Slipper bombefrykt

Ikke bare var skolen ny, men hun skulle slippe å gå den lange og farefulle veien gjennom en del av jungelen for å komme dit. Det måtte de før.

Også jentene

Nå kom flere og flere familier flyttende til Pims landsby, for nå var det kommet skole her også. Egentlig var det rundt 50 elever som skulle begynne der, men så ble det omkring 100! Og det beste av alt: Selv om hun var jente skulle hun få gå på skolen. For nå slapp hun å bruke så lang tid på å hente vann hver dag.

Konstant frykt

I hjertet av Nord-Laos, i provinsen Xiangkhoang, har noen få krigsår endret både landskap, natur og spesielt levemåte til menneskene som bor der. Bokstavelig talt millioner av bomber ligger skjult i jungelen, og disse skaper stadig grufulle lemlestelser og konstant frykt. Det er som om det over alt i naturen står et usynlig skilt: FARE!

Færre oppgaver

I dette området har det tradisjonelt vært slik at kun guttene har fått gå på skole. Jentene har hatt sine plikter hjemme med å bære vann og arbeide på rismarkene. Takket være arbeidet som NMS er engasjert i, får familiene i landsbyen nå levert vann til huset sitt via vannslanger. Det betyr at jentene har en oppgave mindre, og dermed kan de bruke den tiden til andre viktige ting, som skolegang.  Og skoleveien deres er blitt mye kortere og sikrere med skolehus i landsbyen.

Bli med

Både små og store gleder seg over nye muligheter og positive forandringer. Men det er fortsatt mange landsbyer som verken har skoler eller vann. Fortsatt må jenter gå langt for å hente vann. Fortsatt er det guttene som får gå på skole. Har du lyst til å være med å endre dette? Nå kan du det!