Coviden - nådeløs mot menighetene i Japan
Eva og Knut Inge Tokheim reiste tilbake til Japan i april/mai for å feire gullbryllup, treffe gode venner, og for å se hvordan NMS og Kinkikirken arbeider nå.
Knut Inge og Eva på gullbryllupsreise foran Gulltempelet i Kyoto, 2024.
Kirken og coviden
– Gudstjenestene var kommet i gang igjen, men ungdomsarbeid og sosialt arbeid så vi ikke noe til enda, og det var lite snakk om framtidsplaner. Folk var redde, og de fleste kjente noen som var døde av Covid. Vi fikk møte kirkepresident Sueoka. Han hadde selv vært alvorlig syk to ganger, og var akkurat kommet i jobb igjen.
NMS har ikke hatt langtidsmisjonærer i Japan de siste årene, men flere «seniorvolontører», det vil si tidligere misjonærer som nå er pensjonister, har vært ute for å hjelpe til i kortere perioder. Tokheims møtte også pensjonerte misjonærer som bor fast i Japan, og som fremdeles gjør en stor innsats.
– Nå gleder vi oss over at NMS akkurat har sendt ut to unge familier til språkstudium og misjonærtjeneste i Japan.
Internatskolen var krevende
Eva og Knut Inge Tokheim bor i dag i Langesund, og har gjort det siden de kom tilbake til Norge i 1994, etter en ti års periode i Japan. De har hele tiden vært aktive i NMS. Eva har sittet to perioder i Landsstyret, og Knut Inge er styreleder for Fjordglimt Misjonssenter og leirsted i Bamble. De har fire barn, som alle hadde bodd mer enn halve livet i Japan da de flyttet til Norge.
Skolebilde i 1992, med norske og svenske elever, personale og språklærere.
Knut Inge var rektor på Den norske skolen i Kobe. Den ble drevet av NMS, NLM og Frikirken, og hadde internat for elevene. I 1990 ble skolen flyttet til nye lokaler på den kunstige øya Rokko Island i Kobe. Da den svenske skolen i Japan ble lagt ned, ble også disse elevene flyttet til DNS, sammen med en svensk lærer.
– Hvordan opplevde dere å arbeide på skolen?
– Da vi reiste ut i 1984, var det få som stilte spørsmål ved internatdriften. Den ble sett på som den best mulige løsningen for misjonærfamiliene. Et par år etter at vi kom ut, ble det kjent at det tidligere var begått overgrep mot elever på denne skolen. Og kunnskap om alvorlige langtidsfølger av det å være adskilt fra foreldrene ble også etter hvert bedre kjent.
Det ble satt i gang flere tiltak. Småskolen fikk for eksempel fire dagers skoleuke, det vil si at de bare hadde tre netter på internatet mellom hver hjemreise.
Integrering med de lokale
– Hva følte dere at skolen kunne gjøre for de norske barna?
– I tillegg til å ha et godt miljø, ble det også arbeidet med å bryte litt av isolasjonen. Det ble etablert et eget baseball-lag, der det også var japanske barn med, og de hadde japansk trener. De fikk spille kamper og turneringer mot japanske lag. En karate-trener dukket også opp, han ville gjerne trene elevene gratis, ikke for å lære dem å slåss, men for å bygge vennskap gjennom idrett. Han ble en skikkelig Norgesvenn, og mange av oss har fremdeles kontakt med ham.
– Vi reiste ut i 1984 med idealisme, og for å være med og lage et trygt og godt miljø for barna. Forhåpentligvis har de fleste gode minner fra tida på Den norske skolen, men nå i ettertid ser vi at vi samtidig har vært en del av et system som har gjort livet vanskelig for mange, og det er det vondt å tenke på.
Den nye skolen på Rokko Island, 1994.
Norge Japan
– Du som bor i et så vakkert land som Norge, du lar deg stadig lokke tilbake til Japan. Hva er det som tiltaler deg der?
– Folket, høfligheten og vennligheten. Luktene og maten gir meg faktisk en følelse av å komme heim. For meg som er glad i å fotografere er her massevis av flotte motiv, både i natur og folkeliv.
Internett og mobiltelefon har forandret mye i Japan også. For oss som turister er det blitt mye enklere å gjøre avtaler og reise omkring. Selv om vi aldri lærte å snakke godt japansk, opplever vi at språket fremdeles sitter såpass at vi får kontakt, og kan prate enkelt med folk, og vi har ikke problemer med å ta oss fram. Og så har vi noen svært gode japanske venner som vi elsker å være sammen med. De er ikke kristne, men vi håper at vårt vennskap også kan være et vitnesbyrd om at det er Jesus som er veien, sannheten og livet. Også for dem.
Møt Tokheim i NMS Lilleborg
Siste søndagen i februar har NMS valgt å flytte på den månedlige misjonssamlinga i Oslo, og det er søndagen etter – 2. mars – at dørene åpnes i NMS Lilleborg. Da blir det Japan-kveld fra kl 18, og Eva og Knut Inge Tokheim vil være til stede på denne misjonssamlinga. NMS Lilleborg ligger i Oskar Braatens gt 35 på Torshov. Så trangt som det er i japanske byer, er det mulig å parkere gratis i gatene rundt NMS Lilleborg.
Få også med deg at tidligere Japan-misjonær Jan Martin Berentsen blir med denne kvelden.