Synger seg glade!
En dag ble Tsitohaina så syk at han måtte på sykehus. Doktoren foreslo at gutten burde få reise hjem for å komme seg igjen. Men Tsitohaina nektet.
– Jeg vil heller være på skolen og være syk enn å hvile meg hjemme og bli frisk, sa han.
Etter hvert våget brødrene å dele mer av sin historie. Faren er gullgraver og er ofte ikke hjemme. Når han er hjemme drikker han. I landsbyen blir Tsitohaina og Tsizaraina holdt utenfor og plaget. De andre barna verken vil eller får lov til å leke med dem. Men når faren ikke er hjemme kommer de gjerne for å plage de blinde guttene. De putter ekle ting i maten deres og kaster stein.
Faren vil ikke at sønnene hans skal gå i kirken, ikke engang når det er jul.
– Vi sang julesanger for oss selv når pappa ikke var hjemme, fortalte de to brødrene fra juleferien sin.
Men på blindeskolen har Tsitohaina og Tsiziraina gode venner. Det beste de vet er å spille og synge sammen med klassekameratene. Da kommer gitaren også fram. Den ene stemmen legger seg på den andre, helt til det er umulig å telle hvor mange melodier som klinger sammen. Når julesangen klinger gjennom salene på internatet, da kommer julegleden også!
Blinde og døve på Madagaskar
Mange barn på Madagaskar mister syn og hørsel på grunn av barnesykdommer. Derfor har befolkningen en høyere prosentandel blinde og døve enn det vi har i Norge. Det finnes omtrent 200 000 døve og 230 000 blinde på Madagaskar.
Madagaskar har opplevd tilbakegang på mange områder de siste ti årene. Blant annet har andelen barn som går på skole sunket fra nesten 100 % til bare 65%. Halvparten av barna som vokser opp på Madagaskar i dag er underernærte.
Midt i denne krevende situasjonen fortsetter kirken på Madagaskar sitt verdifulle arbeid med å gi utdanning til døve og blinde. Sju skoler for døve barn og ungdommer og fire skoler for blinde gir håpet om en framtid tilbake til de tusen elevene som er så heldige å få plass der. Spesielt i blindearbeidet jobbes det også aktivt med å integrere synshemmede elever i vanlig skole.