Alle har noko å bidra med

I kapellet på Fihaonana er det eit keyboard. Her sit fire av studentane på skulen. Ein av dei kan spele keyboard veldig bra. Han lærar, visar og rettar på kompisane som er ivrige til å lære.

Mitt opphald på Fihaonana har fått meg til å innsjå kor flinke og engasjerte gasserane er til å dele sine ferdighetar. Nivå har lite innspel, det vil alltid vere nokon andre som vil finne nytte i det. På mange mulige måtar går mange her fram for å lære frå seg sine talentar. Å lære frå seg å spele keybord er berre eit av mange eksempel. På søndags ettermiddag deltar nokre av elevane i å undervise på søndagskulen for borna. Jentene set seg ofte i grupper og lærer kvarandre det dei kan av å sy klede, flette hår eller kurver. Og ikkje berre er gasserane flinke til å dele sine talent, men folk flest er ivrige til å delta og lære nye ting.

Elevane har alle ein praksisperiode. Då får dei kvar sit område, eller reiser tilbake til heimstaden sin. Der skal dei øve seg på det dei har lært av jordbruk gardsdrift, men den viktigaste oppgåva deira er å lære bort dei nye kunnskapane sine i samfunnet dei held til i, som med familien og naboar og andre kjente i nærområdet.

På Fihaonana jordbrukskule blir elevar og tilsette motivert og lært opp til å dele sine kunnskapar med medelever, venner og familie som kan bidra til å forbetre samfunnet, uavhengig av nivå. Det blir sitt på som ein viktig dyd her å lære bort det ein kan til andre.

Les innlegget →

Når vi deler ting

Vi lever i en urettferdig verden. Det er fakta, uansett hvordan du vrir og vender på det. Noen er rike på penger, andre på gode relasjoner. Noen mottok troens gave allerede som barn, andre har enda ikke fått høre at de har en Far som elsker de. Vi har alle ulike gaver og talenter vi kan dele med andre for å gjøre noe godt for dem, og ved å dele ting kan vi skape en mer rettferdig verden.

Ting er et veldig uklart begrep, ofte brukes det i mangel på andre ord. For ordens skyld definerer jeg her ting som gjenstander, mat og penger.

Før jeg dro til Madagaskar følte jeg at jeg hadde en ganske god forståelse av hvor urettferdig verden er, samtidig som at høstkurset på Hald justerte mine forventningene til hvor mye/lite jeg kunne “rette” opp i på mine 6 måneder her. Jeg har definitivt sett urettferdighet nærmere enn noen gang og kjent på hjelpeløshet flere ganger. Det har vært flom i nord og ekstrem tørke i sør på de få månedene vi har vært her. Små barn ned i 3-årsalderen tigger, ofte uten foreldre, på nesten hvert gatehjørne her i Tana . Heldigvis er ikke følelsene jeg kommer til å sitte igjen med håpløshet og fortvilelse.

Les innlegget →

Når alle gir litt

Når vi deler ting skaper vi en mer rettferdig verden. I de aller fleste kirker er det vanlig med kollekt, og FLM er ikke noe unntak. Hver gudstjeneste (og andre eventer i løpet av uka) er det kollekt. Men på Madagaskar er det mange som ikke har så mye. Derfor syntes jeg det er fint at det ikke er noe press på hvor mye du skal gi. Her gir alle litt og det er greit.

 

En av mine favoritt fortellinger handler om en liten gutt og mange sjøstjerner. Den går noe sånn her: en gutt gikk til stranda og der så han mange millioner av sjøstjerner som hadde blitt skylt opp på land. Han startet å kaste en og en tilbake i havet. Så kom noen bort til han og sa at han ikke burde kaste bort tiden sin, for han hadde jo ikke sjans til å klare det. Mens han kastet ut flere sjøstjerner svarte han dem: «men det hjelper for denne, denne og denne».

Les innlegget →

Tro i HVERdagen

Et helt halvt år i et nytt land vil definitivt gi spennende opplevelser og ny kunnskap. Om to måneder tar i hvert fall jeg med meg et inspirert og takknemlig hjerte hjem.

For drøyt 4 måneder siden var jeg på vei til å boarde et fly til Madagaskar, og legge ut på mitt livs eventyr. Forventningene var store og jeg trodde jeg hadde en god oversikt over hvilken kunnskap jeg kom til å ta med meg hjem igjen, alt fra å vaske klær for hånd, til å lede seminarer om lederskap. En ting jeg absolutt ikke forventet var at jeg kom til å lære så mye om Jesus fra en befolkning som i utgangspunktet fikk høre Bibelen fra norske misjonærer.

Norge og Madagaskar har det til felles at i det store verdensbildet er vi ganske små, ubetydelige land. Med mindre èn ferierer i “Syden” er det ganske vanlig å få spørsmål om Norge er hovedstaden i Sverige når èn sier hvor èn kommer fra i verden. Men her på Madagaskar er den vanligste responsen jeg får, “Å, landsmennene dine lærte oss om evangeliet. Tusen takk”. For ei som har vokst opp i dagens sekulariserte Norge er det uvant at det kan være assosiasjonen noen har til landet mitt, selv om det definitivt gjør meg stolt.

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp