Når Gud arbeider i det stille

Foto: Solgunn P. Smith Last ned
«Og så blir jeg mobbet når jeg sier jeg er en kristen.» Ettåring Sarah og jeg så på hverandre, og begge tenkte «Hva?! Emma* kaller seg en kristen?!»
Del Facebook Twitter E-post

Når vi tenker på Storbritannia, tenker vi kanskje at det, som resten av Europa, er kristent. Landet har en lang historie hvor kristendommen har spilt en viktig rolle, og kristendommen kom til og med til Norge via England! Dronningen er fortsatt overhodet av kirken, og hennes personlige tro skinner tydelig igjennom i hennes årlige 1. juledagstale.

Hvorfor driver vi da og fortsatt gjør «misjon» i England?

Samtidig har kristendommen hatt en markant nedgang i dette landet det siste århundret, mye takket være verdenskrigene og alt det vonde det britiske folket opplevde igjennom dem. Hvordan kunne det finnes en Gud når det var så mye vondt i verden?, var et spørsmål mange stilte seg.

I en undersøkelse gjort i 2018 kalte halvdelen av Storbritannias befolkning seg ateister, og ungdommene vi møter på er 4. eller til og med 5. generasjons kirkefremmede. De har ingen i sin familie som er kristne, de kjenner ingen jevngamle som er kristne, de har ingen som ber for dem med navn, og de går aldri i en kirke.

Da kan vi spørre oss selv om landet faktisk er nådd med evangeliet, når den oppvoksende generasjon aldri egentlig har fått tatt stilling til det?

Og det er derfor det fortsatt er rom for misjonsarbeid i England. Vi arbeider nesten bare med kirkefremmed ungdom gjennom eget arbeid, i samarbeid med andre kirker, sammen med skolelag og annet. Og dette arbeidet tar tid. Når vi ikke har en «normal» kirke å rekruttere barn og unge, ei heller frivillige fra, må alt starte fra bunnen av. Vår strategi er dermed å arbeide relasjonelt; å bli kjent med ungdommer, møte dem der de er (både geografisk, men også i forhold til tro), og litt etter litt som vi blir bedre kjent å introdusere dem for Jesus. Forhåpentligvis på en måte som de forstår, og som gjør at de ser hvordan han kan være relevant inn i deres eget liv.  Arbeidet vi gjør er en del av en større, strategisk satsing av bispedømmet, der ulike måter å være og gjøre kirke på etableres. Dette kalles Fresh Expressions, og Network Youth Church (NYC) som vi arbeider innenfor, er den største av disse nye, fresh expressions- kirkene. Og strategien virker; i en fersk undersøkelse gjort av Church Army ser vi nå at av de som går i en kirke i Carlisle bispedømme, går 1 av 4 i en Fresh Expressions- kirke.

Tilbake til Emma. Hun har kommet trofast til drop in- klubben vi er med og driver i en lokal kirke de siste to årene. Klubben ble startet for slike som henne, som går forbi kirka på veg hjem fra skolen, og drop in-en blir dermed et stopp på vegen for litt mat og en prat hver fredag før de går hjem. Helt fra starten har Emma og et par av hennes venner kommet stort sett hver gang; alltid interessert i å bruke tid med oss og prate med oss. Vi bestemte oss derfor for å invitere dem til å gjøre «ledertreningslabyrinten» sammen etter drop in-en; et ledertrening- og disippeltreningsopplegg utviklet av alle NYC- lederne hvor ungdommene som er med blir utfordret på det å være en leder og lære mer om hvordan Jesus ledet. Denne labyrinten har vi gjort sammen med Emma og de andre i et år nå.I utgangspunktet stilles det ingen krav om at de som gjør labyrinten må være kristne, men heller at de er åpne for å lære og bli utfordret på hva de selv tenker og tror. Det var her også Emma startet; åpen om å snakke om tro, men ikke en kristen enda. Men så nylig ut av det blå en fredag mens vi gjorde labyrinten utbrøt hun «Jeg blir mobbet når jeg sier jeg er en kristen.».

Siden arbeidet vi gjør er så relasjonelt og vi bygger relasjoner med så mange ungdommer på samme tid, er det ikke alltid vi får med oss de små endringene som skjer i enkeltungdommene vi arbeider med. Derfor hadde vi ikke fått med oss det som hadde skjedd i det skjulte i Emma, hvordan Jesus har arbeidet i henne. Men det gir oss håp om at det foregår mer under overflaten enn hva ungdommene viser oss, og at selv 4. og 5.- generasjons kirkefremmede ungdommer ikke er utenfor Jesu rekkevidde.

«Han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» (Fil 1:6)

 

*Emma er et fiktivt navn for å beskytte personvernet

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp