Klimasmart jordbruk på Sør-Madagaskar

Når regnet uteblir rammes avlinger, dyr og mennesker og i 2021 ble det erklært hungersnød på Sør-Madagaskar. Verdens Matvareprogram slo alarm, og det ble mobilisert for å sende nødhjelp. Samtidig var det flere som ikke så noen framtid der, og de forlot hus og hjem og flyttet nordover for et bedre liv. Mer enn hver tredje familie på Madagaskar mangler til enhver tid nok mat. Over 50 prosent av alle barn under fem år er så underernærte at de får varige skader, og barn på Sør-Madagaskar er særlig utsatt.

Dette var bakgrunnen for at Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM), med støtte fra NMS og Digni satte i gang med et tre-årig innovasjonsprosjekt med Klimasmart jordbruk i de to sørligste synodene: Ambovombe Androy og Tolagnaro (Fort Dauphin) fra 2024-2026. Prosjektet har vært i drift i 2 år og det er på tide å spørre: Hvordan går det? Har prosjektet klart å finne noen løsninger på utfordringene?

Hva er Klimasmart jordbruk?

Kort fortalt er det en samlebetegnelse der jordbruket settes i sammenheng med et system som sikrer bøndene bedre avling, større mangfold i produksjonen, økt inntekt og mindre risiko for tap. Poenget er å spre risiko for å gjøre bøndene mindre sårbare for klimaendringer og andre utfordringer. Det dreier seg om god agronomi, utnytte ressurser og muligheter som finnes i området, ta vare på det lille vannet som finnes og velge vekster og dyrkingsmåter som er tilpasset lokale forhold.

Hva konkret har man fått til i Mihasoa?

I mai 2025 var jeg i området, og fikk besøke ti av de tjue landsbyene prosjektet til da hadde begynt å arbeide i. Jeg møtte mange entusiastiske og engasjerte mennesker som hadde lært nye ting og hadde håp og tro på framtida. Prosjektet har bidratt til å grave flere brønner eller installere tanker for oppsamling av regnvann fra takene. Dette har gitt mulighet til å dyrke fram grønnsaker og småplanter som ellers ikke ville vært mulig å få til. Det er også viktig å ta vare på den fuktigheten som er i jorda, og ved å dekke jordoverflaten mellom vekstene med planterester, begrenser man uttørking fra sola, senker temperaturen og reduserer fordampingen.

Hønseoppdrett har også vist seg å være bra for mange. Det gir en ekstrainntekt i form av kjøtt og egg, og ikke minst et godt tilskudd til mat og ernæring for familiene som driver med dette.

Frukttrær og andre trær dyrkes fram i prosjektet, og bønder får opplæring i planteskoledrift. Dette kan bli en ekstrainntekt ved å selge småplanter. I tillegg gir frukt viktige tilskudd av vitaminer og mineraler, og kan også gi en ekstra inntekt ved salg. Prosjektet jobber også med opplæring og utstyr for å kunne videreforedle frukt og andre jordbruksprodukter slik at verdien øker, matsvinn minker og det kan lagres og selges på andre tidspunkt.

Vind er et stort problem i området, og det er tydelig å se hvordan planter som mais og sorghum blir sandblåst i filler av den stadige vinden som feier over området fra øst mot vest. Da hjelper det godt å plante vindskjermer på tvers av vindretningen. På lesiden av vindskjermene blåser ikke de fine og mest næringsrike jordpartiklene bort og plantene er mye mindre utsatt. Kaktus, Moringa-trær og også belgvekster som den to-årige Pigeonpea blir plantet som vindskjermer med stor effekt på bedre avling på lesiden.

Hva har vi lært?

Ikke alt har gått på skinner i Mihasoa. Det har vært sykdom blant høns, mange småtrær som ikke overlevde og ikke minst problem med ledelsen, der den første prosjektlederen måtte gå etter et år.

Men prosjektet lærer av de feil som gjøres, justerer kursen underveis, og er nå inne i et godt spor. Nylig var også kirkepresidenten i FLM på besøk i området, og fikk se med egne øyne hva som skjer.

Prosjektet bidrar til bedre avlinger, økt inntekt, og nytt håp for folk på Sør-Madagaskar. Dette får vi være med på ved å støtte Mihasoa. Det er ikke bare klimasmart, men smart både i møte med utfordrende klima og jordsmonn, fattigdom, ernæring og helse.