbruksskolen ble lagt ned for 14 år siden, men det er et sterkt ønske at den blir startet opp igjen, blant annet fordi denne skolen ligger i en tredje klimasone med veldig tørre forhold. Klimaendringene på Madagaskar gjør at tørke er blitt et større problem. Derfor vil en landsbruksskole i denne klimasonen kunne bidra til både å forske fram og spre kunnskap om produksjon av mat når man rammes av tørke.

Landbruksskolen Tombonstoa har hele 400 studenter og skulle gjerne tatt inn enda flere. Foto: NMS Info

Studentene på jordbruksskolen har også skogplanting på timeplanen. Klima-smart jordbruk blir viktigere og viktigere på Madagaskar. Foto: NMS Info

Når de fattigste
De to treårige kursene på Tombontsoa er selv-finansierende ved at de som går der betaler skolepenger. Skolepengene fra de treårige kursene er også med på å dekke driften av det ettårige agronomkurset og internatet. Men det ettårige kurset er også avhengig av støtte utenfra.

Det er det ettårige kurset som når de fattigste, de som ellers ikke ville hatt mulighet til en tilsvarende utdanning. Med dette kurset får de også en startpakke som setter dem i stand til å klare seg selv som bønder. Den ettårige agronomutdannelsen på Tombontsoa og Fihaonana er derfor viktige bidrag til matsikkerhet og sysselsetting over hele Madagaskar. Foto: NMS info

Jordbruksskolene utdanner mennesker til bærekraftig bruk av naturressursene og til å sikre matproduksjon og matsikkerhet på øya. I en sitasjon med stor befolkningsvekst og allerede tydelige klimaendringer er det få ting som er viktigere å satse på enn jordbruksskoler for å motvirke fattigdom og sikre matsikkerhet og bærekraftig utvikling på Madagaskar.

Foto: Endre Hilleren

Barn på Madagaskar får livene sine ødelagt av at det ikke finnes nok mat.

Det kan vi gjøre noe med!

Sammen med Den lutherske kirken på Madagaskar kjemper vi for å snu utviklingen og gi håp til familier som strever i dypeste fattigdom.

Foto. Ole Martin Sandland

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

Atten av bøkene i Det gamle testamente er ferdig oversatt til fulani, tjueen gjenstår

– Det beste med å være bibeloversetter har vært å få lese tekstene for mennesker som aldri har hørt før, forteller Anne Lise Matre.

Anne Lise Matre begynte med bibeloversettelse i 1996. Nå er hun inne i sitt siste semester i denne jobben. Foto: Madis Kask

Anne Lise har jobbet med bibeloversettelse til fulani i til sammen 16 år. Fra 1996 til 2004 var hun med på oversettelsen av Det nye testamente. Da bodde hun mesteparten av tiden i Mali. I 2013 ble hun med i teamet som jobber med oversettelse til Det gamle testamente. De siste årene har hun kombinert dette arbeidet med å være prest på hjemstedet Høle i Sandnes. Nå skal hun snart gi seg som bibeloversetter i denne omgang.

Lokal leder

Lederen av bibel-oversettelsesteamet er «Samba», en malisk fulani som nå bor i hovedstaden Bamako med kone og tre barn. (Av sikkerhets-grunner bruker vi her fiktive navn på bibeloversetterne.) Samba har fått mulighet til å studere en del teologi, og også hebraisk. Til høsten skal han ta enda mer utdannelse i bibeloversettelsesarbeid. En eldre fulani vi kan kalle «Siise» er også med i teamet. Han har jobbet sammen med Anne Lise helt fra begynnelsen, og var også med på oversettelsen av Det nye testamente. I tillegg er en amerikansk tidligere misjonær som heter Mary og en engelsk bibeloversetter som heter Catherine med i teamet.

Et arbeid i flere runder

Teamet jobber med oversettelsene i flere runder. Først skriver Samba et førsteutkast. Deretter har Anne Lise pleid å lese gjennom og sjekke både om oversettelsen er tro mot den hebraiske grunnteksten og om det er oversatt til godt språk på fulani. Hun sender sine merknader til Samba og så pleier de å lese teksten høyt sammen. Takket være internett og møteløsninger som skype og teams kan de gjøre dette selv om de sitter i hvert sitt land. Ofte er det Anne Lise som leser og Samba som lytter.

