Gud tåler vår klage
Etter oppstandelsen fikk disiplene et nytt syn på det som hadde hendt tidligere. Møtet med den levende Jesus gav en ny forsåelse også av det vonde de hadde vært vitne til.
To disipler på vandring påskedag om kvelden hadde en vond påskefortelling med seg. De fortalte den til Jesus, som kom bort til dem gikk sammen med dem uten at de kjente ham igjen. De fortalte: «Jesus fra Nasaret var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket. Men overprestene og rådsherrene utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel!»
Jesus gav dem en kort, men annerledes og bedre fortelling om det som hadde hendt. Den rakk lenger enn til død og grav: «Messias måtte lide dette og så gå inn til sin herlighet.»
Lidelsen var der, og den måtte være der, men den vegen Jesus gikk, førte til Guds herlighet. Da Jesus nå gav dem hele fortellingen, ble mye annerledes.
«Vi så hans herlighet,» heter det i Johannesevangeliet – disiplene så den når Jesus gjorde tegn og under, de så den også i hans lidelse og død.
Midt i dagene er det ikke alltid lett å forstå det som skjer med oss og verden rundt oss. Noen dager faller det naturlig å si: «Kjære Gud, jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått».
Slik er det ikke alltid, mange har tunge dager, kanskje særlig nå. Da får vi heller si: «Kjære Gud, jeg har det vondt. Hjelp meg å bære det livet jeg har fått.»
Gud tåler vår klage.
Vi får be i Jesu navn – i den korsfestede og oppstandne Jesu navn. For hans skyld får vi be med frimodighet.
Fortellingen om Jesus viser at det var mere med hans liv enn en kunne se og forstå underveis. Fortellingen om Jesus ble rett først da oppstandelsen kom med.
Fortellingen om oss blir rett først når vi får med det håpet vi er kalt til. En dag skal vi se tilbake på det hele – da skal vi se at vi ble båret framover, også gjennom de tyngste dagene.
Det gir trøst underveis. I en sang har Sigvart Engeset satt ord på dette slik: «Synes så en dag være særlig tung og slem, den fører meg dog nærmere mitt hjem.»
Vi leser fra Peters 1. brev:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen.
Amen.