Tid i Mahajanga

I Mahajanga oppleves tiden annerledes enn det jeg er vant til i Norge. Du har kanskje hørt om konseptet «African time» før? Nemlig at det ikke er sånn at «tiden går», men at den «kommer til deg». Det er ikke slik at man nødvendigvis trenger å møte presist til avtalt tid. Det kan godt hende man kommer noen minutter eller til og med timer forsinket, og at det er greit. Det som er deilig her, er at man i motsetning til f.eks Oslo, så har man ikke den følelsen av at det alltid er ett eller annet som man må rekke, eller et annet sted man må være. Jeg slapper mye mer av her, og føler meg mer tilfreds. I Mahajanga så er det veldig varmt, så det er ganske vanlig at folk henger på kvelden når solen har gått ned og temperaturen har synket, og at de holder seg inne når det er på det varmeste.

Bord på ettermiddagen. Folk begynner å komme.

Det er en gate langs havet som heter «Bord de la Mer» som blir stappfullt med folk på kvelden. Der er det en slags murvegg langs gaten som folk sitter på. Det virker ikke som om folk gjør så mye akkurat. De bare sitter der og snakker, eller bare sitter der. Det virker ikke som om man trenger å gjøre så mye når man er sammen med folk her. Det er nok å bare være. Ellers så er det en del gatemat som man bare kan forsyne seg med. Man bare setter seg ned og tar det man vil, og så betaler man etterpå. Det er også en del restauranter og kule ting som karaokebarer eller dansebarer man kan finne på å gjøre.

På dagstid kan man bruke tid sammen og bygge fellesskap ved å spise sammen. Det er en veldig fin måte å bli kjent med folk på og å bygge videre på relasjonene.

En ting som aldri slår feil (med mindre det begynner å regne), er å ta en tur til stranda og bare henge der. Dessverre er det ikke alle gassere som klarer å svømme, men å slappe av på stranda kan de fleste.

I Norge har vi ikke alltid til tid hverandre. Noen ganger er det ting vi må rekke, og vi stopper ikke opp for å snakke med noen vi møter på gata. Det virker som om relasjoner er viktig for folk i Mahajanga, og at det er viktigere å bruke tid med folk, enn å nødvendigvis måtte rekke det neste på programmet. Jeg tror vi nordmenn har mye å lære av gassere, spesielt med tanke på å kunne leve med et roligere tempo, og leve livet «mora mora» som det heter på gassisk.