– Samba er en svært god lytter, sier Anne Lise.

– Slik oppdager vi nye ting vi vil rette på.

I neste omgang er det Siise som får lese det nye andreutkastet og komme med sine kommentarer. Han er god i arabisk og kan sammenlikne oversettelsen med arabiske oversettelser. Samba oppsøker også fulanier og leser de nyoversatte tekstene for dem og får tilbakemeldinger på hvordan de forstår det som leses.

Når de sitter med et «tredjeutkast» er de klare for å møte konsulenter fra det internasjonale bibelselskapet SIL International (I Norge kjent som Wycliffe). Det er i denne fasen at Mary og Catherine også tar del i arbeidet. Når teksten er blitt godkjent av en slik konsulent er den ferdig.

Dette er jo skrevet til oss!

Anne Lise forteller at den boka i Bibelen hun likte aller best å oversette var Lukas-evangeliet.

– Det var så kjekt å lese tekstene fra Lukas for nye lyttere. Jeg har likt veldig godt å være med på å teste de ny-oversatte tekstene for nye mennesker. Det er veldig spesielt og spennende når noen får høre tekster fra Bibelen for aller første gang, sier Anne Lise.

– Jeg likte også veldig godt å jobbe med Paulus første brev til Korinterne. Det brevet er jo skrevet til en nyetablert menighet, og det kunne de kristne fulaniene merke. «Paulus skriver jo til oss», var det en som kommenterte.

Loven og evangeliet

Anne Lise forteller at hun har møtt mennesker som ikke skjønner vitsen med å oversette også Det gamle testamente til fulani. Det er lett å tenke at innholdet i Det gamle testamente er mer egnet til å forvirre enn til å bygge opp.

– De har på en måte rett, forklarer hun.

– For Det gamle testamentet gir uttrykk for jødenes tro, en tro som Jesus tok et oppgjør med. Men for å forstå hvem Jesus er og hva han gjorde, da trenger vi Det gamle testamentet, også lovene og reglene i Mosebøkene. En gang vi leste 3. Mosebok på fulani sammen med en kristen og en muslim, ble forholdet mellom Moseloven og Jesus et tema mellom dem. For muslimen ble forvirret, har dere slike lover i kristendommen? De er mye strengere enn de muslimske lovene. Men den kristne – som aldri hadde lest Moseloven før – greide å sette Moseloven inn i sin rette sammenheng. Det har seg slik, forklarte han, at jødene forsøkte å holde alle disse strenge lovene. Men de greide det ikke. Det er derfor Jesus kom! Han oppfylte loven, og han er selv blitt et offer for å rense oss fra synd.

Slik er Mosebøkene med på å få kristne og muslimer til å snakke sammen om tro.

Mosebøkene ble i fjor utgitt som en egen bok. Foto: NMS info

Stor interesse for Mosebøkene

Mosebøkene er nettopp ferdig oversatt og utgitt som en bok, både med latinske og med arabiske bokstaver. Dette er en veldig viktig milepæl i oversettelsesarbeidet.

Årsaken til at Mosebøkene er etterspurt, er at de er nevnt i Koranen. Derfor er de, på samme måte som man gjorde med Det nye testamentet i 2006, trykket opp som fine bøker.

Neste prosjekt er å gi ut Josva, Dommerne, Rut og Samuel-bøkene og Kongebøkene. Men da vil det bare bli gitt ut billige paperbacks.

For som en kristen fulani sier: Det er bare vi kristne som er interessert i å lese bibelhistorien. Men Mosebøkene, Tawreeta Muusaa, den vil alle lese.

Som i løvehulen

I september har oversettelsesteamet kommet så langt at de er klare for å legge Daniel, Joel og Mika fram for en ekstern konsulent. Og selv om Anne Lise allerede før sommeren avslutter sitt arbeid som bibeloversetter vil hun koble seg på igjen akkurat de ukene.

