Takken går i alle retninger

Global-leder i NMS, Haakon Kessel, er glad for at misjonsforståelsen har endret seg. Fra å være en aktivitet som gikk fra kirker i den rike del av verden til kirker i de fattigere landene, er det i dag blitt en bevegelse der evangelieformidling, vitnesbyrd, penger, utsendinger og ressurser går i alle retninger.  

– Tiden for å endre tankegangen «fra vesten til resten», er overmoden. Nå handler forholdet mellom kirkene om fellesskap og utveksling. Det er slutt på at NMS og norske kirker skal se på seg selv om givere, mens kirkene i sør er mottakere. Nå er misjon et globalt kirkelig prosjekt som går alle veier.

Misjon er relasjon

Når Kessel og NMS i dag tenker misjon, handler det ikke lenger om misjonsstasjoner og norske evangelister.

– Nå er mange av våre samarbeidskirker langt større enn det NMS og faktisk også Den norske kirke er. Flere av disse kirkene har selv et velutviklet misjonsarbeid, der de sender misjonærer til andre land. Dette er en tankegang som er sprunget ut av en lokal forståelse av hva det vil si å være kirke. Dette er noe vi i NMS er veldig glade for, sier Kessel, som befinner seg i Kamerun når dette intervjuet blir gjort via en digital plattform.

Kessel forteller at han hele tiden blir påminnet om hvordan forholdet mellom den lutherske kirken i Kamerun og NMS er i utvikling. Selv om det fortsatt er pengeoverføringer fra NMS til prosjekter i landet, er det en økende bevissthet om at samarbeid og relasjoner er stadig viktigere.  

Budskapet er entydig; misjon er relasjon. Relasjonen mellom kristne i Norge og kristne i Kamerun fører til fornyet misjonsinnsats. De har bruk for oss, og vi har bruk for dem. Dette er gledelig for alle.

Penger og makt

Selv om NMS har vedtatt en strategiplan som tydelig understreker at misjon i dag i stor utstrekning handler om relasjon mellom kristne fra ulike kirker, er det et faktum at det fortsatt blir overført millionbeløp fra NMS til samarbeidskirker i andre land. Kessel medgir at pengeoverføringer kan føre til problemer når man tilstreber samarbeid på likt nivå.

– Om vi liker det eller ikke, så er det makt forbundet med penger. Den som mottar pengene, kan lett havne i en form for takknemlighetsgjeld til den som har gitt pengene. Vi må hele tiden være bevisst på den makten som ligger i penger.  

Selv om Kessel ikke liker at samarbeidspartnerne i sør føler at de står i takknemlighetsgjeld til mottakere i nord, er han samtidig opptatt av å ta vare på takknemligheten. Men han understreker at den må gå begge veier.

– Det er sannelig ikke bare våre trossøsken i våre samarbeidskirker som har grunn til å være takknemlige. Like mye er det vi kristne i vesten, og ikke minst i Norge, som bør være takknemlige. Kristne i andre deler av verden beriker vårt gudstjenesteliv og vårt kristenliv. Kirken i Norge hadde ikke vært den samme hvis den ikke hadde mottatt impulser fra den verdensvide kirke.

– Du snakker om at penger er makt. Men NMS og de lokale kirkene er jo avhengig av at det kommer inn gaver fra giverne. Hvordan ser du for deg at dette skal løses?

– Det er ikke givertjenesten som er problemet, men tankegangen. Det er alltid bruk for penger i alt kirkelig arbeid. Derfor er det ingen grunn til å slutte og gi. Hvis vi i vår del av verden blir klar over hvor mye vi får gjennom det verdensvide kirkefellesskapet, vil vi se en takknemlighet som går i alle retninger.

Diakoni og teologi

– Hva er det helt konkret norske menigheter kan lære av menigheter i andre land?

– Helt konkret har vi for eksempel mye å lære av deres forståelse av forholdet mellom diakoni og evangelieformidling. I vesten oppretter vi gjerne egne avdelinger og seksjoner for diakonalt arbeid. Dette blir adskilt fra kirkens formidling av evangeliet. For mange menigheter lenger sør, er dette en helt fremmed tankegang. For dem er det en helt naturlig sammenheng mellom diakoni og verbal forkynnelse. Ordet og bordet er to sider av samme sak. At disse ikke skal skilles, er noe vi kristne her i landet kan lære av. Ellers må jeg trekke fram det teologiske arbeidet som blir drevet i våre søsterkirker. Dette vil uten tvil være med på å berike forkynnelsen og de åndelige livet i norske menigheter.

Kessel framhever også at kirker i samarbeidslandene til NMS ofte er svært dyktige på menighetsbygging og menighetsutvikling.

– Nylig var det en gruppe studenter fra VID på et studieopphold hos Mekane Yesus-kirken i Etiopia. Under det oppholdet delte våre trossøsken i Etiopia villig av sin kunnskap om menighetsbygging og menighetsutvikling. Etter endt opphold var de norske studentene fulle av ny kunnskap og begeistring over det de hadde lært av kirken i Etiopia. Dette tar de med seg tilbake til Norge og inn i framtidig kirkelig tjeneste, sier Kessel.

Ulike kirker

Selv om grunntanken om at misjon skal være samarbeid mellom likeverdige partnere, understreker Kessel at det er store ulikheter mellom kirker rundt om i verden.  

– Vi har samarbeidsrelasjoner med enkelte kirker som er mer enn 150 år gamle. Samtidig har vi inngått partnerskapsavtaler som er av nyere dato. Det er klart at en langvarig samarbeidsrelasjon trenger tid til å endre seg. Når vi nå inngår nye avtaler med kirker, er det enklere å tenke på dette som en likeverdig relasjon.  

– Hvordan håndterer dere dette?

– Først og fremst ved å være bevisste. NMS har vedtatt en strategi som fastslår at misjon er samarbeid. Å endre tankegang tar lang tid, men vi er bevisst på at vi hele tiden tenker på at våre samarbeidskirker er likeverdige partnere, sier Kessel, som når han blir bedt om å oppsummere hva misjon er i 2025, kommer med følgende formulering:

– Misjon er en bevegelse fra alle steder til alle steder.