Tilbake til nms.no Connect Madagaskar
Meny

Tro i Mahajanga

Tro er en av de 4 T-ene til NMSU. Når vi deler tro blir andre kjent med Jesus, men hvordan er det gasserne deler tro i Mahajanga mon tro?
Del Facebook Twitter E-post

Det er tydelig at det er mer åpent å uttrykke troa si her på Madagaskar enn det er i Norge. I Norge er tro på en måte en privatsak som vi helst skal holde for oss selv. Det er ikke alle kristne i Norge som tør å stå opp for troa si og være en tydelig kristen. Her på Madagaskar er det litt annerledes. I Norge er det omtrent like mange som tror på Gud som de som ikke tror på Gud. I Madagaskar tror stort sett alle på Gud, enten de er kristne eller muslimer. Man trenger bare å sette seg på en buss, så kan man se f.eks bibelvers eller andre tros-relaterte sitater. Det er heller ikke uvanlig å se klær med liknende tekster på seg. På Facebook er det mange som har f.eks «Jeg elsker Jesus» på profilen sin. Dette er en ganske stor kontrast fra Norge, men en jeg virkelig liker. Skulle ønske det var litt mer sånn i Norge, for det er en viss frihet i det. Jeg føler at det er lettere å være kristen her, siden det er normen. Tro er en så viktig del av livet mitt og en stor del av meg, at det er befriende å kunne være den jeg er uten å være redd for å støte noen.

Madagaskar er også et land hvor det er mer vanlig å tro på overnaturlige hendelser. Mahajanga er kanskje ikke den byen med mest overtro, men jeg har hørt en del interessante historier i fra andre steder på Madagaskar. Den historien som jeg synes er mest interessant er fra et sted som heter Lac Sacrae, som er en liten innsjø som ikke er så langt unna Mahajanga. I den innsjøen er det fisker som man tydeligvis ikke kan drepe. Man kan prøve å koke de, men ingenting vil skje med dem. Det har vært noen folk som har prøvd å ta noen fisker ut av innsjøen, og som alle har dødd av mystiske årsaker 3 dager senere. Historien bak er at det for lenge siden kom en engel til landsbyen der forkledd som et menneske. Engelen lette etter noen som kunne gi ham vann, for å se om det fantes noen gode mennesker der. Men det var ingen som ville gi engelen vann, unntatt en enke og datteren hennes. Engelen sa til dem at de måtte rømme fra landsbyen, siden den skulle bli oversvømt. Resten av befolkningen ble forbannet til å være fisker for alltid når oversvømmelsen kom. Det sies at sjelene deres lever den dag i dag i fiskene i Lac Sacrae, og at man kan se at noen av fiskene har smykker på seg. Slike historier hører man ikke så ofte i Norge! Har også hørt av mora til en kompis om en jente som var demonbesatt og som begynte å sveve opp fra senga si mot taket. Det var ikke før noen kom og ba for henne, at hun falt tilbake i senga. Hun fortalte meg denne historien som en det var en selvfølgelighet at det skjedde, og hun sa at hun så det med sine egne øyne. Hva tror du?

Jeg tror at grunnen til at det kanskje skjer flere åndelige hendelser her enn i Norge, er fordi folka her er mer åpne for det. I Norge får som oftest dessverre det materialistiske mer fokus enn det åndelige. I Norge har vi alt vi trenger av materialistiske goder, og innser kanskje ikke det åndelige behovet for Gud. Madagaskar er et av verdens fattigste land når det kommer til materialistiske goder, men de er rike på andre ting som tro, åndelighet, livsglede og takknemlighet. Vi nordmenn har alle noe å lære av gasserne.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp