Håp i det håpløse
Suphan syntes nok det var vanskelig å gå fra å være elev med håp for en framtidig jobb, til å prøve å få småjobber som å bære varer for folk, eller jobbe på markeder. Disse småjobbene var lavt lønnet, men hun gjorde hva hun kunne for å hjelpe familien. Men selv om Suphan ikke fikk en lang skolegang, så var hun en jente med talenter. Det oppdaget hun senere i livet.
Vanskelig
Som ungdom kom hun til Thailand, og der møtte hun mannen i sitt liv. Han var fra Palun, en liten landsby i utkanten av Chiang Rai i Nord-Thailand. Han kom fra enda fattigere kår enn Suphan, men kjærligheten var stor og de giftet seg. Det var ikke enkelt å klare seg, for de hadde så vidt råd til mat og et billig sted å bo.
I Palun ble imidlertid det unge paret kjent med presten i den kristne menigheten der. Selv hadde de buddhistisk bakgrunn. Presten lærte dem mye, for eksempel å ta vare på det lille de hadde. Dessuten underviste han dem om kristendommen. Det likte det unge paret, og begge ble etter hvert kristne. Da de etter tre år fikk en liten datter, var det naturlig for dem å døpe henne i kirken.
Jeg har aldri før opplevd at noen kommer hit bare for å snakke med oss. Jeg opplevde at de var oppriktig interessert i oss, og hva vi kan gjøre. Dette gir meg håp for fremtiden, for bygda vår og for barna våre.
Gjennom det kristne fellesskapet i menigheten opplever det unge paret at de lærer å ta vare på det lille de har, og utvikle sine talenter.
Ny dimensjon
– Takket være kirken, fellesskap og ny kunnskap har vi nå klart å bygge vårt eget hus, kjøpt oss en bil, startet med høner og kyllinger, og egg som vi kan selge, forteller Suphan, og fortsetter: – Og så får vi lov til å dyrke ris på et stort jorde i tillegg til at vi jobber på en gummiplantasje. Jeg takker Gud hver dag! Livet har fått en helt ny dimensjon.
Suphan forteller ivrig videre om et besøk nylig i forbindelse med et «Use your talents»-seminar i Chiang Rai.
Talentene
– Det var folk som kom hit fra mange ulike kirker i mange ulike land. De kom på besøk til oss for å se hva vi kan og hvordan vi kan utvikle oss for å få en bedre fremtid. Jeg har aldri før opplevd at noen kommer hit bare for å snakke med oss. Jeg opplevde at de var oppriktig interessert i oss, og hva vi kan gjøre. Dette gir meg håp for fremtiden, for bygda vår og for barna våre. Håpet er at det lille samfunnet vårt skal utvikle seg slik at neste generasjon kan få enda flere muligheter, sier Suphan til slutt.
Stor fattigdom virker lammende og nærmest umulig å komme ut av. Du kan, sammen med NMS og kirken i Thailand, være med å hjelpe mennesker ut av den håpløse situasjonen det er å ikke ha penger nok til å skaffe seg mat, og et sted å bo.