– Daniels bok er den siste boka jeg har jobbet med, sier Anne Lise. Og jeg må si at det har vært veldig interessant, blant annet fordi situasjonen det jødiske folket lever under i Daniels bok minner om situasjonen til de kristne fulaniene i Mali. Daniels bok handler om å være modig når man utsettes for fare, og å våge å stå opp for sin tro. Det er veldig relevant for kristne fulanier i Mali i dag.

Konsulenten som skal kontrollere arbeidet med Daniels bok i september skal være Sambas faste konsulent de neste seks årene. Det synes Anne Lise er veldig bra.

– Han heter Greyham og er fra Skottland. Vi har møtt ham en gang før, og både Samba og jeg fikk et veldig godt inntrykk av ham, så jeg skrev til ham og spurte om han hadde mulighet. Da svarte han at det ble spesielt for ham at han fikk det spørsmålet akkurat nå, fordi han holder på å avslutte de prosjektene han har jobbet med nå og var veldig klar for å begynne med noe nytt.

Selv skal Anne Lise bruke sine siste år i arbeidslivet på å være «bare» prest.

– Nå blir det godt å bare ha én jobb, sier hun.

– Men det er kanskje ikke helt utenkelig at jeg begynner å hjelpe til litt med bibeloversettelse igjen når jeg blir pensjonist.

Så langt er arbeidet kommet

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

Vi trenger å høre sammen!

TV-kanalen SAT-7 inviterer ungdom til å ta ansvar for å skape en god framtid for seg selv og andre.

Har du hatt følelsen av at verden går i oppløsning? Har du kjent på at alle konfliktene i verden, kombinert med at det blir stadig vanskeligere å vite hva som faktisk er sant, gjør deg usikker og motløs? Denne følelsen har faktisk et navn og er også regnet som en alvorlig trussel mot menneskeheten.

Det kalles «social cohesion erosion».

På norsk kan «social cohesion» kalles for «sammenhengskraft». Det er «limet» som holder samfunnet vårt sammen: solidaritet, tillit, medmenneskelighet og felles normer. I vår tid er det et økende problem at dette smuldrer opp for oss. At samfunn splittes innenfra. Det handler om frykt, mangel på trygghet og velvære, mangel på empati, marginalisering av minoriteter, politisk polarisering osv. Erosjon i naturen er når matjord vaskes vekk eller renner vekk. Her brukes det samme ordet om sammenhengskraften som eroderer.

I Midtøsten ønsker Sat-7 å mobilisere ungdom til å skape «sammenhengskraft» der de bor. Det kan faktisk redde verden!

Dokumentarserie Ungdom som endringsagenter

Bildet er fra produksjonen av en dokumentar-serie om ungdommer som har engasjert seg i sitt lokalsamfunn. Foto: Sat-7.

I kjølvannet av den arabiske våren har nemlig befolkningen i Midtøsten i stor grad mistet tiltro til myndighetene og til hverandre. Mange har også mistet troen på at det er mulig med demokratiske endringer i samfunnet.

I prosjektet “Ungdom som endringsagenter i samfunnet” ønsker Sat-7 å bruke ungdom til å være positive aktører for sosial endring.

Mangfold, personlig ansvar og kreativ selvutfoldelse.

Ungdommer inviteres til å bli med på kurs og samlinger for å lære om for eksempel fotojournalistikk, film, menneskerettigheter og entreprenørskap. De oppfordres til å dokumentere historier om unge mennesker som gjør en forskjell med video og bilder. For eksempel ble tretten eksempler på miljøvernprosjekter dokumentert og delt. Prosjektet produserer og sender også serier, dokumentarer og debattprogrammer.

Ved å løfte fram verdien av mangfold, åpne for kreativ selvutfoldelse og oppmuntre til å ta personlig ansvar kan ungdommene bli bevisst på betydningen av å styrke samholdet i samfunnet de lever i, våge å ta opp spørsmål om urettferdighet og få et mer optimistisk syn på framtida og sine egne muligheter. Ungdommene får erfare at det betyr noe når de engasjerer seg og at det er mulig å skape forandring slik at verden blir bedre for alle.

