På eventyr med Jesus

Jeg håpte dette ville bli en opplevelse for livet, men var redd jeg hadde sagt for mye da jeg ble sitert på trykk i Misjonstidende. Som reiseledere hadde jeg og Akhona Mkize planlagt turen så godt vi kunne, fra hver får side, men vi var begge spente på hvordan resultatet ville bli. Ingen av oss hadde mye oppussingskompetanse og til syvende og sist ante vi ikke hvordan samarbeidet kom til å fungere. Heldigvis hadde vi Øyvind Knutsen, fra dugnadsgjengen på Havglimt og Atle Moe, tidligere Etiopia-misjonær, med på laget. Sammen utfylte de oss som ledere for dugnadsarbeidet og vi fikk snart oppdage at en bedre sammensatt gruppe kunne vi ikke ha ønsket oss. Allerede andre dag var det som om hver enkelt hadde funnet sin plass – Use Your Talents i praksis. Bjørn Staurland ble lagersjef og Pastor Eric fra ELCSA fordelte arbeiderne. Til tross for små frustrasjoner underveis, var det latteren og humoren, samholdet og optimismen som preget samværet. Paralleller ble trukket til templet i Jerusalem som ble gjenoppreist, og det føltes som om vi var med på noe større enn vi selv forstod.

Vi ankom King Shaka Airport i Durban en time før solnedgang. Biskop Myaka hadde tatt seg fri fra viktig møter for å møte opp på flyplassen og ta imot oss. Akhona sørget for at det ble gruppebilde på flyplassen, et av mange gruppebilder knyttet til mange gode minner; gruppebilde utenfor administrasjonsbygget som skulle pusses opp, gruppebildet foran kirken i Umphumulo etter en flott gudstjeneste med sangen som zuluene er kjent for, gruppebilde ved graven til NMS sin første misjonær Schreuder som minnet oss om at Sør-Afrika var NMS sin første kjærlighet, gruppebildet på siste dugnadsdag med hele arbeidslaget ved en takknemlig og litt vemodig farvel, gruppebilde foran innvielse av kirken i en av townshipene (forstedene) i Durban.

Boforholdene var ganske enkle på Umphumulo og vi kom frem etter mørkets frembrudd. I tillegg er det mangel på strøm i Sør-Afrika og hver dag var strømmen borte i cirka to timer om gangen. Wifi-nettet var ikke beregnet på så mange brukere, men tross enkle kår, var humøret på topp. På kjøkkenet sørget fire humørfylte damer for at vi fikk god mat morgen, lunsj og middag. I tillegg fraktet de te, kaffe og noe attåt på pickup-lasteplanet slik at vi skulle slippe å gå ned til kafeteriaen under dugnadsøktene.

Fra første dag arbeidet vi side om side, gjengen fra NMS og frivillige fra menigheten og nærområdet i Umphumulo. Ryktet spredte seg raskt om at en gjeng fra Norge hadde tatt turen fra Nord i Europa til Sør i Afrika for å være med å pusse opp det teologiske seminaret. Oppmøtet første dag var overveldende. Vi startet med bønn. Biskop Myaka og Asbjørn ledet oss i bønn på hvert sitt språk. Fadervår ble en fast avslutning, norsk og zulu om hverandre.

Rommene var fulle av geitemøkk og urinstanken lukten var stram, men en humørfylt gjeng gikk likevel løs på oppgavene med liv og lyst. Verktøyet strakk ikke til og vi måtte ut å handle flere hammere og flere spader med en gang. Rørlegger Arnfinn gikk løs på toalettene sammen med et par hjelpere og i løpet av uken var ikke bare ett, men tre toaletter satt i stand. I løpet av uken forsvant den stramme lukten også. Administrasjonsbygningen og et bygg med klasserom var malt både utvendig og innvendig. Taket var tett, dørene hele, taket reparert og malt, låsene fikset, biblioteket og dørene ble låsbare. Biblioteket utvidet med en dobbeltdør inn til siderommet.

Hvem skulle vel tro at vi skulle komme i havn? Bare litt malingsarbeid gjenstår før første gruppe med studenter kan komme i juli. Disse skal ordineres etter et semester. Hittil har de hatt fjernundervisning/nettstudier, men nå kan de avslutte studiet samlet som gruppe på Umphumulo igjen.

Fadervår ble en fast avslutning, norsk og zulu om hverandre. Allerede andre dag var det som om hver enkelt hadde funnet sin plass – Use Your Talents i praksis. Bjørn ble lagersjef og Pastor Eric fordelte arbeiderne.

Tilbake i Norge er jeg ikke i tvil om at Gud har hatt en finger med i spillet, slik det ble gjentatt av flere mens vi var i Sør-Afrika. Ingen kunne satt sammen en bedre gjeng en dette. Det er sjelden jeg blir så glad i en gruppe mennesker på så kort tid. Veien kom oss i møte og det ble en opplevelse for livet. For å bruke Øyvind Knutsen sine ord: «Vi har vært på eventyr med Jesus».

Under kan du se et knippe bilder fra turen.