Om jeg bare kunne lese
Hun har en drøm om å starte en liten butikk hvor hun kan selge såpe og kjeks. Og om det ikke skulle gå, håper hun å kunne gjøre som naboen; kjøpe noen smågriser som hun har til de blir store, som hun så kan selge med profitt. Hun drømmer om å få litt bedre råd, slik at hun kan sende barna sine på skole. Men for å få til dette må hun kunne skrive navnet sitt, slik at hun kan få sin egen underskrift på papirene for det lille lånet hun da må ta.
Så en dag får hun tilbud om plass på et lese- og skrivekurs. Nå begynner en ny hverdag for Elise. Hennes første mål er å kunne bruke en mobiltelefon til å holde kontakt med familie i andre landsbyer. Til nå har det vært vanskelig, for hun kan ikke tallene eller bokstavene. For å kunne ringe må hun derfor ha hjelp av andre. Hun gleder seg også til å kunne skrive sitt eget navn, slik at hun kan undertegne nødvendige papirer.
Hun vet at hun betalte for mye for kassavarøttene sist hun var der. Men hva hadde hun å stille opp med?
Men det er ikke bare å kunne lese og skrive hun ser frem til. Alle vet at de som ikke kan regne eller lese ofte blir lurt på markedet. Hun vet at hun betalte for mye for kassavarøttene sist hun var der. Men hva hadde hun å stille opp med? Hadde hun hatt greit med penger hadde det enda vært noe. Det har hun imidlertid ikke. Hun har svært lite. Derfor gleder hun seg til at de på lese- og skriveundervisningen også skal lære å regne, for da kan hun blant annet regne ut hvor mange sekker ris familien bruker på ett år. Det vil igjen gjøre det lettere å vite hvor mange sekker hun har igjen for salg. Mange selger alt for mye rett etter innhøstningen til en lav pris, og må selv kjøpe til høyere pris et halvt år senere.
Elise ønsker også å få barna sine inn på skole. Hun ser det nødvendige i at de får gå på skole fra de er små. Selv måtte hun være hjemme og hjelpe foreldrene sine på jordene da hun var i skolealder. For andre er problemet at de blir veldig tidlig gift, eller at de er så fattige at de ikke har anledning til å sende barna på skole. De andre på kurset som har barn i skolealder tenker likt Elise. Alle har de et håp om at de etter hvert får anledning til å sende barna sine på skole.
Nytt fremtidshåp
Elises drøm om å starte en liten butikk, eller ale opp griser, er nå blitt en reell mulighet for henne. Samtidig har hun hørt at det også skal bli kurs i flere andre fag som: risdyrking, dyrking av grønnsaker, husdyrhold, helse og hvordan være jordmor. Hun håper hun kan lære enda mer etter hvert. Nå ser Elise på framtiden med håp og tro.
Elise er blant de heldige. Landsbyen får en ny giv. Noen satser på dem, gir dem ny kunnskap og små lån. Slik kan de – selv om de er fattige – få startet opp en liten enmannsbedrift. Det er fantastisk! Men det er også veldig vanskelig å se at så mange landsbyer ikke får dette tilbudet. Det er det ikke penger til. Dette kan du endre på. Sammen med NMS og kirken på Madagaskar kan du ved å gi av din overflod gi flere som Elise ny kunnskap, ny giv, ja, nytt liv.