Misjonsmesse året rundt
– Når begynte du tenke på misjonsmessen 2020? Vi spør Bodil Buer (49) i Aremark i Østfold.
– Det skjedde i det vi gikk ut fra messen i 2019 det, sier Bodil. Og sånn er det for henne – det er misjonsmesse mer eller mindre året rundt.
Inn med morsmelka
Hvordan ble det sånn?
– Jeg har jo vært med i kvinneforening fra jeg var barn da, sier Bodil. – Det var bl.a. møter hos søstrene Arebekken (Margrethe var misjonær på Madagaskar 1932-1958). Da var det om å gjøre å sitte pent og ikke søle, minnes Bodil med et smil. På den måten kom misjon «inn med morsmelka».
Alle kan bidra
I mange år nå har Bodil vært en av drivkreftene bak misjonsmessen i Aremark.
– Hva er det som er så bra med misjonsmesser?
– Jeg liker at vi får inn penger sånn at vi kan hjelpe andre, og jeg liker det sosiale. Og så er det fint at når det er misjonsmesse kan alle bidra med det de er gode på. Jeg liker meg ikke på talerstolen, men jeg strikker, baker, lager kort og sånne ting. Andre leder og holder i organiseringen. – Av og til må en selvsagt gjøre noe av plikt også, men når man gjør noe man kan og har lyst til, blir man mer produktiv, sier Bodil.
For alle generasjoner
I forberedelsene til messen er alle generasjoner med. Bodil og hennes mor samarbeider f.eks. om diverse strikkeplagg til barn og voksne. Begge gjør den delen av jobben de er best på. Og hvis Bodil har garn «til overs» utfordrer hun gjerne datteren på 21 til å strikke et plagg også. En lørdag rett før messen samles ellers små og store for å lage ting sammen. – Det blir kanskje ikke det største økonomiske overskuddet av det som lages den dagen, men mange aremarkinger får et eierskap til misjonsmessen på den måten.
Korona-våren
– I den korona-tiden vi har vært inne i nå, tror jeg mange har hatt nok med seg selv, sier Bodil. Og med korona i landet, jobb i helsevesenet og russ i huset har ikke våren 2020 vært helt vanlig for Bodil heller. – Men å lage kort er terapi for meg, så det har da blitt en del av det så langt i år også. Det er i grunnen hjelp til selvhjelp.
Når messedagen kommer i Aremark en mandagskveld i november er det mer regel enn unntak at det er stappfullt i det flotte menighetshuset. Bak diskene er den tidligere kunst- og håndverkslæreren, barneforeningen, misjonsforenings-medlemmene og «hvem-som-helst» fra bygda. På scenen er barnekoret Gledessprederne og andre i aksjon. Og i salen bokstavelig talt vrimler det av kjøpelystne aremarkinger. På messen i 2019 fikk de inn ca 125 000 kr. Det er jo «ikke verst» i ei bygd i indre Østfold med 1325 innbyggere, eller hva?