Music for Life i slummen i Bangkok

Det sier Pranee Imm, daglig leder ved musikkskolen i slummen i Bangkok. Hun og mannen Chanda Saiyotha, som er prest i Immanuel menighet, forteller her om arbeidet ved skolen:

Stor inspirasjon

Pranee begynte å jobbe ved musikkskolen i 2018. Det var NMS-misjonær Solveig Johannessen som spurte henne om hun kunne hjelpe til med søknaden om å gjør musikkskolen om til en stiftelse.

– Jeg kan ikke spille, men jeg kan være sekretær, sa jeg, forteller hun.

– Jeg var den første i min familie som tok en universitetsgrad. Jeg studerte media i tre år, så kom jeg til Den evangelisk-lutherske kirke i Thailands (ELCT) hovedkontor og fikk jobb der, og etter noen år fikk jeg stipend til å ta en mastergrad i bibelstudier med hovedvekt på kristen utdanning. Jeg studerte i to år, og deretter begynte jeg å undervise studentene ved bibelskolen. Dette gjorde jeg i 18 år, frem til 2018.

Hun er veldig imponert over arbeidet Solveig gjorde med musikkskolen og barna der.

– Solveig inspirerer meg fortsatt til å jobbe for barna, fordi hun elsket det så høyt og brydde seg så mye.

Slumpastoren

Det er Immanuel kirke som driver musikkskolen. Chanda forteller at menigheten har rundt 60 medlemmer og at omtrent 45 kommer til gudstjenestene. Akkurat nå er det som en internasjonal kirke, der de har folk blant annet fra Pakistan, Filippinene og Norge.

– Kirka er som et andre hjem for folk i slumområdet. Siden hjemmene deres er veldig små og ikke alltid så trygge, kan de komme hit hver dag. Jeg bor i denne bygningen, og jeg elsker kirka. Jeg har forpliktet meg og ønsker å være pastor i bare én kirke. Noen kaller meg «slumpastoren». Jeg går til slummen hver uke, og folk der kjenner meg, forteller han.

Immanuel kirke befinner seg midt mellom et rikt og et fattig område.

– Etter hvert begynte vi å jobbe med barn, som Lovsangshjemmet barnehage. Vi hadde også ettermiddagsaktiviteter for barna, der vi holdt på med datamaskiner, leksehjelp, kunst og musikk. Vi så at barna vokste opp, fullførte utdanningen sin og fikk en fremtid, sier Chanda.

Music for Life

Musikkskolen startet da Solveig og Dag Johannessen kom til Thailand som misjonærer for NMS. Solveig begynte å undervise barn i thailandske instrumenter. Men etter tre-fire år så hun at de trengte andre utfordringer.

– Solveig begynte å lære barna å spille fiolin og cello. Hun hadde mye tålmodighet med dem. Hun dro til og med hjem for å hente dem til musikkskolen. Alle hadde hørt om prosjektet vårt, sier presten.

Da Solveig og Dag måtte reise tilbake til Norge på grunn av helseproblemer, fortsatte musikkskolen og Music for Life Foundation å eksistere og har blitt et selvstendig prosjekt.

– Gud startet denne tjenesten, det er mye potensial i Music for Life, smiler han.

Kommer tilbake

Han og kona forteller at Music for Life er den eneste musikkskolen i Thailand for klassisk musikk som er gratis, og at kurs i klassisk musikk vanligvis er veldig dyre.

– Flere spør etter barna fra Music for Life, fordi de er så talentfulle, sier Pranee, og forklarer videre at elever fra Music for Life får stipend for å studere ved universitetet.

Som en måte å gi tilbake på, kommer disse studentene tilbake etter endt utdanning for å undervise barna, og de bruker nå læreplanen fra universitetet i undervisningen.

– Studentene som får stipend, studerer i tre år. Imens kommer de hver lørdag for å undervise barna, og når de er ferdige jobber de som fulltidslærere i to år. Vi støtter dem med rundt 50 000 baht, rundt 15 200 kroner, i året, noe som er en ganske stor sum for dem.

Det starter rundt 15 nye barn på skolen hvert år, og årlig er det rundt 60-70 elever på skolen.

– Fullfører de fleste elevene helt til videregående?

– Noen slutter fordi de ikke liker å spille, eller fordi de vil bli noe annet og må fokusere på det. Men noen går hele veien med musikken, sier den daglige lederen.

Skolen er viktig

– Slumområdet er et vanskelig samfunn, og med musikkskolen får de fleste av barna en ny sjanse i livet. De får bedre fokus, et nytt fellesskap og nye venner, smiler Pranee.

Hun sier at foreldrene er veldig glade for at barna deres kan komme inn i et nytt miljø som er tryggere og har bedre verdier. De får også en mulighet til å lære om andre kulturer og får et utvidet perspektiv.

– Her får de ikke bare lære musikk, men også disiplin og ansvar. Skolen gir barna mange muligheter. De får spille musikk på offentlige skoler i slummen, og foreldrene er veldig stolte av dem. I tillegg har vi en Japan-turné, så musikken kan ta dem til utlandet. Det kan være første gang de reiser utenlands, og mange tror de aldri vil få den muligheten, så det er en stor ting for dem.

Utfordrende med finansiering

Den største utfordringen er finansieringen, og de ser stadig etter mer stabile inntekter. Ikke bare fra folk som kommer på besøk og gir én gang, men en offisiell partner.

– Før koronapandemien ga mange mennesker penger, og vi kunne få inn rundt tre millioner baht, (rundt 915 000 kroner), i året. Etter pandemien har det vært vanskelig! Men vi får støtte fra havnemyndighetene, og vi har noen rike personer som støtter oss med stipend, forteller Pranee.

– Orkesteret spiller noen ganger på arrangement og får honorar som går til skolen. Men det er ikke en god måte å finansiere på. Konserter skal ikke være hovedfunksjonen til barna. Vi startet ikke skolen for pengene, men for menneskene. Vi ønsker å oppmuntre dem og hjelpe dem til et godt liv. Hvis vi har for mange konserter, kan det bli mer fokus på penger enn på mennesker. I tillegg tar spillejobber mye tid, og vi får lite inn med tanke på tiden vi bruker, mener hun.

Tre orkester

Per nå har de tre orkester med elever som spiller. Dessuten har de fire fulltidslærere, én deltidslærer og to frivillige som underviser hver lørdag. Alle lærerne er tidligere elever.

– Hvilke planer og håp har dere for fremtiden til musikkskolen?

– Jeg håper at Music for Life i fremtiden blir både økonomisk bærekraftig og stabil med tanke på rekruttering. Jeg håper at elevene våre kan utvikle flere musikalske ferdigheter, og at musikken kan hjelpe dem i livet fremover. Jeg håper også at elevene vil få et hjerte for de yngre barna, smiler Pranee.

– Jeg tror at tjenesten tilhører Gud.