Gassiske talenter

Etter å ha bodd på Madagaskar i litt over 3 måneder nå, så har jeg fått en godt innblikk i kulturen her. En ting jeg fort la merke til, var hvor gode gassere var til å synge. Ikke bare at det fantes mange som var flinke, men det virket som om alle gassere kunne synge til en viss grad. For å ikke nevne at folkene her også er gode til å danse. Da teammaten min Sivert og jeg var på Boys Centre en dag (senter for gutter med trøblete start på livet) ble vi overrasket over danseferdighetene dems. Spesielt en, som virkelig hadde det i seg. Vi spurte hvordan han hadde lært seg å danse, og han svarte, litt selvgodt, at han bare kunne det rett og slett. Så det virker som gassere han musikken i seg, for å si det sånn.

Jeg er så heldig at jeg får deltatt i koret til den lutherske kirken i nærområdet mitt 2 ganger i uka. Der lærer vi gassiske sanger, og må lese de på gassisk notering. (I stedet for notesystemet vi bruker i Norge, så bruker de «do, re, mi, fa, so, la ti, do» for å vise stemmeføringene.) Der er jeg i blant mange dyktige sangere, og det er veldig kult å være en del av. Koret synger i gudstjenestene, og da er det tydelig at disse menneskene bruker talentet sitt til å bidra til å bygge Guds rike. Det er en velsignelse til kirka og alle som hører på. Selv om jeg bare forstår noen ord her og der, så finner jeg stor glede av å høre på og være med å synge. Jeg er sikker på at det ikke bare er meg som finner stor glede av å høre på vakker musikk. Å dele av sine talenter vil kanskje ikke bety noe for hele verden, men det kan bety hele verden for noen.