Målet er å bruke sosial samhørighet som et middel til å takle utbredt fortvilelse og apati blant ungdom i Midtøsten. Prosjektet har base i Egypt, men siden Sat-7’s programmer når mennesker i hele Midtøsten og Nord-Afrika vil veldig mange ungdommer kunne bli nådd. Prosjektet får også støtte fra Norad.

Den kristne arabiske TV-kanalen SAT-7 er en profesjonell medieaktør. Alle programmene er produsert av og for Midtøstens befolkning og er kulturelt relevante, religiøst og politisk sensitive. Sendingene er fordelt på flere kanaler og går hele døgnet på arabisk, tyrkisk og farsi. Programtilbudet er variert med filmer, dokumentarer, gudstjenester, talk-shows, spesialprogram for kvinner, egne program for ungdom, egen stasjon for barn, skolefaglig undervisning for flyktningbarn m.m. I Midtøsten og Nord-Afrika har over 90 prosent av befolkningen tilgang til satellitt-TV. Over 23 millioner seere følger SAT-7-sendingene regelmessig. Foto: Maria Indrøy Risanger

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

Er det håp for «Sunan» og «Marvin»?

Kirken kjemper for trygghet, håp og framtid for barn i Thailand.

Tekst: Margrethe Reve Brandsæter, «pendler-misjonær» til Thailand

Da jeg var i Thailand i oktober jobbet jeg en del dager i Lovsangshjemmet barnehage fordi de trengte noen ekstra på jobb der i den perioden.

En liten gutt har satt seg helt fast i hjertet mitt. Vi kan kalle ham «Sunan». I barnehagen hadde jeg lagt merke til at han alltid sitter helt stille, han smiler ikke og gråter ikke, bare ser. Han kan ikke gå enda, men har allerede lært seg at det er best å være usynlig. Når det er hviletid legger han seg bare ned og drikker grådig av melkeflasken som blir gitt han. Han ser på meg og drikker, lukker øynene og sovner.

Flere av barna i dette nabolaget er født i fengsel. Flere har mistet foreldrene i død, narkotika eller andre årsaker. Når de kommer til barnehagen, de yngste bare noen måneder gamle, er det ofte med et ødelagt indre. Følelsene er blokkert, og det kan gå lang tid før det første smilet eller den første tåren kommer smygende. Slik er det med denne lille gutten.

Jeg var også med på hjemmebesøk hos en del av barna på Lovsanghjemmet barnehage for å se hvordan de bor, hvordan de har det og om familiene trenger mer oppfølging. Hos mange går det greit, men hos noen er det svært vanskelig.

Da vi skulle gå på besøk til Sunans familie forstod jeg at her har jeg vært mange ganger før. Vi blir møtt av en gutt som jeg kjenner godt. Marvin gikk i barnehagen da han var yngre, men er nå 10 år.

De bor i ei toetasjes rønne. Faren er forsvunnet for lenge siden og moren er alt annet enn en omsorgsperson. Tung rusmisbruker som hun er, har hun overlatt omsorgen til de andre i huset som måtte ha et forhold til sønnen. Ingen har oversikt over alle som er stuet sammen på få kvadratmeter, men de fleste er sannsynligvis mer eller mindre i slekt med hverandre. Tanten og storesøster er de som bryr seg mest om Marvin. Storesøster ble gravid samtidig med moren. Marvin var derfor onkel til et av de andre barna i barnehagen allerede som barnehagegutt. De lever i et tungt belastet narkoreir hver eneste ettermiddag, hver eneste natt og hver eneste helg.

Nå er de ni barn i huset. Storesøsteren til Marvin har fått til sammen sju barn og ett av dem er Sunan. Med årene er også hun blitt tung rusmisbruker.
Hun klarer ikke å sitte stille og hun ser oss ikke i øynene. Her er det ingenting å hente for disse små barna. De bare overlever.

