Frykten er verst

Miriam er mor til fem allerede, og venter nå det sjette barnet. Likevel er det hun som i tillegg til å skaffe vann og brensel, må lage mat, vaske klær, og oppdra barna. Hun er også den som arbeider ute på markene for å få mat i kroppen og hjulene til å gå rundt.

Mishandlet

Hun er ikke alene om å bli mishandlet i landsbyen. Alle vet hva som foregår, men det snakkes ikke om. Tradisjonen gjør at kvinnene tier og tåler. Mennene har ikke fast jobb, det finnes nesten ikke jobber. Å drive med jordbruk på det lille stykket land de har, er ikke mannfolkarbeid. Det er derimot å brygge øl, og hun ser at å sitte i skyggen og drikke øl blir en av hovedbeskjeftigelsene hans. Han blir frustrert over at barneflokken blir større, at det ikke finnes jobber å få, og at kona alltid er så sliten.

Etter en dag på markene skynder hun seg hjem for å lage mat til han og resten av familien. Hva vil skje? Er han sint i dag? Vil han vente til etter at han har spist med å få ut frustrasjonen sin i slag og spark? Hun skynder seg hjem. Han må i alle fall ikke kunne skylde på at hun er for sent hjemme!

Tåler og lider

Hun har tenkt på å forlate ham – mange ganger. Men tradisjonene gjør at hun og de andre kvinnene i samme situasjon blir, tier og tåler. De har ikke egen økonomi. Så hvor skal de gå? Og hvis de likevel forlater mannen, er det han som får barna. Hva vil skje med dem da? Når han gifter seg igjen vil hans nye kone ha egen familie. Mannens særkullsbarn blir ikke behandlet godt av henne. Derfor råder hennes egne foreldre henne til å bli, selv om det betyr nye år med vold. For barnas skyld.

Nedverdigende

Miriam kommer hjem og finner barna i full gang med lek. Det betyr at mannen ikke er i nærheten. Hun vet hvor han har dratt: til henne som han har hatt som ekstra venninne det siste året. Hun synes det er nedverdigende, og det er ikke velkomment at han spanderer mesteparten av de få pengene han tjener på tilfeldige småjobber på henne. Men det er godt også. Ingen slag, ingen skråling så lenge han er der. God søvn. Og i morgen er det søndag. Da går de begge til gudstjeneste i kirken, der han er frivillig medhjelper. Søndagene er gode! Da får hun være i fred, får høre Guds ord.

Nye tider

Nå har en venninne hørt om noe nytt: Spare- og lånegruppe. Kvinner kan komme sammen og spare i det små, og til sammen blir det så mye penger at de kan få lån til å kjøpe et lam, et kje, kyllinger. De kan så produsere nye lam, kje eller kyllinger som kan selges. Da kan lånet betales tilbake, og etter hvert kan kvinnene få sin egen økonomi. Hele familien får det bedre og barna kan få gå på skole. Dessuten skal kirken holde ekteskapskurs for alle som vil delta. Der skal man også ta opp hverdagsvold mot kvinner og barn. Kan det virkelig være sant?

Nytt håp

Det er sant! Og plutselig ser Miriam for seg nye muligheter, nytt håp, nye tider.
Dette hverdagsunderet kan vi sammen være med å gjøre for Miriam og hennes medsøstre! Gjennom å bidra nå, kan vi gi fattige kvinner i Kamerun sjansen til å få sin egen økonomi slik at familien får det bedre og barna får gå på skole. I tillegg kan vi støtte kirkens ekteskapskurs, slik at volden mot kvinner og barn blir satt på dagsordenen. Det handler om å bry seg!

(Denne historien er sammensatt av flere historier basert på flere kvinners livssituasjon slik de fremkommer i en avhandling om kvinnebevegelsen Kvinner for Kristus i Kamerun, av Terese Bue Kessel. Den er også en historie som kan være sann i mange land i Afrika.)