Sto imot trolldom og tortur

– Jeg har fått en solid muslimsk utdanning, begynner Danlami.

– Jo mer jeg studerte og lærte, jo større ble trangen til å finne sannheten om hvordan man blir frelst. Islam har ikke noen klar frelseslære, og jeg fikk høre at jeg ikke måtte høre på folk som hevdet at de visste hvordan man kunne bli frelst.

Veien til frelse

Danlami syntes ikke at det som stod i koranen om Jesus hang sammen: At han er sendt av Gud, er Ånd, Ord og budbærer og kom som et barn født av en jomfru – samtidig som Gud ikke lar noen representere seg. Å si at Jesus er Guds Sønn, er ifølge koranen en utilgivelig synd som fører rett til helvete.

Danlami spurte og grov der han kunne. Han begynte å be intenst om at Gud skulle vise ham den sanne veien til frelse. Til slutt hadde han en drøm der han så himmelen åpne seg og fikk se at Jesus er den ene sannheten og veien til Gud. Det ble det store vendepunktet. Da han våknet dagen etter, kjentes det som om all frykt og alle byrder var borte.

– Dette var torsdag 10. juli 2002, og jeg var 22 år gammel, smiler Danlami.

Hvor er kirken?

Da søndagen kom, ville han gå i kirken, men han ante ikke hvor noen av byens kirker lå. Han visste om én eneste kristen kvinne som hadde forsøkt å vitne for ham og gikk hjem til henne. Hun var akkurat i ferd med å gjøre seg klar til å gå selv, men om de ble sett gående til kirken sammen, kunne det være farlig for begge. Hun forklarte ham derfor veien slik at han kunne finne fram selv.

Danlami reiste seg i benkeraden da de som var der for første gang ble oppfordret til å gi seg til kjenne og sa med høy stemme at han ville bli kristen. Menigheten gledet seg, og etter gudstjenesten fikk han en samtale med presten.

– Han sa til meg at hvis jeg ville ha håp og fred og beholde troen, så måtte jeg se på Gud og ikke på andre kristne og alltid fortelle Gud om alt, husker Danlami. Året etter ble han døpt.

Innesperret

Familien til Danlami var ikke begeistret for valget. I 2008 tok de ham til fange. Han fikk vite at de ville holde ham innesperret i tjue år. Hvis han i løpet av den tiden ville vende tilbake til islam, skulle de sette ham fri. For å presse fram en omvendelse tilbake til islam, prøvde de både med tortur og trolldom. De ga ham medisiner og gift og gjorde ritualer med blod og sand, slaktede geiter og sterke parfymer. Men Danlami hadde lest i Bibelen at ingen kan rive noen ut av Jesu hender og holdt stand.

Til slutt kom landsbysjefen, som hadde fått med seg hva som foregikk, og sa at de måtte sette ham fri.

– Dette overgår vår forstand, sa de. I ettertid har de sagt unnskyld for det de gjorde mot meg, og de har sluttet å plage meg. Jeg har gode relasjoner til familien min i dag. Flere av dem tror på Jesus i hemmelighet.

Møtte kjærligheten

Danlami begynte å studere teologi i byen Gombe i Nigeria. I nabolaget traff han en jente som het Saratu, som han likte godt. De gikk også i samme kirke. Hun hadde kristne foreldre, men resten av familien var muslimer, og hun bodde hos sin muslimske tante.

Saratu hadde en drøm om Danlami, som overbeviste henne om at han var mannen hun skulle gifte seg med. I 2011 ble de mann og kone, selv om den muslimske tanta ikke var særlig begeistret.

Misjonærer

Etter teologistudiene ble Danlami og familien sendt som misjonærer først til Abudja og så til Ngennda. Etter fem år flyttet de tilbake til Gombe for at også Saratu skulle få studere teologi. Da hun var ferdig uteksaminert, kom den store utfordringen: Ville de bli misjonærer blant fulanifolket i Mali? Igjen ble valget lettere av at Saratu så Mali i en drøm. De skjønte at dette var Guds vilje.

Første skritt på veien til Mali gikk i feil himmelretning. Familien, som nå talte fem, ble først sendt på et ni måneders språk-studium til Kamerun for å lære fransk.

Kristen halve livet

I januar kom familien omsider til Bamako i Mali der de er i full gang med å lære seg fulanidialekten. Selv om Danlami selv er fulani er dialekten såpass annerledes at det tar litt tid å komme inn i det. Familien har også vært noen uker på misjonær-forberedende kurs i Guinea.

– Vi vet fremdeles ikke om vi kommer til å bli boende i Bamako eller om vi skal plasseres i en annen by, sier Danlami og Saratu.

– Men vi gleder oss til å være evangelistmisjonærer!