Misjon – fra skam til stolthet

Dette debattinnlegget ble først publisert i Vårt Land.

Misjonsorganisasjonene i Samarbeid menighet og misjon (SMM) ser at misjonshistorien har ulike nyanser, det er mye vi tenker annerledes om i dag enn tidligere. Fortsatt forbinder noen misjon med kulturimperialisme eller tvang til tro. Ordet «misjonerende» kan brukes om noen som mener de har hele sannheten og er påtrengende. Derfor er det viktig å erkjenne at det har skjedd gale ting i misjonens/kirkens navn. Men som avtroppende NORME-leder Hans-Aage Gravås nylig formulerte det: «Våre feil i fortiden må ikke føre til handlingslammelse, men korrigert handling».

For misjonsorganisasjonene er det viktig med en kultursensitiv refleksjon rundt forholdet mellom kristen tro og kulturer. Samtidig som vi ønsker å utfordre kulturer blant annet på likeverd mellom kjønn og menneskeverd for sårbare grupper.

Det kan være utfordrende å formidle noe som er sannhet for noen. Da kan det være klargjørende å skjelne mellom det å «ha funnet Sannheten og alle svar» og det å peke på han som sier om seg selv at han er «Veien, sannheten og livet». Kirke og misjon vil peke på den kilde vi har fått overlevert samtidig som en inviterer seg selv og andre til å selv å søke sannheten.

Kan ikke folk få tro på hva de vil? Jo, det er nettopp det de får ved at de får kunnskap om en tro som de ellers ikke ville visst noe om. Misjon er å gi mennesker et valg, samtidig er det noen andre positive elementer som har vært underkommunisert. Det kan påvises en sammenheng mellom protestantisk misjon og bl.a. bedre helse, utdanning, sosiale reformer, økonomisk utvikling og demokrati. (SMMs daglige leder Knut Hallen om Dr. Robert Woodberrys prisbelønte forskning).

Det er heller ikke lenger «det kristne vesten mot resten». 2/3 av verdens kristne kommer fra det globale Sør. Misjon i dag går fra alle steder til alle. Jfr. Kristne migranter og misjonærer som kommer til Norge i dag fra Brasil og Etiopia. Vi må i det hele tenke ganske nytt om hva misjon er.

Hvorfor er misjon viktig?

Kirke og misjon er genuint bærere av troen på Jesus! Hva gir Jesus til verden? Tro, håp og kjærlighet. Rettferdighet, forsoning og tilgivelse. Menneskeverd og likeverd. Dette er vi sendt med. Ikke som bedrevitere. Men fordi vi trenger alt dette selv, som sammensatte og sårbare mennesker. Vi har selv fått evangeliet i ord og handling, det gir vi videre.

Den norske kirkes øverste organ bekreftet i forrige uke en helhetlig forståelse av misjon som kirkens globale oppdrag hvor både diakoni og forkynnelse til tro og dåp henger sammen. Med vedtaket om å styrke «kirkebyggende arbeid i søsterkirkene» utfordres vi på det genuine. Det vi som kirke og misjon kan bidra med, som ingen andre kan.

Tilhørighet og utfordring i dåpen

Den norske kirke satser på å løfte dåpstallene. Dåpen løftes som grunnlag både for den dypeste tilhørighet og for hvert menneskes sendelse (missio):

den døpte tilhører en lokal menighet og samtidig et verdensvidt fellesskap, hvor Jesus Kristus knytter oss sammen med alle kristne. Alle døpte er sendt for å forkynne evangeliet i ord og handling og har medansvar for kirkens oppdrag i verden.

Dette er kjernen i en av vår folkekirkes store utfordringer fremover: Hvordan ta både Gud og mennesker på alvor? Da må Jesu utfordrende kall til å dele fortsatt lyde.

Misjonsorganisasjonene er stolte over det arbeidet som drives i samarbeid med lokale partnere og det gjøres med en «kultur sensitiv» tilnærming. Vi ønsker å bidra til å frigjøre mennesker i hele livets bredde. Vi søker å være foregangsorganisasjoner på å dele troen på Jesus i ulike settinger. Vi kjemper mot urettferdighet, forfølgelser, gir rettsvern og løfter sårbare grupper. Gjennom SMM ønsker vi å dele denne stoltheten og har løftet frem «Skapt-Døpt-Sendt» som en grunnleggende kristen identitet.

Èn kirke ett oppdrag

I tillegg til den «kirkebyggende dimensjonen» vedtok Kirkemøte å styrke to andre sider ved «det globale oppdraget»: Økumenisk, tverrkirkelig samarbeid òg sammenhengen mellom globalt og lokalt:

Den verdensvide kirken er til stede i den lokale menigheten ved Guds nærvær, og ved at de troende kommer fra ulike deler av verden. Kristne migranter styrker det kristne nærværet i dagens Norge, og sammen med dem og alle kirker og kristne i Norge, utfører Den norske kirke sitt misjonsoppdrag både lokalt, nasjonalt og globalt.

Åpenheten majoritetskirken signaliserer ved å stå sammen med alle kristne i det store oppdraget er flott. Dette utfordrer oss til å finne veier sammen så vi totalt styrker «Kristus-nærværet» i ulike kulturer og miljø. Misjonsorganisasjonene i SMM har opptil 180 års erfaring med flerkulturelt samarbeid og bidrar gjerne som medvandrere og brobyggere – også i eget land.

Hvem har ballen nå?

«Dnks globale oppdrag» forplikter Dnk og er en solid plattform for utvidet og fornyet globalt engasjement. Misjonsorganisasjonene i forpliktende samarbeid med Dnk ønsker at vi sammen følger opp dette. Vi representerer et mangfoldig og faglig kompetent nettverk som samarbeider med søsterkirker og lokale partnere i over 40 land. Sammen med Kirkens Nødhjelp ønsker vi å være de to globale søylene i alle menigheter i Dnk.

Gjennom menighetens misjonsavtale er det potensiale til å engasjere større deler av menigheten i det globale oppdraget og være stolt av det. SMM-organisasjonene har gryteklare ressurser til å «forsterke de globale perspektivene i dåps- og trosopplæringen». Dagens digitale virkelighet gir oss uante muligheter til å «utforske muligheter for gudstjenestefellesskap med søsterkirker» og «feire gudstjenester hvor liturgier, bønner,

salmer, kunst og kultur knytter menigheten sammen med det verdensvide gudstjenestefelleskapet», slik Kirkemøtet ber om.

Helge S. Gaard, leder SMM-rådet
På vegne av SMM-organisasjonene