Vi har et globalt ansvar!

Det mener Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning og professor ved Oslo Nye Høyskole.

– Alle mennesker har et iboende menneskeverd. Det betyr at vi har visse grunnleggende rettigheter fordi vi er mennesker, helt uavhengig av hvor vi bor, hvordan vi ser ut eller hvem vi er. Det er en av de tingene vi, i teorien, er helt enige om verden over, og som er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Dette samsvarer jo også med et kristent menneskesyn, sier filosofen.

Ligner slaveri

– Menneskehandel er forferdelig. Man blir altså en vare som selges av andre. Det ligner på slaveri, at en er eid og styrt av et annet menneske. Menneskehandel har mange former, tvangsarbeid, seksuell utnyttelse eller seksualisert vold og tvangsekteskap. Og det har dessverre vært utbredt i forskjellige former i mesteparten av menneskets historie, forteller han.

Krise og kaos

Alle situasjoner med kaos og uoversiktlighet skaper en stor fare for menneskehandel.

– Da er det nemlig lettere å få tilgang på mennesker, for eksempel folk som har kommet bort fra familien sin eller er i ekstrem nød, ikke minst i forbindelse med krig og konflikter, naturkatastrofer, kriser og unntakstilstander, som gjør at innbyggerne flykter. Da mangler man oversikt, og menneskehandlere kan slå til, sier Syse, og fortsetter:

– Dels handler det om den totale forvirringen og uoversiktligheten som disse situasjonene gir. Mange mennesker er ikke der de egentlig bor, de har ikke tilgang til jobb, arbeidstakerrettigheter eller identitetspapirer. Man blir et nummer, eller knapt nok det, for eksempel i en gedigen flyktningleir. Da er faren større for å bli offer for menneskehandel, forklarer forskeren.

Det er en klassisk problemstilling i store flyktningleirer, hvor det er lett bare å bli borte, at man bare «forsvinner».

Utnytter situasjonen

– Noen ønsker å tjene penger på dette og selger mennesker. For noen er det et utløp for maktutøvelse overfor andre, seksuelt eller på annet vis, som er forferdelig og perverst, men som vi vet driver mange mennesker. Det kan også ha å gjøre med rasisme eller at man ønsker å tråkke ned andre, fordi de tilhører «feil» folk, eller fienden, mener Syse.

Men dels er det også fordi det oppstår situasjoner som gjør at noen utnytter anledningen.

– De har ikke nødvendigvis onde hensikter, kanskje de til og med mener å hjelpe andre, det kan gjelde en del av dem vi kaller menneskesmuglere. Selv om de gjør det for pengenes skyld, svarer de på et reelt behov. Mennesker vil flykte, og smuglerne har båter tilgjengelig. Men i praksis bidrar de til menneskehandel, ofte på kynisk eller farlig vis. Infrastrukturen rundt er så elendig at dette kan føre til tragedier med båter som synker eller fullastede lastebiler uten nok luft, mat og vann, sier han.

Når man slår alt dette sammen, det som har med krig og konflikt å gjøre, det som har med penger å gjøre, og det som har med ondskap å gjøre, så resulterer det i at rundt 50 millioner verden over akkurat nå er utsatt for det vi kaller menneskehandel.

Institusjoner beskytter

– Hva kan man gjøre for å beskytte folk mot menneskehandel?

– Det er mye man kan gjøre! En stor del av det som beskytter folk, og kanskje særlig barn, er institusjoner. Institusjoner som passer på deg, som vet hvem du er og hvor du skal være, og som sier ifra hvis du ikke møter opp, slik som skolen. Så skole er kjempeviktig, av mange grunner, ivrer han.

Familien kan også være en slik institusjon, men i noen familier kan det dessverre være det farligste stedet å være, for det er der misbruket skjer.

Kunnskap sentralt

Dessuten er kunnskap og informasjon viktig. Mange ofre har blitt lurt inn i situasjonen, med lovnader om god jobb, men havner inn i tvangsarbeid eller misbruk.

– Det er nok mange, både unge og voksne, som ikke er helt klar over hva som skjer eller hva det innebærer, så opplæring innen dette temaet er ordentlig sentralt. Å få vite og bli bevisst på hva som foregår, hva man skal passe seg for og hvilke rettigheter man har, er et veldig viktig tiltak, sier Syse.

Men det trengs også holdningsarbeid, mener han.

– I mange land må særlig unge menn læres opp i grunnleggende folkeskikk og moral og snakke seg imellom og kritisere det som skjer. For noen steder er kulturen sånn at særlig menn mener at de har rett til å eie andre mennesker, og da spesielt unge jenter.

På mange nivå

– En annen faktor som er helt sentral, er å sørge for at vi har demokrati og rettsstat, og at mennesker kan leve i land der dette faktisk fins. Demokrati handler om å ha et system der alle kan være med på å utforme lover og politikk, og der man ikke skiller mellom forskjellig hudfarge eller kjønn. Og det å ha en rettsstat betyr at det finnes lover som beskytter deg. Det er rett og slett ulovlig å utnytte andre. Vi skal aldri undervurdere viktigheten av demokrati og rettsstat, slår professoren fast.

I tillegg må man sørge for at politikere, diplomater og bistandsarbeidere har kunnskap om temaet og blir bevisstgjort hvordan de kan jobbe med det. Syse mener at dagens situasjon, med reduksjon i bistand og en politisk utvikling som nå skjer i flere land, gir grunn til bekymring.

– Vi må ikke slå oss til ro med situasjonen som den er! Det er mye vi åpenbart kan gjøre noe med, sier han engasjert.

Evangeliets kraft

– Som kristne har vi et globalt ansvar! Det er det altfor få som snakker om. Det er mange kristne bevegelser i rikere land som sier at vi må se mer på oss selv og være mindre opptatt av verden rundt, en form for kristen nasjonalisme som jeg tror er veldig skadelig for det menneskesynet vi bør stå for.

Den erfarne fredsforskeren mener vi heller bør lytte til pave Leo.

– Han snakker om evangeliets globale kraft. Han tar til motmæle på en veldig evangelisk og klok måte, synes jeg. Han slår fast at dette er ting vi står for, og det har politiske konsekvenser. Her må misjonsorganisasjoner og kristne organisasjoner også være en tydelig stemme, blant annet i kampen mot menneskehandel. Det er kjempeviktig!