Julehilsen
Dette er refrenget fra en av våre nyere julesanger, og er skrevet til Soul Children-korene. Med en datter som synger i Steinkjer Soul Children har jeg hørt den mange ganger nå i løpet av adventstiden. Hvert år er det akkurat som om en ny julesang fester seg litt ekstra, og i år er det altså denne som har blitt mitt julevers.
Hvorfor er det slik at noen sangstrofer fester seg litt ekstra? Kanskje det har noe med tryggheten i at vi faktisk minnes noe som skjer om igjen, og om igjen? At vi kan hvile i en tradisjon som gir håp, trygghet og forutsigbarhet. For jula er fylt av tradisjoner som omslutter oss, og de vi bryr oss om.
Alle disse tradisjonene begynte da helt enkelt i en stall. En enkelhet mange av oss nok kan kjenne på at vi lengter tilbake til. Tenk å bare kunne sitte ved krybben uten å tenke på baking, julegaver, selskaper og forventningspress! Å bare sitte der å føle på den omsorgen Gud gir, og la verden gå sin gang uten å føle at man må henge med på den karusellen.
Jeg håper dere alle nå i jula kan legge fra dere alle «bør» og «må», og bare kjenne på den enkelheten som er grunnlaget for høytiden. Jeg håper at dere alle i løpet av jula klarer å la dere omslutte av Guds store under, og la dere omslutte av en omsorg som blir vist oss om igjen, og om igjen.
En riktig god jul!
Historien er gammel, vi har hørt den gang på gang
– om hyrder, og visemenn og himmelsk englesang.
Det skjedde i de dager, det skjer om og om igjen
– at han som skapte jorda, viser omsorg for den.
En bro ble til mellom himmel og jord, et viktig møte ble satt.
Skaper kom som et lite barn, den første julenatt.
Historien er gammel, vi har hørt den gang på gang
– om hyrder, og visemenn og himmelsk englesang.
Det skjedde i de dager, det skjer om og om igjen
– at han som skapte jorda, viser omsorg for den.
En stall, en krybbe – et lei av strå, her lar han underet skje.
Ja, helt uten kongelig prakt og glans – så enkelt hendte det!
Historien er gammel, vi har hørt den gang på gang
– om hyrder, og visemenn og himmelsk englesang.
Det skjedde i de dager, det skjer om og om igjen
– at han som skapte jorda, viser omsorg for den.
Et barn som fødes en stjerneklar natt og binder hellige bånd,
det gjør at vi fortsatt kan bli berørt av Herrens skaperhånd.
Historien er gammel, vi har hørt den gang på gang
– om hyrder, og visemenn og himmelsk englesang.
Det skjedde i de dager, det skjer om og om igjen
– at han som skapte jorda, viser omsorg for den.
T: Elisabeth Aanje M: Ragnar Bjerkreim