Verdens største lutherske kirke etterlyser respekt og likeverdighet

Han etterlyser invitasjoner fra akademiske institusjoner og reell interesse for hva som ligger bak den enorme kirkeveksten til Den etiopiske evangeliske kirke Mekane Yesus.

Doktor Bruk Ayele er rektor på Mekane Yesus Seminary som ligger midt i millionbyen Addis Abeba. På dette seminaret er det omkring 3000 prestestudenter. Disse er på ulike studieprogram, helt opp til doktorgradsstudier.

Mekane Yesus-kirken er verdens største lutherske kirkesamfunn, med over elleve millioner medlemmer. Seminaret er hovedleverandør av prester til denne kirken.

– Jeg er ikke så opptatt av størrelsen på vårt seminar eller om vi er størst i verden. Det viktige for meg og vår skole, er at vi tilfredsstiller behovet til menighetene i kirken vår. Realiteten er at det i Mekane Yesus-kirken er stor prestemangel. Vi har 15 000 menigheter i kirken. Signalene fra disse menighetene, viser at 9000 menigheter mangler prester. Vi utdanner mange prester, men behovet er enda større, forteller dr. Bruk, som i november var på rundreise i Europa.

Savner invitasjoner

På denne rundturen har han vært med på samling for felleskapet av teologiske læresteder som utdanner prester i hele verden. Doktor Bruk opplever at det snakkes fint om hvor viktig samarbeid er og om at seminarene må gjøre seg nytt av hverandres styrker.

– Fra alle hold blir det snakket om at impulsene i dag går alle i alle retninger – at vi trenger utveksling mellom lærestedene. Det blir snakket om at lærere fra de ulike skolene må undervise hos hverandre, for på den måten å utnytte den samlede ressursen den lutherske kirken har.

– Opplever dere at dette fungerer? Blir du og andre prestelærere fra Etiopia invitert til presteskoler i Europa og USA?

Doktor Bruk blir stille. Han tenker seg nøye om før han besvarer spørsmålet. Det er tydelig at dette er en problemstilling som opptar ham. Han svelger før han åpner munnen.

– Nei. Vi blir aldri invitert til lutherske preseminarer. I min tid på Mekane Yesus Seminary tror jeg aldri at jeg en eneste gang har opplevd å få invitasjon til å holde teologiske forelesninger på presteskoler i Europa eller USA. Jeg kjenner heller ikke til at noen andre av mine kollegaer har fått slike invitasjoner.

– Hvordan tolker du det?

– Det er ganske enkelt å tolke det: At praten om faglig utveksling bare er tomme ord. Vi som utdanner prester til verdens største lutherske kirke, blir ikke sett som kvalifiserte til holde forelesninger for kommende prester i USA og Europa. Ennå er det slik at de vestlige utdanningsinstitusjonene føler seg overlegne oss. Det henger kanskje sammen med at vi står for en mer konservativ teologi enn de fleste kirkene i Europa. De europeiske kirkene ønsker ikke impulser fra oss og vår teologi, er konklusjonen til doktor Bruk.

VID vil samarbeide

Vebjørn Leonard Horsfjord er dekan på fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelige høgskole. Han forteller at han hadde svært gode møter med doktor Bruk under besøket i Stavanger. Horsfjord synes det er helt fint at hans etiopiske kollega slår på stortromma når han kritiserer europeiske og amerikanske utdanningsinstitusjoner. Han er heller ikke sikker på at det stemmer at teologiske lærere fra Etiopia aldri har vært invitert til å forelese på VID.

– Hvis det stemmer, må det skyldes tilfeldigheter. Vi har og har hatt mange phd.-studenter fra Mekane Yesus-kirken på vårt doktorgradsprogram. De er viktige ressurser i fagmiljøene våre.

– Er den svake representasjonen av etiopiske forelesere på VID noe du som dekan har tanker om å gjøre noe med?

– Vi har hatt flere gode møter med rektor på det teologiske seminaret i Addis Abeba og har planer om å fornye samarbeidsavtalen mellom dette seminaret (MYS) og VID. Mange av lærerne på MYS har sterke bånd til VID, og jeg synes det er naturlig at vi benytter oss mer av kompetansen deres. På VID har vi satset mye på å utvikle digital undervisning de siste årene. Det gir muligheter for samarbeid på tvers av kontinenter, også uten at vi alltid må gjøre lange reiser som belaster både budsjetter og miljøet.

– Har vestlige læreinstitusjoner noe å lære av den måten de afrikanske kirkene utdanner prester på?

