utellelige horder med små og store på Rømåssetra
Barnevogner, gåstaver og bæremeis – og sikkert biler som måtte stables tett på parkeringsplassen. Alle skulle fram! Alle husker hvor artig det var i fjor under Sommerfesten på Sjusjøen. Kl 13.30 prøvde alle å samle seg i ute-amfiet for å høre på David Andre Sands evne til å tryllbinde oss. Etter den artige trollingen ble det premieutdeling til alle som hadde nådd opp i seierspallen for de ulike konkurransene.
Folk i gule vester sto klare for å oppgavene: Styltegang er en kunst. Det er det også å kaste på ringspill eller med hestesko på en dårlig tilpassa stolpe! Og mens folk sto i kø, var nok hoppeslottet noe av det mest attraktive. Eller enda mer: Køen foran snekkeringa der Lions stilte med fjøler og verktøy, var stadig lang og artig.
Køer e
r artig når det venter noe godt der framme. Matkøen. Ti meter lang! Da betjeninga på Rømåsseter bar fram den sjette svære kringla, begynte de vel å tro at baksten kunne konkurrere med iskrem og brus! Her var det stor utvidelse av disk-funksjonen. Rømmegrauten var også en attraksjon!
Denne journalisten opplevde at i Brumundal var det vel knapt nok folk heime denne lørdagen. Det var seiersmuskler å oppdrive ved styrkeløft-bærina. En velvoksen pappa holdt ut i 2,42 minutter etter å ha stått og båret på strak arm bøtter som til sammen veide rundt fire liter. Kanskje er han fortsatt litt handikappa etter Familiedagen!
Jeg spurte hvor han kom fra? Og da svarte Tawfik – som han trodde var forventet: Fra Tyrkia! Nei, mer lokalt? …. fra Brumundal! Det ble sannelig premie på en brumundøl!.
Brumundal gjorde det stort også i snekkerboden, der folk fikk lage seg en krakk, eller ei verktøykiste. Lærerne – som for øvrig kom fra Lions – hadde trolig tatt med seg utstyr fra egen verktøykiste, for her var alt klarlagt. I noen brumundølske heim planlegges det nå nytt møblement, der trekrakkene trumfer skinnstolene!
Folk lette etter skyggefulle plasser, for nå var sommeren kommet til Sjusjøen enda en gang! Til og med ponniene på Rømåseter syntes de godt kunne holde labert tempo idet fireåringen fikk seg en etterlengtet tur innover veien. Hva mer skulle vi ha ønsket oss for denne fine familielørdagen?