Å elske feil person

Kristent misjonsarbeid er forbudt i Pakistan, og menneskene har ikke frihet til å velge den religionen de ønsker. Ved siden av lover og reguleringer, er det familiene og samfunnet som øver mest press på dem som velger et annet liv og en annen tro enn det som forventes av dem. To historier:

8 år i skjul

De er en flott ung familie, far, mor og 3 fine barn mellom 2 og 8 år. Da vi møter dem, er det først ingenting som tyder på deres spesielle skjebne. Men når de forteller, får man raskt en anelse hva de må ha gått gjennom. En ung mann forelsker seg i ei jente, og forelskelsen er gjensidig. Han er kristen, hun er muslim. Forholdet ryktes, jenta må rømme, hun er redd for at familien trakter etter livet hennes. Mannens kristne familie ønsker ikke å ta imot den muslimske jenta; nå er begge på flukt.

Familien på 5 har levd i skjul i 8 år. De er redde for å vise ansiktene i media.

Dette skjedde for 8 år siden; så kom de til CLAAS og ba om hjelp, om et skjul for å berge livet. CLASS holdt de skjult i 3 år, så gikk det ikke lenger og de måtte skaffe seg et eget sted å bo. Nå har de vært i skjul i til sammen 8 år. De tør ikke å forlate huset, kan ikke arbeide, er redde for at familiene deres vil finne dem; barna kan ikke gå på skole, de er redde for å bli bortført.

Hva er det for et liv? Kommer dette aldri til å ta slutt?

spør de. Så gråter de. Situasjon virker håpløs. Det eneste de ønsker seg er å leve et vanlig liv. Det vil de ikke kunne få så lenge de lever i Pakistan. Også for CLAAS er dette en vanskelig situasjon. Familien fikk støtte i 3 år, så måtte den fases ut. De har egentlig ikke midler til denne typen langvarig støtte og ønsker ikke å skape avhengighet. Men de spør: Kan man bare la være å bry seg når man vet at folk lever i frykt og vet ikke hvordan de kan få endene til å møtes?

«Nadja saken»

Nadja ble utsatt for drapsforsøk fra egen familie fordi hun giftet seg med «feil mann»

Nadja sitter på sofaen overfor oss sammen med svigerinnen. Begge har er kledd i tradisjonelle klær. De er kristne. Slik har det ikke alltid vært. Nadja forteller at hun var muslim og forelsket seg i en kristen gutt som jobbet i huset til foreldrene hennes. Da det kom ut ble Nadjas familie svært opprørt; de truet henne og stengte henne inne, men jenta ga ikke opp. Omsider lyktes de med å flytte til guttens familie; der giftet de seg.

Nå er det svigerinnen som tar over og forteller: Lenge hørte vi ikke noe fra Nadja sine foreldre, med en dag ringte mora og ba om et møte. Det skulle være første skritt til forsoning. Nadja skulle komme til et offentlig sted sammen med sin mann. Det som Nadja ikke visste var, at det var en felle, og at mora ikke ville være på avtalt sted. I stedet ventet faren og broren hennes til avtalt tid, og da trehjulingen Nadja og mannen ankom med, stormet de frem fra hvers sin side og åpnet ild. Mannen til Nadja døde øyeblikkelig med 10 kuler i kroppen. Nadja ble fraktet til sykehuset, livsfarlig såret.

Eiga fra CLAAS fortsetter: Legene nektet å behandle Nadja; de mente at det var for risikabelt fordi dette var «en politisk sak». Så ble CLAAS tilkalt, og vi fant en lege som tok sjansen. Ved hjelp av flere operasjoner kunne livet til Nadja berges. Det fulgte et langt sykehusopphold som ble betalt av CLAAS, og vi tok vare på henne på i Apna Ghar, et skjulested for kristne jenter som er utsatt for trusler.

Nadja har aldri blitt riktig frisk igjen etter overfallet, og rettssaken mot far og bror ble langvarig og slitsom for henne. Saken mot faren ble innstilt, men broren sitter i fengsel, tiltalt for mord. Nadja er redd og tør ikke å forlate huset. Hvis familien får tak i henne, er det fare for at de dreper henne. Hun er den eneste som kan vitne mot broren.

Nadja har krenket familieæren ved å konvertere til kristendommen. Nå lever hun utenfor Lahore på et skjult sted som kun CLAAS vet om. Nadja er sterk i troen, men hun trenger likevel mat, medisiner og rettshjelp. NMS hjelper CLAAS med å betale advokatene og det det koster med rettsaken, men de må selv finne varige løsninger for å sikre at Nadja overlever.

Det var Human Rights Commission of Pakistan (HRCP) som tilkalte CLAAS  i “Nadja saken”. I. A. Rehmam, tidligere president for HRCP foreller at ekteskapslovene i Pakistan er “snublesteiner” i samfunnet. Det er vanskelig for alle trosretninger, kristne, muslimer og hinduer, å anerkjenne friheten til å gifte seg med den som man elsker. Det at muslimer ikke får lov til å konvertere og kristne ikke har noen mulighet for skilsmisse gjør saken ikke enklere.

Les innlegget →

Blasfemi paragrafen rammer også muslimer

Det som skjedde med Shamshad og Mohammed og familiene deres er enkeltskjebner, men de illustrerer hva anklagene for blasfemi fører til. Fengslingene oppleves vilkårlige, straffene altfor drakonisk. Mennesker og familier blir ødelagt for resten av livet.

Pakistans triste rekord

Blasfemi er en handling som fornærmer eller viser forakt for en guddom eller noe som anses som hellig. Noen land har blasfemi lover for å beskytte religiøse minoriteter, i andre and kan blasfemi lover brukes til å diskriminere religiøse minoriteter.

