Vi trenger folk som bryr seg
Illustrasjonsfoto fra Madagaskar.
Tafita forteller sin historie uten å nøle. Han har det bra nå fordi noen brydde seg. Men da han var yngre var det noen ganger veldig tøft.
Enslig mor
Mor til Tafita var enslig og fattig. Hun forsøkte å vaske klær for folk som var i travle jobber, men hun fikk så lav lønn at hun ikke kunne klare å forsørge seg selv og barna. Mannen hun hadde tre barn sammen med gikk fra henne, så alt forsørgeransvaret lå på henne. Livet var hardt, og hun strevde for å holde hodet over vannet.
Hun begynte å drikke alkohol for å føle seg bedre, men ingenting ble bedre. Tvert imot.
Og barna opplevde mors alkoholbruk som bekymringsfullt og vanskelig. Problemene stilte seg i kø for den lille familien.
En dag var det imidlertid som om ting begynte å skje. Det var en snill og god person som så hvor hardt moren strevde, og hun hjalp eldstejenta med utdanning. Mens hun gikk på skole fikk hun også bo hos denne damen. Men damen kunne ikke ta alle tre søsknene. Tafita og den yngste søsteren bodde fortsatt med moren. På denne tiden traff også han og lillesøster på noen gode mennesker fra vekkelsesbevegelsen i Den gassisk lutherske kirke (FLM).
Orden på alt
– De fortalte oss om Akanisoa-senteret, og vi fikk komme dit. Både min søster og jeg syntes det var stort at vi skulle få være der, forteller Tafita.
– Her var det orden på alt, og alt kjentes trygt og godt. Vi ble godt mottatt av både elever og lærere. Etter denne dagen har min lillesøster og jeg fått et nytt liv, i en ny, stor familie! Akanisoa gir oss både sted å bo, klær og mat, fysisk og mental helseomsorg, og ikke minst: utdanning. Og så har vi fått oppleve omsorg for vår åndelige utvikling.
Tafita ble sendt til den offentlige skolen EPP Mahazoarivo i 1. klasse. I 2017 fikk han sin bachelor-grad i tekniske fag, han har tatt førerkort klasse A og B, han har hatt opplæring og trening i video- og foto-produksjoner på INATE, et multimedia-institutt.
Utdanning
Nå studerer Tafita også bygg-teknikk. Målet hans er å få jobb i bygningsindustrien. I tillegg ønsker han å starte sitt eget, lille firma; «Madagaskar film- og klipp», der han kan ta små oppdrag på fritiden. Han har alltid vært interessert i film.
– Livet og oppdragelsen her på Akanisoa er herlig!
Lærerne er flinke både i fag og til å korrigere oss når vi gjør feil. Vi er veldig takknemlige for å få være her! Og vi vet at vi kan være her fordi noen gir penger til senteret vårt. Vi foreldreløse barn trenger virkelig til noen som bryr seg, og det gjør de ansatte her. Det gjør også de som støtter senteret økonomisk. Uten dem hadde livet til min yngre søster og meg virkelig sett veldig annerledes ut enn det gjør i dag!