Fremtidstro

En av mine første dager her i Vohipeno, husker jeg at jeg hadde en samtale med rektoren på Fihaonana, Mr. Hoby, om utfordringer på Madagaskar. Korrupsjon, fattigdom, befolkningsvekst, matmangel og dårlige ledere var noe av det som ble nevnt. Etter å ha pratet en stund, spurte jeg om han hadde noe tro på Madagaskars fremtid.

«Klart det,» svarte han. «Jeg er jo kristen.»

4 måneder senere. Jeg har avtalt et lite intervju med Hoby for å høre mer om hans syn på Madagaskars fremtid. Han har klart å skvise meg inn i timeplanen sin, som nærmest alltid er proppet full av både det ene og det andre. Om han en sjelden gang har en fridag, fyller han den opp ved å gjøre alle slags praktiske tjenester for venner og bekjente.

«Hva skal jeg vel med evnene mine i grava? Det er nå jeg kan bruke de», sier han med et smil om munnen. Er det noen som legger ned mange arbeidstimer for et bedre Madagaskar, så er det nettopp Hoby. Men hva er det egentlig som gir ham håp for Madagaskars fremtid?

Han begynner med å si at Madagaskar egentlig er et veldig rikt land, selv om det regnes som et av verdens fattigste. Med det, fortsetter han, mener han at Madagaskar er veldig rikt på spesielt to ting, nemlig ressurser og arbeidskraft. Landet har enorme naturressurser som potensielt kan gi landet store økonomiske inntekter. Madagaskars store, unge, og raskt voksende befolkning kan lett ses på som en eneste stor byrde for et allerede fattig land. Men for Hoby er det derimot en av de tingene som gir ham mest håp for fremtiden. For ham betyr det enorm tilgang på god arbeidskraft som sammen med landets rike naturressurser gir ham håp for landets framtidige økonomi.

For å selv bidra til å styrke håpet, sier han at han må være et forbilde ved å gå foran og ikke bare si – men gjøre. «Om jeg vil at andre skal gjøre noe, må jeg først gjøre det selv», konstaterer han. Et av eksemplene han gir, går på korrupsjon, som for Madagaskar og så mange andre land, er ett av, om ikke det største hinderet for utvikling. Han sier at om han går foran og styrer unna alt av korrupsjon, og andre ser resultatene han klarer å oppnå, så vil også de følge etter. For, «Om ikke jeg gjør det, så gjør ikke de det heller.»

Han fortsetter med å si at Madagaskar har så mye ferdigheter og ressurser, men at det de virkelig trenger er endring. Og han vet at endring starter med ham selv. Derfor, sier han, tar han og opparbeider seg kunnskap og ferdigheter, bruker dem, og ikke minst tar og lærer det bort til andre.

«Og,» sier han, «det er bibelen, Guds ord som leder meg. Gud må være den som leder oss i livet. Har du en sterk tro, har du et stort håp. Da kan Madagaskar ikke bare bli bedre, men best.»