Pakistan holder en trist rekord: Det finnes ikke noe land i verden hvor flere mennesker er dømt til døden eller soner livstidsdommer for blasfemi enn i Pakistan.  Det er forholdsvis enkelt å beskylde noen for å ha vanhelliget Koranen eller misbrukt profetens navn, og motivene kan være nokså forskjellige. De fleste som anklages for blasfemi er kristne – som bare utgjør 1,5 % av befolkningen – men det ser ut til at også muslimer i økende grad anklages for blasfemi. Konsekvensene for disse anklagene er fatale.

Levet som anklaget i 8 år

Shamshad med Hassan, det yngste av 5 barn, Mannen hennes har ingen fast arbeidsplass.

På CLAAS kontoret i Lahore møter vi Shamshad. Hun er en enkel kvinne, muslim, og har sittet i fengsel i 6 år, fra 2012 til 2018. Hennes fem barn har ikke bare vokst opp uten mor, men måtte bære en stor skam.

Shamshad ble anklaget for å ha vanhelliget Koranen; hun skal ha tråkket den ned i gjørma, men ingen har sett det med egne øyne. Påstandene har åpenbart vært konstruert. Etter 6 år fikk advokatene til CLAAS henne ut av fengsel, men saken er ennå ikke avsluttet.

Da Shamshad ble fengslet var Hassan (9), hennes yngste barn, 1 ½ år gammel. Han er en oppvakt gutt og det er vanskelig å se hva han har gått igjennom. Faren som sitter ved siden han, ser ned på de store, slitte hendene sine og smiler ydmykt. Han er dagarbeider og tjener mellom 40 og 50 dollar per måned. Han innrømmer at Hassan for det meste har måtte klare seg selv mens moren var i fengsel.

Hassan er en oppvakt gutt som måtte klare seg på egen hånd

Ingen av de 5 barna til Shamshad går på skolen. De har ingen penger. I tillegg måtte de flytte til et annet område i byen der ingen kjenner dem. Naboene deres ønsket ikke å bo i samme gate som dem.

Shamshad har levd i frykt i over 8 år. Hun må gå til retten annenhver uke uten noen fremgang i saken. Barna gråter når hun drar. De er redde for at hun ikke kommer tilbake og blir varetektsfengslet igjen. Saken bare «er der» og Shamshad er blitt offer for et labyrintisk system.

Gjennom NMS-prosjektet kan CLAAS gi familien juridisk hjelp, og gjennom en annen organisasjon får de støtte til å kjøpe noe mat. Nok til at de kan overleve, men ikke mer.

Koranlæreren som trykket på feil knapp

Litt senere på dagen møter vi Zubaida, Mohammeds kone og Hashim, en av deres sønner. Det er mest Hashim som forteller. Zubaida sitter for det meste og gråter.

Mohammad var en muslimsk leder, en lærd mann som kjenner hele Koranen utenat. En dag delte han et Facebook-innlegg og ble anklaget for blasfemi. Det hevdes at innlegget var «pro Shia», men Hashim bedyrer at faren hans ikke forsto hva det handlet om. Han handlet i god tro og ville på ingen måte fornærme Gud eller profeten.

Hashim mistet arbeidsplassen da faren ble anklaget for blasfemi

I oktober 2018 ble Mohammed arrestert og i mars 2019 ble han anklaget for blasfemi. Da dette ryktes fikk familien umiddelbart føle konsekvensene: En sønn som gikk i 10 klasse måtte forlate skolen siden rektor og foreldre ikke ville ha «sønnen til en blasfemist» i klassen. En annen sønn mistet arbeidet på et statlig kontor av samme grunn. Hashim selv jobbet for en budtjeneste, men også han ble tvunget til å slutte. Nå står familien helt uten inntekt og vet ikke hvordan de kan få endene til å møtes.

Ikke nok med det. Alle naboer og venner snudde ryggen til dem; fra å være høyt respektert ble de på kort tid fullstendig isolert. Det ble så ille at de av naboene ble tvungen til å flyte ut av huset, og selv den nærmeste familien stoppet kontakt med dem.

Zubaida ønsker mest at mannen hennes blir renvasket og at de kan føre et normalt liv igjen

Det viktigste for Zubaida er at mannen hennes blir frifunnet og renset for de falske beskyldningene. Hun vil ikke tenke på hvordan det ville være å fortsette med å leve som «utstøtt» i et samfunn der respekten fra de andre har veldig høy betydning. Hun vill ikke ende som «kona til en blasfemist».

Viktige saker for CLAAS

Shamshad og Mohammed og familiene deres er enkelt-skjebner – men de gir oss en idé av hva disse anklagene fører til. Felles for begge er at der er Muslimske familier som har blitt rammet. Vilkårlige fengslinger, altfor drakoniske straffer, rettsakene som hales ut i det uendelige: Mennesker og familier blir ødelagt for resten av livet. CLAAS Pakistan støtter begge familiene med fri rettshjelp og et minimalt pengebeløp for å sikre at de overlever.

I begge disse sakene henvendte Human Rights Commission av Pakistan seg til CLAAS; de viser konsekvensene av misbruk av blasfemi paragrafen for alle mennesker, ikke bare for kristne. CLAAS ønsker at slike saker blir bedre kjent for offentligheten for å kunne påvirke myndighetene i Pakistan til å reformere blasfemi paragrafen og et rettssystem som krenker grunnleggende menneskerettigheter.

Klaus-Christian Küspert

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp