Reisebrev fra nord
Det er NMSUs ungdomsforening Lysglimt og Blå Kors Motorklubb som samles der. Hver andre fredag har de felles klubbkveld og klubben er så populær at de må ha påmelding!
Aktivitetene som foregår en time fra klokken 18.30 er mekking, hobbyarbeid, miniatyrskyting, kjøring med ATV, bordtennis og biljard. Når klokka nærmer seg halv åtte, ryddes spill og hobbyartikler bort og bord og stoler settes fram. Da er det samlingsstund og denne kvelden får de se bilder og høre fra Mali og hverdagen til en jente. Det som fortelles engasjerer barna på klubben. Ivrige rekker de opp hånda, stiller spørsmål og svarer på spørsmål. Samlingsstunden som har vart litt lengre enn den pleier, avsluttes med «Delefilmen» til NMSU og bønn – og barna er fremdeles like rolige og konsentrerte. Jeg er imponert og berørt av den store flokken barn som er så lydhøre.
Se «Delefilmen» i vinduet under:
Neste post på programmet er pizza og boller. Da er det ikke like stille i lokalet, men når måltidet er over, er det igjen stillheten som råder. Det er loddtrekning, og alle vinner. Kvelden avsluttes med fri lek inne og ute før barna skal hjem i halv ni-tiden.
I pausen fikk jeg et spørsmål fra ei av jentene.
– Hvor er du egentlig bor?
– Jeg bor i nærheten av Oslo, svarte jeg.
– Oi, har du reist så langt for å besøke oss, så kult, kom det fra jenta.
I 1960 var det en annen som var på besøk i Sørreisa. Det var Aksel Aarhaug fra Bardu, men bosatt på Østlandet og misjonær i Kamerun i perioder fra 1950-1970. Han startet opp ungdomsforeningen Lysglimt i 1960. Flere av de jeg traff i løpet av dagene i Sørreisa, kunne fortelle at de hadde vært med i ungdomsforeningen fra starten av. De husket spesielt godt at det var innsamling til de spedalske på Ngaoubela i Tibati og for 25 øre kunne en spedalsk få behandling. Det gjorde inntrykk!
På slutten av 70-tallet overtok Per Erik og Solveig Mathiesen ledelsen av foreningen og samlet barn og unge i hjemmet deres, helt til det ble for trangt! Og fra 1990 har foreningen hatt felles klubbkveld med Blå Kors sin Motorklubb. Det ble en vinn-vinn-løsning både med hensyn til bredden av aktivitetstilbud og antall voksenledere.
Solveig og mannen er fremdeles med som ledere. Solveig forteller at det er mange som bærer foreningen i bønn. – det er trygt og godt, de fleste barna kommer fra ikke kristne hjem og mange av de voksne er kirkeuvante, så det er som en stor misjonsmark her, sier Solveig og ser utover den store forsamlingen på forsamlingshuset i Sørreisa.
Flott hilsen fra Sofie på oppslagstavlen.
KLUBBREGLER: På oppslagstavlen henger klubbreglene.