Drømmer om en kirke for døve

Her er det pastor Henri kommer inn i bildet. Han er en av tre pastorer som arbeider blant døve på Madagaskar. Pastor Henri bor ved døveskolen som Den gassisk-lutherske kirken driver i Antsirabe. Her har han familien sin, kontor og en stor del av jobben som pastor for døve.

Konkret kall

Fra han var ung har han kjent mange døve. Familien bodde nær døveskolen, og han stoppet ofte og kommuniserte med elevene der. Da han begynte på presteskolen i Morondava ble han kontaktet av kirken og ledelsen for døvearbeidet. Kunne han tenke seg å være prest for døve?

– Jeg kjente dette sterkt som en oppgave fra Gud. Arbeid blant døve er mitt kall til å tjene mennesker, sier pastor Henri. Han har siden jobbet hardt med å lære seg tegnspråk. Døve trenger en prest de kan kommunisere med, en som kan forstå deres gleder og sorger. Døve har like stort behov for sjelesorg, åndelig veiledning, en samtalepartner og venn som alle andre.

Mange oppgaver

Døvepresten har mange oppgaver. Han skal holde gudstjenester, tolke ved samlinger i kirken, undervise i religion ved døveskolen og drive konfirmantundervisning. I tillegg kommer veiledningstilbud for døve, begavelser og giftemål.

Pastor Henri reiser også mye rundt i Antsirabe-området for å besøke de som har en døv person i familien. Slike hjemmebesøk er viktige. Og ofte holder han også små husmøter. Mange møter Jesus for første gang på slike møter, der det gjerne også deles ut nattverd og blir undervist i hva det vil si å være kristen.

Nye muligheter

Det er valgt ut tre døve kandidater til å begynne på presteutdanning ved kirkens presteskole i Antsirabe. Minst en av disse skal inn i tjeneste for døve. Behovet er stort, og Henri håper at det vil være nok penger til at alle tre kan få begynne i tjeneste. Det er viktig med døv-døv-kontakt. En døv prest vil kunne forstå de døve i menigheten enda bedre enn en hørende.

– Tenk om vi kunne fått bygget en kirke for døve! Det er min store drøm, sier pastor Henri til slutt. Det er nemlig ikke lett å få plass til å holde egne døvegudstjenester i kirkene. Det er så mye som skjer der fra før. Og det er flott, men den som er døv faller ofte utenfor i aktiviteter som ikke er tilrettelagt for døve.

Du kan gjøre noe

Døve er en marginalisert gruppe på Madagaskar, og ikke vant med å bli prioritert. Nå kan du sammen med NMS gi mulighet for denne gruppen til å få flere døveprester. De trengs virkelig, og vil være en stor ressurs. Ikke minst når det gjelder hjemmebesøk. Og kanskje kan det også bli en egen kirke en gang?