Siste nytt fra kampen mot kjønnslemlestelse i Mali

Glade, dansende fulanikvinner. Dette bildet er tatt ved en tidligere anledning.
6. februar var den internasjonale dagen for bekjempelse av kjønnslemlestelse av jenter. Etter sytten år med aktiv innsats mot kjønnslemlestelse i Mali kan vi feire gode resultater.
NMS har jobbet med å bekjempe skikken i Mopti-regionen gjennnom vår partner Den evangelisk-lutherske misjon i Mali (MELM) siden 2009, og 2026 er siste året i prosjektet. 45 landsbyer og bydeler i fem kommuner har til nå signert forpliktende avtaler om å stoppe skikken.
Har så den skadelige skikken sluttet etter at avtalene ble inngått?
Prosjektet ønsket svar på det, og gjennomførte en sertifisering av 16 landsbyer som hadde signert avtalene. Undersøkelsen viste at avtalene ble respektert. I tillegg har en rekke landsbyer signert avtaler for å stoppe barneekteskap.
Storsamling
6. februar ble den internasjonale dagen for bekjempelse av kjønnslemlestelse av jenter markert med en storsamling i byen Mopti.
Temaet for årets markering var «Tradisjonelle lederes ansvar og rolle i kampen mot kjønnslemlestelse». Med tradisjonelle ledere, menes det høvdinger og småkonger, som fremdeles besitter mye makt, spesielt innenfor områder som har med religion og kultur å gjøre. Folk lytter til sine ledere når de taler, og derfor gir disse samtalene på lokalt nivå en god arena for dialog også om vanskelige temaer.

Fra tabu til gjennombrudd
Da ledere for NMS begynte å ta opp temaet kjønnslemlestelse på begynnelsen av 2000-tallet, ble mange sinte. Men misjonærer og lokalt ansatte i MELM allierte seg med lokale aktivister og ledende kvinner og menn som hadde erfart hvor skadelig denne skikken var.
Gradvis ble motstanden overvunnet, og lokalsamfunnene begynte å mobilisere for at den skadelige skikken skulle ta slutt. Fram til da hadde nemlig folk flest tenkt at det var bra å kutte jentene, men når omfanget av skadene inngrepet medførte gikk opp for folk, så har flere og flere vært villige til å slutte. Jentene skades, og de voksne kvinnene lever med de negative konsekvensene av inngrepet som ble gjort da de var små barn.
I mai 2009 var jeg med på et møte med en gruppe kvinneledere og borgermesteren i byen Konna. Da opplevde vi at mange av kvinnene ønsket å være med oss i dette arbeidet. Disse kvinnelederne ble fundamentet i det frivillige engasjementet.
Terror
Mali er for tiden i en svært krevende situasjon der terrororganisasjoner er på frammarsj. Hæren slår hardt tilbake mot disse gruppene. Dessverre er det mange eksempler på at uskyldige rammes og anklages for å være en del av terrorgruppene. Spesielt mennesker som er lyse i huden er utsatt for å bli fengslet, eller til og med skutt, uten grunn. Dette skyldes at mange av fulaniene er lyse i huden og at mange av terroristene er fulani. Denne aggressive tilnærmingen fra hærens side bidrar ikke til å skape tillit i samfunnet.

Lokalt ledet utvikling
Midt i denne vanskelige situasjonen har man lykkes med å fortsette arbeidet. Lokalt ledet utvikling kalles det, når en klarer å kombinere lokalt ledet engasjement med støtte utenfra. Dette er nærmest blitt et fyndord for nye bistandsstrategier, men for NMS har lokalt ledet utvikling vært måten vi har jobbet på, og som har gitt oss resultater.
Hva skjer nå?
I 2026 har utviklingsprosjektet (PDRM) kommet til veis ende, og arbeidet har startet med å planlegge et nytt prosjekt med planlagt oppstart i 2027. MELM, som er NMS sin partner i Mali, har gjennomført undersøkelser i regionen, for å identifisere behov og ønsker for en ny satsning. Befolkningen ønsker en satsning på matvareproduksjon og miljø, i tillegg til en fortsettelse av satsningen på inntektsbringene aktiviteter gjennom spare- og lånegrupper.
I det nye prosjektet ønsker vi også å invitere menn inn for å spare penger i sparegrupper, som kan gi kapital til investeringer for medlemmene. Det er også et ønske om å få styrket fredskomiteene som er etablert i hver landsby. Håpet er at disse kan bidra til å forhandle lokalt for fred og forsoning. Dette er svært ambisiøse mål. Befolkningen er avhengig av matvarehjelp utenfra. De beste åkrene ligger brakk fordi terrorgruppene har tatt kontroll over store landområder. Selv de åkrene som kan dyrkes, har kun to måneder regn i året.



