Når alle gir litt
En av mine favoritt fortellinger handler om en liten gutt og mange sjøstjerner. Den går noe sånn her: en gutt gikk til stranda og der så han mange millioner av sjøstjerner som hadde blitt skylt opp på land. Han startet å kaste en og en tilbake i havet. Så kom noen bort til han og sa at han ikke burde kaste bort tiden sin, for han hadde jo ikke sjans til å klare det. Mens han kastet ut flere sjøstjerner svarte han dem: «men det hjelper for denne, denne og denne».
Når det er kollekt under gudstjenestene så går alle i tur og orden frem til kurvene ved alteret og gir sitt bidrag. Noen gir kanskje bare 200 ariary som tilsvarer en halv krone mens andre gir endel mer, men alle er med å gi. Jeg syntes det er så fint og viktig at alle er med. Det handler jo om hvor man har hjerte, men også hva kirka kan gjøre med pengene som blir samlet inn.
Selv om noe gir det jeg vil kalle for «nesten ingenting» så er det med å utgjør en forskjell. Når mange gir litt blir det jo mye til slutt. Vi må ikke undervurdere betydningen av mange små bidrag. Om vi alle er villige til å gi av det vi har så tror jeg verden kan bli mer rettferdig.
