Smil, alvor og hverdagsunder på Åpta
I anledning jubileet blir det utgitt en bok om årene siden NMS overtok Åpta. Deler av intervjuet med «Mr. Åpta», Ingolf Vegge, benyttes for å gi Misjonstidendes lesere noen glimt fra de 50 årene som er gått.
Mr. Åpta
Ingolf Vegge har vært engasjert i frivillig arbeid i Farsund siden 1967.
– Jeg har vært velsignet med godt humør og har mye å være takknemlig for. Blant annet gjelder det alt det frivillige arbeidet jeg har vært involvert i, sier han. Listen over de frivillige vervene han har hatt, er både lang og imponerende; voksenleder i Skolelaget, byggeleder for utvidelse av Kirketorget i Farsund, ildsjel i byggingen av det kirkelige bydelshuset og en kraftkar med øksa i gruppen av mannfolk som hugger ved til inntekt for Kirketorget – for å nevne noen.
Helt siden det ble klart at NMS skulle overta det halvferdige kirkebygget i Herad, var han engasjert som vanlig frivillig. Men etter hvert fikk han en mer framskutt posisjon, og i dag er det svært mange i Farsund, Lyngdal og NMS som snakker om Ingolf som «Mr. Åpta».
Puslespill
I NMS sin nettbutikk kan du, i anledning Camp Åptas 50-årsjubileum, kjøpe et puslespill med motiv fra leirstedet.
Klikk her for å komme til produktet.
Opptur
– Det er kanskje litt flåsete sagt, men jeg tror jo at Gud gjør under. De undrene jeg har sett på Åpta, har kanskje ikke vært voldsomme helbredelser eller andre uforklarlige hendelser. Men likevel kan vi godt snakke om at jeg har sett tre under knyttet til driften av Åpta, sier han.
Det første underet han forteller om, er ansettelsen av Ingrid Waala som bestyrer på misjonssenteret. Da sjefsfysiokjemikeren ved Vest-Agder sentralsykehus ble ansatt i 1984 – og fortsatte til 1991 – tenkte han at det må være noe guddommelig som lå bak. Under hennes ledelse blomstret aktiviteten på Åpta. Hun hadde sin styrke i møtet med mennesker og i å skape gode møteplasser for misjonen.
Etter at Ingrid Waala sluttet, var det vanskelig å få ansette noen som kunne fylle alle oppgavene.
– Sammen med Jakob Øglend, Torrey Nørsett, Steinar Egeland og Tormod Kydland, var jeg blitt engasjert i Åpta-styret. Vi så hvor elendig tilstanden var. I den situasjonen var det bare et nytt under som kunne redde Åpta, sier Ingolf.
På kretsårsmøtet til Sørlandet krets av NMS i 1997 fikk dette underet navn. Anne og Sverre Kleveland fikk kall til å jobbe på Åpta. Siden de hadde en pensjon de kunne leve av, belastet de heller ikke misjonen med lønnsutgifter.
Dugnad og auksjon
Selv om de gjorde en uvurderlig innsats for å løfte standarden ved senteret, kunne de ikke alene reparere den største skaden; mangelen på penger. Økonomien var mildt sagt elendig, kassa var tom og behovene mange. I juli 1999 ble den første Åpta-dagen arrangert, med auksjonen som et høydepunkt. Den første auksjonen ble både morsom og innbringende. For styret i det kriserammede misjonssentret var inntektene nok det viktigste; et nettoresultat på 75 000 kroner.
Da Ingolf og gjengen avsluttet auksjonshistorien, gjorde de det med stil. 2018-utgaven av Åpta-dagen ble tidendes mest innbringende. Regnskapet viste et overskudd på 402.000 kroner. Og når man regner sammen overskuddet av alle Åpta-dagene siden oppstarten i 1999, kommer man til den svimlende summen 4,8 millioner kroner.
På slutten av 1990-tallet begynte Åptas storhetstid. Økonomien var stabil, campingfolket kom, båtfolket, og signalene fra NMS sentralt var: La oss gjøre Åpta til selve sommerstedet for NMS-folk. Tenmisjonsfestivalen (TMF) ble også flyttet fra Skottevig til Åpta.
Men etter solskinn kommer ofte regn. Oppslutningen om TMF gikk nedover, vedlikeholdet av anlegget var forsømt, og forholdet mellom de lokale ildsjelene og NMS-ledelsen surnet. Etter et «stormøte» på Åpta, bestemte Ingolf seg for å trekke seg fra alt som hadde med misjonssenteret å gjøre.
Et nytt under
Midt i denne depresjonen får Ingolf Vegge en telefon fra farsundsmannen Tor Helge Køhn som jobbet på hovedkontoret til NMS. Han forteller at Jelte Smith er interessert i jobben på Åpta.
– Det som skjedde da Jelte tok imot jobben på Åpta, vil jeg faktis kalle et nytt lite under. Den nederlandskfødte Jelte flyttet med kona og fem barn til Åpta. Noe bedre kunne vi ikke drømt om, avslutter Mr. Åpta, Ingolf Vegge takknemlig.