Ameni Bokonan greier ikke å få den skjebnesvangre dagen ut av hodet. Dagen da framtiden hennes ble ødelagt.
Hun forstod hva som skulle skje. Hun var 17 år og bodde i en liten landsby i Vest-Etiopia sammen med moren og de fire småsøsknene. Venner, naboer og familie skulle samles rundt den lille hytta deres den ettermiddagen. Folk var allerede i gang med å forberede mat og drikke da moren fortalte at i kveld skulle Ameni og de to yngre søstrene hennes bli omskåret. Ameni var redd. Hun hadde hørt historier om hva det betydde og hvor vondt det var. Men hun visste at hun måtte gjennom det. Hvis ikke ville hun ikke bli en respektabel kvinne. Folk ville se rart på henne. Og å gifte seg kunne hun bare glemme. Kjente ordtak sa dessuten at uomskårede kvinner var udugelige og ødela hjemmene sine. Selvsagt ville hun ikke bli slik.
Det ordtakene, visdomsordene og hviskingen i landsbyen ikke sa noe om var alle konsekvensene og farene ved inngrepet. Men det skulle Ameni snart få lære.
Glemmer aldri
Da omskjærerkvinnen kom den ettermiddagen ble Ameni og småsøstrene tatt med inn i hytta sammen med mor og tante. To naboer, som hadde som oppgave å holde for øynene på jentene, ble også med.
Ameni er først ute, siden hun er eldst. Omskjæreren rekker å skjære både Ameni og den ene søsteren før de andre kvinnene forstår at noe er galt. Fryktelig galt. Ameni fossblør. Gulvet farges rødt.
Omskjæreren har drukket før hun kom. Det blir stor oppstandelse i det lille rommet. Tanten til Ameni truer omskjæreren med å anmelde henne for drapsforsøk på Ameni. Krangelen velter ut på gårdsplassen der feststemte gjester venter. Alt mens Ameni ligger og vrir seg i smerter, før hun kjenner kreftene ebbe sakte ut av kroppen. Det siste hun husker fra den skjebnesvangre ettermiddagen er at noen sa de burde ta henne med til helseklinikken, men folkemengden blir til slutt enige om å heller be for henne, siden så mange mennesker hadde kommet for å feire.
– Jeg glemmer aldri de timene. Jeg gjenopplever det på nytt og på nytt i hodet mitt. Jeg greier ikke å la være. Jeg mistet alt den dagen.
Lever med smerter
Det er flere år siden hendelsen, men smertene er der enda.
– Jeg har mye smerter, spesielt når jeg er i aktivitet. Selv å gå gjør vondt. Jeg knytter et sjal stramt rundt livet for å greie å takle smertene. Det hjelper litt.
Framtidsdrømmene til Ameni ble tatt fra henne den ettermiddagen da hun mistet så mye mer enn bare blod. Smertene gjør at hun ikke greier å holde på en fast jobb. I stedet har hun gått i morens fotspor og tar på seg dårlig betalte strøjobber de dagene helsa holder.
Ameni ser ned på hendene som ligger foldet i fanget. Skuffelsen er tydelig. Likevel har hun en annen drøm hun fester blikket på når hverdagen er tung. Drømmen om å kunne bruke sin egen historie til å hindre at det skal skje med flere.
Vil hjelpe andre
– Jeg forteller om det som skjedde med meg til alle som vil høre. Jeg har snakket med naboer, familie, og jeg har til og med delt min historie i kirka. Jeg ser at det gjør inntrykk på folk. Noen begynner å gråte, og jeg vet om flere jenter som har blitt spart for slike lidelser fordi jeg har fortalt.
– Derfor er jeg ikke redd eller flau for å snakke om det, og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot kjønnslemlestelse. Jeg er glad for å dele historien min med enda flere, slik at andre skal slippe å gå gjennom det jeg har gjort.
KVINNEDAGEN 2020: Vil du stå sammen med Ameni og kjempe for jenters fremtid?
Fakta om omskjæring
- Prosedyrer som innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelege kjønnsorgan eller annen skade på kvinners kjønnsorgan uten medisinsk grunn.
- Også kjent som kvinnelig omskjæring.
- Over 125 millioner kvinner og jenter har blitt utsett for kjønnslemlestelse, de fleste i et belte rundt Sahara i Afrika og i noen land i Midtøsten.
- Skader knyttet til praksisen er blant annet kroniske smerter, infeksjoner, forblødning, død, fødselskomplikasjoner, seksuelle problem, infertilitet, nyresvikt og livmorhalskreft.
- WHO estimerer at det i Afrika totalt dør 10-20 barn per 100 fødsler som resultat av kjønnslemlestelse.
- Det er finnes ulike sosiale og kulturelle grunner for kjønnslemlestelse. En vanlig påstand er at inngrepet demper kvinners seksuelle drift slik at de oppfører seg seksuelt anstendig. Andre begrunnelser er knyttet til religion, forestillinger om uskyld, estetikk og helse. Det kan også være en forutsettelse for å bli anerkjent som et modent og ansvarlig samfunnsmedlem.
- Det finnes ulike former for kjønnslemlestelse, der noen inngrep er mer omfattende og skadelige enn andre.
Kilde: Store Norske Leksikon (snl.no) og Verdens helseorganisasjon (who.int)
Hva gjør NMS?
NMS jobber spesifikt mot kjønnslemlestelse i Mali og Etiopia. I begge landene går arbeidet i hovedsak ut på å formidle kunnskap og drive holdningsskapende arbeid.
I Etiopia bruker man i hovedsak menighetene som arena. Gjennom ulike grupper og aktiviteter setter man fokus på kjønnslemlestelse og de skadelige effekter dette har på kvinner og jenter. Et eksempel er de mange dramaklubbene der man setter opp stykker med dette som tema. Slik blir både skuespillerene og tilskuerene mer bevisste på problemstillingen. Man har også sett god effekt av opplæring og erfaringsdeling rundt temaet i spare- og lånegrupper for kvinner. Her er det mange som aldri før har hatt en arena man kan snakke sammen om slike temaer. I Etiopia ble kjønnslemlestelse forbudt ved lov i 2004, men praksisen er fortsatt utbredt. Tall fra 2016 viser at 65 prosent av kvinner/jenter mellom 14 og 49 år har blitt omskjært.
I Mali har en nøkkel vært å få både kristne og muslimske ledere til å gå ut med at den skadelige tradisjonen ikke er religiøst dokumentert. Arbeidet har i hovedsak gått ut på kunnskapsdeling og opplæring av omskjærere, helsepersonell, religiøse ledere og administrative ledere i det offentlige apparatet. Informasjon har blitt spredt gjennom radiosendinger og landsbysamtaler. Det er ingen lov som forbyr kjønnslemlesting i Mali og tall fra 2007 viser at 92 prosent av kvinner/jenter emllom 14 og 49 har blitt omskjært.