Misjonsglød i 100 år i Karasjok

– Til lykke med jubileet. Det er utrolig hva dere kan stelle i stand, sa landsstyremedlem Anne Therese Seppola da hun hilste forsamlingen.

Seppola er leder for områdeutvalget for NMS i Finnmark. Hun hilste spesielt til de to nåværende ildsjelene i foreningen i Karasjok, Kari Balto og Gunhild Paulsen.

Stolt historie

Da misjonsforeningen ble startet i Karasjok i 1920, var det stor misjonsinteresse i indre Finnmark. Det var ikke bare ytremisjonen som folk var opptatt av. Derfor ble den nystartede foreningen meldt inn i både NMS og Samemisjonen. Men siden 2015 har det vært en ren NMS-forening.

Foreningen ble startet 9. juni 1920. 100 årsfesten ble avviklet 26. september 2020.

Fylte stuene

Kari Balto, som kom til Karasjok for 60 år siden, minnes godt hvordan det var da foreningen hadde sine møter rundt om i hjemme.

– Guds ånd fylte stua, kjøkkenet og gangene. Vi fikk glimt fra misjonsarbeidet i form av lysbilder. Vi hadde besøk av misjonærer, som delta historier og viste klær fra misjonsmarken Det betydde mye, sa Kari Balto under misjonsfesten. Hun nevnte også det store engasjementet det var for å samle inn penger til misjonen. Misjonsbasarene på Den samiske ungdomsskole (Senere Den samiske folkehøgskolen) fylte hele gymsalen.

Men utlodninger og innsamlinger var ikke det viktigste:

– Det viktigste er å møtes i Guds navn, at Den hellige ånd fyller stua, at vi får synge og lovprise Gud og at vi får be for og med hverandre for misjonsarbeidet, slik at folk får høre Guds ord, sa hun.

Samling med god mat

Inger Marie Guttorm fra Karasjok er datter at Gunhild Paulen, og dermed har hun vokst opp med misjonsforeningens arbeid: Hun uttrykte at hun har vært heldig som fikk høre Guds ord allerede fra barndommen, og hun husker godt hvor god mat det ble servert når foreningen hadde sine møter.

– Jeg husker ikke lenger hva som ble sagt i møtene, men det som jeg kjente, var Guds nærvær, sa Inger Marie.

Hun gav også til kjenne at foreningens arbeid hadde gitt frukt på den måten at hun selv i voksen alder har vært misjonær i Russland.

Ekte misjonær

Blant de drøyt 35 som var til stede på misjonsfesten, var også Knut Hallen, tidligere Thailand-misjonær og nåværende leder for Samarbeidsrådet for menighet og misjon. At man endelig fikk besøk av en «ekte misjonær» falt i god jord i Karasjok.

I sin hilsen til den festkledde forsamlingen, sa Knut Hallen blant annet:

– Alle kulturer må få gjøre evangeliet til sitt eget, slik at de selv fortsetter arbeidet som er startet av misjonærene. Dette er i prosess som kirken i Thailand opplever. Nå er det generelt behov for færre misjonærer enn den gang jeg var utsendt. Grunnen er at det er blitt flere selvstendige nasjonale kirker. Men det er samtidig viktig å presisere at internasjonalt samarbeid fortsatt er viktig, og at vi er avhengig av hverandre, akkurat slik som apostelen Paulus sier når han snakker om Guds menighet som en kropp med mange deler. Oppdraget er det samme, men kanskje må vi tenke litt nytt om våre ulike roller, sa Knut Hallen.

Serverte bidus

Som seg hør og bør når det er fest i samiske områder, ble det servert bidus på jubileumsfesten. Bidus er en kjøttsuppe som er vært populært i disse deler av landet.

Men det var ikke bare serveringen som var tradisjonell på festen. Det var både preken, misjonsinformasjon og sosialt samvær under festen – slik det alltid er når misjonsfolk kommer sammen i Karasjok.

Kvelden ble også avsluttet på tradisjonell måte, ved at forsamlingen ba Herrens bønn sammen – på det språk de kjenner best, enten norsk eller samisk.