– Ja, utvilsomt. Jeg tror mange vestlige kirker henter inspirasjon og innsikt fra afrikanske søsterkirker. Mange hos oss har for eksempel vært opptatt av å lære av hvordan Bibelen leses og brukes i en del afrikanske kirker. Respekten for den viktige rollen lekfolk spiller i kirkene, kan vi også lære av i en norsk sammenheng der vi ikke utdanner nok prester. Så må vi også anerkjenne at det er store forskjeller på kirkene våre. Ikke alt vi gjør i Norge passer i Etiopia, og ikke alt fra Etiopia fungerer i norske menigheter. Det handler også om gjensidig respekt.

Under besøket på VID fikk doktor Bruk også informasjon om en nyinngått samarbeidsavtale mellom VID og det teologiske fakultetet SALT på Madagaskar. Denne avtalen legger til rette for gjensidig utveksling av teologiske lærere mellom de to utdanningsinstitusjonene.

– Det er løfterikt at VID har inngått en slik avtale med SALT. Kan hende kan vi få til en tilsvarende ordning mellom MYS og VID, sier han.

Lær av vår tilbakegang

Men det er ikke bare som rektor og akademiker at doktor Bruk reagerer på holdningen hos vestlige kirker. Han er også en del av kirkeledelsen i Mekane Yesus-kirken. Her opplever han det samme som på Mekane Yesus Seminary.

– De lutherske kirkene i den vestlige verden er stort sett preget av tilbakegang. Derfor er det naturlig og riktig at de snakker om at kirkene må lære av hverandre for å stanse tilbakegangen. Men skjer det? spør han retorisk, og svarer selv på spørsmålet:

– Nei, det er ingen kirker fra den vestlige verden som er interessert i å lære av oss og hva vi gjør for å få framgang. Mange av de lutherske kirkene i Europa og USA er i realiteten døende. Likevel inviterer de seg med den største frimodighet til oss i Etiopia og vil gjerne undervise oss. Det er som om de sier: «Vi er en kirke som holder på å dø ut, vi er dyktige teologer og strateger. Vi kan gjerne komme og undervise dere», sier han ironisk.

Forklarer framgangen

Siden rektoren på det største teologiske seminaret i Etiopia ikke opplever at vestlige læreinstanser og kirker er reelt interessert i å høre hva som er nøkkelen til kirkeveksten i landet, gir NMS ham mulighet til å fortelle dette her:

– Det er menighetene som er nøkkelen. Det ligger i vårt DNA at vi vil dele evangeliet med andre. Alle menighetene har egne aksjoner der de formidler budskapet til omgivelsene. I tillegg er medlemmene svært opptatt av å fortelle andre om Jesus.

– Hvordan preger et slikt DNA menighetslivet?

– Menighetene er preget av et sterkt ønske om å komme nærmere Jesus. Fellesskapene er levende og vitale. Lekmannsinnslaget i menighetene er sterkt. Det er ikke slik at medlemmene bare er opptatt av hva den ordinerte presten forkynner. Nei, det allmenne prestedømmet er i funksjon i menighetene. Lekfolket er hovedårsaken til at kirken vokser.

– Hvordan opplever du gudstjenestene i vestlige kirker?

Igjen blir doktor Bruk stille. Han har vært på gudstjenester i mange lutherske kirker i Europa og USA. Han vurderer hva han skal si før han fyrer av det som må oppfattes som en kraftsalve.

– Jeg liker ikke å si det, men jeg opplever at formen er viktigere enn innholdet. Det avholdes seremonier, ikke gudstjenester. Jeg savner liv og vitalitet. Jeg mener at de vestlige kirkene har mye å lære av oss i Etiopia når det gjelder gudstjenester.

Beklager følelsen

Vi har forelagt kritikken fra doktor Bruk for Harald Hegstad, som er leder av Kirkerådet i Den norske kirke.

– Hva tenker du om at en i kirkeledelsen i verdens største lutherske kirke opplever at vestlige kirker ikke viser respekt for dem?

– Det er leit å høre at dr. Bruk har denne opplevelsen. Vi i Den norske kirke møter ledelsen i Mekane Yesus-kirken primært i forbindelse med møter i Kirkenes verdensråd og i Det lutherske verdensforbund. Fra vår side har vi inntrykk av at det er høy bevissthet omkring viljen til å lytte til og lære av kirkeledere fra Afrika i de økumeniske fellesskapene.  Under Det lutherske verdensforbunds generalforsamling i Krakow i september 2023 var dr. Bruk invitert til å holde et de tre av hovedforedragene.

–  Har Den norske kirke gjort forsøk på å lære av Mekane Yesus-kirken?

