Fra Bondeheimen til jordens ender
Da NMS og Verbum forlag skulle presentere boka «Haugearv og hyrdespor», skjedde det på Bondeheimen i Oslo. Hva var vel mer naturlig at en bok om bondesønnen fra Tune i Østfold skulle lanseres på det som tradisjonelt er samlingsted når norske bønder møtes i hovedstaden?
Stolt forfatter
Det var en stolt forfatter som kunne presentere sin nye bok i Kaffistova på Bondeheimen. Han forteller at han har jobbet med Hans Nielsen Hauge-boka i lang tid.
– I snart fem år har jeg jobbet med dette bokprosjektet. I løpet av disse årene har det vært både opp- og nedturer, men målet har hele tiden vært å dokumentere at det er en forbindelse mellom det Hans Nielsen Hauge stod for på begynnelsen av 1800-tallet og hyrdebevegelsen i den lutherske kirken på Madagaskar, sier Bakke, som trekker fram et utsagn fra tidligere generalsekretær i NMS, Kjetil Aano:
«Et lite norsk frø er blitt til et stor gassisk tre».
Mange av dem som fylte underetasjen på Kaffistova under presentasjonen, hadde selv oppholdt seg på Madagaskar i perioder av livet. Men det var også fagteologer og andre litteraturinteresserte som var møtt fram for å høre om den nye boka.
Maktovertakelse på Madagaskar
Størrelsen på det gassiske treet som Kjetil Aano snakker om, har kommet tydelig fram i dagene før boklanseringen. De siste ukene har store grupper demonstranter gått ut i gatene på Madagaskar og krevd at president Andry Rajoelina skulle gå av.
13. oktober kom meldingen om at presidenten hadde forlatt landet. Kort tid etter kom meldingen om at oberst Michael Randrianirina trer inn som leder av på Madagaskar.
– Det spesielle er at Michael Randrianirina er innviet «hyrde» i det som blir omtalt som «Soatanana-bevegelsen». Det er i denne bevegelsen vi finner spor som har likhetstrekk til det som Hans Nielsen Hauge stod for, sa Bakke da han innledet under bokpresentasjonen.
I arbeidet med «Haugearv og hyrdespor» har Bakke arbeidet med både norske og gassiske kilder. Han har bodd 35 år av sitt liv på Madagaskar, så han bærer med seg egne erfaringer om Hauge-innflytelsen i landet. Han har detaljert kunnskap om gassisk kirkeliv og kristentroens utbredelse i landet. Foruten at han har studert bøker og brev skrevet av Hans Nielsen Hauge, har han hatt tilgang til brev, dagbøker og artikler fra representanter for de to neste generasjonene i slektslinjen.
– Det er en klar familiær forbindelse mellom Hans Nielsen Hauge og sporene jeg har funnet på Madagaskar. Hauges sønn, Andreas Hauge ble ansatt som den første sekretæren i Det Norske Misjonsselskap i 1850. Hans datter, Anna Hauge, reiste sammen med sin mann Theodor Olsen til Madagaskar som misjonærer i 1891. Her jobbet de i Soatanana, stedet hvor hyrdebevegelsen oppstod, fortalte Bakke.
Ny forståelse
Under lanseringen deltok også en av Norges fremste kjennere av Hans Nielsen Hauge, Dag Kullerud. Han er ikke i tvil om at den nye boka kaster nytt lys over innflytelsen som Hans Nielsen Hauge har hatt.
– Jeg selv har jobbet mest med følgene av Hauges virksomhet i Norge. Disse har vært enorme. Han framstår som foregangsmannen for den norske lekmannskristendommen, som en innovativ næringslivsleder og som en mann som hadde et sterkt sosiale engasjement som grunnlag for sin virksomhet. Hans kamp mot kirkemakten i Norge, noe som blant annet førte til mange lange fengselsopphold, forteller klart at han var en mann som hadde klare meninger og klare mål, sier Kullerud, som selv har utgitt Hauge-biografien «Mannen som vekket Norge». Kullerud har også en lang karriere i norsk presse bak seg, blant annet i NRK, Aftenposten og Dagbladet.
– For meg var det svært interessant å lese om sporene etter Hauges arbeid på Madagaskar. Det er ikke tvil om at tankegangen hans også har slått rot her, sier Kullerud.
Gassisk musikk
I tillegg til verbale innslag fra Bakke og Kullerud, sørget Anders Rønningen for at et snev av gassisk kultur blandet seg med kaffesmaken på urnorske Kaffistova. Rønningen, som til daglig jobber i Norsk kulturskoleråd, spilte på det gassiske instrumentet valia. Rønningen har tidligere vært misjonær på Madagaskar.
Sammen kveld som «Haugearv og hyrdespor» ble presentert på Kaffistova, innledet Arild Bakke en stor turné der han vil bringe kunnskap om Hauge inn i ulike norske sammenhenger. Turneen ble innledet på bedehuset Hauges Minde i Rolvsøy i Østfold, hvor det var stor interesse for temaet og for å kjøpe boken. I løpet av de kommende månedene skal Bakke besøke 44 ulike arrangementer.