Bydelen Klong Toey som ligger delvis under en seksfelts motorvei og med et jernbanespor rett gjennom bebyggelsen, er preget av narkotika, kriminalitet og mafiavirksomhet. Foto: Silje Løvdal

Kirken gir trygghet og omsorg

Lovsangshjemmet barnehage er en lys oase som gir næringsrik kost, god hygiene og fremfor alt varme hender og trygge fang. Barna blir møtt av voksne som bryr seg, som ber for dem og viser dem Guds kjærlighet som er lik for alle. Det kan faktisk bety en stor forskjell for barn som Sunan. Det er mange eksempler på at barn som har gått på Lovsangshjemmet har klart å fullføre skolegang og skape seg et bedre liv. Nå ser det ut som om storebroren til Sunan, Marvin, kan bli en av dem.

Da jeg gikk på gudstjeneste i Immanuel kirke møtte jeg nemlig Marvin og kameratene hans igjen. De er fem gutter som pleier å komme til gudstjenesten sammen, selv om ingen voksne fra familiene deres kommer. Guds kjærlighet husker de fra Lovsangshjemmet og den vil de ha mer av. Her blir de sett, og etter gudstjenesten får de også et måltid mat.

I kirken er det voksne som bryr seg om Marvin og de andre guttene. Og de får alltid et godt måltid mat. Foto: Silje Løvdal

Det er fantastisk at vi kan få være med på å hjelpe disse guttene med å finne en annen vei i livet enn foreldrene deres har valgt. En av guttene fikk nylig lov å la seg døpe. Foreldrene er buddhister, men de så hvor mye dette betydde for gutten.

Dypest sett handler det om kjernen i det kristne budskapet. Om menneskeverdet. At hver og en som Gud har skapt har uendelig verdi. Ikke en milliard kroner, men en uendelig verdi, og Jesus utfordrer hver av oss å verne om denne verdien, fordi han elsker hver enkelt.

I Lovsangshjemmet barnehage blir barna vasket og stelt, de får spise og sove. Men noe av det viktigste er at de får leke! Foto: Maria Indrøy Risanger

Takk for at dere står sammen med barn og unge i Thailand og sammen med den thailandske kirken med å ta vare på sårbare barn. Dette er blant annet veldig viktig for å forebygge menneskehandel, som er et stort problem i Thailand. Fordi barns verdi skal ikke måles i slavepenger, men i Guds egen valuta – nemlig det uendelige menneskeverdet.

Linker til ressurser
(linkene vil bli aktive etter hvert som materiell er klart til å legges ut)

Andre land

Ønsker du informasjon, bilder til spleis eller sosiale medier eller ferdig formulerte forbønnsemner fra et annet land enn de du allerede finner her? Ta kontakt med Stina Neergård på e-post stinane@nms.no

Her kan du opprette en innsamling på spleis i anledning aksjonen Sammen som kirke i hele verden.

NMSU DELE-GUDSTJENESTE

Her finner du NMSU sin flotte DELE-gudstjeneste. Perfekt for familier.

Som menighet får dere et unikt TILBUD på Delegudstjenesten ved påmelding til aksjonen «SAMMEN SOM KIRKE I HELE VERDEN»!

Delegudstjenesten er en gudstjenesteressurs for barn og unge med fokus på misjon! Den passer veldig bra å bruke under «sammen som kirke i hele verden».

Alle menigheter som melder seg på Sammen som kirke i hele verden får tilsendt en rabattkode som gir 200 kr i rabatt på delegudstjeneste-pakken. Altså: Førpris 499, NÅ 299!

Snarveier

Kan troen få blomstre i engelske landsbyer?

Fra babysang til lovsangsgym

”Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyte.” (Salmene 150,4)

Tapitas vitnesbyrd

Barn skal ikke sulte!

Atten av bøkene i Det gamle testamente er ferdig oversatt til fulani, tjueen gjenstår

Vi trenger å høre sammen!

Er det håp for «Sunan» og «Marvin»?

Andre land

NMSU DELE-GUDSTJENESTE

”Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.”
(Salmene 150,4)