– Nidaros bispedømme har vennskapsavtale med en av synodene i Mekane Yesus-kirken. Sommeren 2023 besøkte presidenten, en rolle som kan sammenlignes med biskop i vår kirke, i denne synoden, Nidaros hvor han deltok på ulike samlinger og gudstjenester i bispedømmet. Ellers har mange menigheter i Den norske kirke hatt besøk av representanter fra Mekane Yesus-kirken i forbindelse med at de har misjonsavtale om å støtte Mekane Yesus-kirkens arbeid gjennom NMS, eller som gjester for Kirkens Nødhjelp som også samarbeider tett med denne kirken.  Slike besøk er fine anledninger til å lære, ikke bare om, men også av Mekane Yesus-kirken. Vi prøver å legge til rette for gjensidighet i misjonsavtalene, men den økonomiske ulikheten og de geografiske avstandene er utfordrende.

– Hva sier du til påstanden om at den manglende interessen for den etiopiske kirkeveksten henger sammen med at dette er en kirke som er mer teologisk konservativ enn for eksempel Den norske kirke?

– Kirkevekst er kompliserte prosesser som må forstås i sin kontekst og i sammenheng med generelle samfunnsendringer. Uansett tror jeg at vi i Norge har mye å lære av etiopiske kristnes frimodighet og tillit til Gud i alle ting.  Ved å fastholde et verdensbilde hvor Gud er en naturlig del av virkeligheten, kan de hjelpe oss som lever i en mer sekularisert hverdag å fastholde troen på en Gud som virker i verden, sier kirkerådsleder Hegstad.

Intern strid i Mekane Yesus

Når doktor Bruk kritiserer vestlige kirker og utdanningsinstitusjoner for manglende respekt for samarbeidsvilje, er realiteten at den kirken han er en del av, opplever sterke spenninger.

– Du er ganske hard i din kritikk av de vestlige kirkene. Men også i Mekane Yesus-kirken er det store spenninger. Helt nylig var det jo en konflikt som nesten førte til at kirkepresidenten, doktor Jonas, måtte ga av.

– Jeg ønsker ikke å skjønnmale forholdene i Mekane Yesus-kirken. Vi har ekstremt store spenninger. Dette gjelder først og fremst mellom etniske grupper. Vi opplever at kirkemedlemmer med ulik etnisk tilhørighet dreper hverandre. På seminaret har vi blitt nødt til å tilkalle politi for å ordne opp i en fysisk konflikt mellom studentgrupper. Dessverre er det slik at de ulike etniske gruppene er lært opp til å hate andre. Hver dag jobber vi for å bekjempe hatet, men det er ikke en enkel jobb. Akkurat nå er forholdet på seminaret rolig. Kanskje har vi klart å dempe hatet mellom folkegruppene.

Homofilistrid

– Men striden som holdt på å føre til at kirkepresidenten måtte gå, var vel ikke en etnisk konflikt. Var ikke det mer et oppgjør knyttet til homofili?

– Det stemmer. Men det var ikke et spørsmål om kirken skulle gå inn for likekjønnet ekteskap, men derimot om hvordan Mekane Yesus-kirken skal forholde seg til vestlige kirker som støtter en slik teologi. Ingen i vår kirke kan gå inn for likekjønnet ekteskap, for vi er en luthersk kirke. En av de viktigste læresetninger for lutheranere er «skriften alene». Ut fra skriften er det ingen tvil om at ekteskapet er en gudgitt ordning mellom mann og kvinne.

– Hva var det da som er så konfliktfylt?

– For 12 år siden gikk ELCA (Evangelical Lutheran Church in America) i USA og Svenska Kyrkan inn for å godkjenne likekjønnet ekteskap. Samtidig hadde de en holdning overfor oss som vi opplevde som «ovenfra og ned». De hadde ikke respekt for våre teologiske argumenter og de bibelske tekstene vi holdt fram. Derfor avsluttet vi alter- og nattverdfellesskapet med disse to kirkesamfunn. Representanter for vår nåværende kirkeledelse har forsøkt å myke opp denne holdningen fra vår side, noe som ville gi oss tilgang til penger fra USA og Sverige. Men dette var ikke forankret i vår kirke og våre kirkelige organer. Lekfolket i Mekane Yesus reiste seg mot kirkeledelsen og krevde at den måtte gå av. Nå har kirkeledelse bedt om tilgivelse for det de har gjort. Forholdet til Svenska Kyrkan og ELCA er igjen avsluttet. Vi får se om dette er tilstrekkelig til at uroen i kirken legger seg, avslutter doktor Ayele.