Nye muligheter i Ngaoundéré

Fra venstre: Audrey Djima, Marthe Sowan, Gro Smørdal og Brenda Memovenebya. Audrey og Gro arbeider for NMS.
De tre kamerunske kvinnene Brenda, Henriette og Marthe representerer ulike fagfelt, men har likevel én ting til felles: De har alle opplevd å få nye muligheter ved Senteret i Ngaoundéré.
Den tidligere misjonsstasjonen er nå et utvekslings – og kompetansesenter (CIAEI) eid av kirken i Kamerun, den amerikanske misjonen og NMS.
Ndaou Sowan Marthe (25) har en imponerende CV med bachelorgrad i økonomi fra universitetet i Ngaoundéré. Hun stortrives på senteret som hun har vært en del av i åtte måneder og der hun jobber som regnskapsfører.
– En av de første dagene jeg jobbet her, hadde jeg bursdag, forteller hun.
– Jeg trodde ingen visste det, men plutselig kom direktøren og flere ansatte inn på kontoret med kake! Det har jeg aldri opplevd før.
Marthe motiveres av å vite at innsatsen hennes har reell betydning for god styring og økonomisk stabilitet. Regnskap er noe hun brenner for, og hun investerer både tid og engasjement i arbeidet hver dag.
– Etter to år i Ngaoundéré var jeg nær ved å gi opp, sukker Henriette Larios (31), som er sivilingingeniør innen mote og design.
Hun kommer opprinnelig fra Vest-Kamerun, studerte i Maroa i nord og flyttet så til Ngaoundéré for å undervise i stil og modernisme ved universitetet. Etter nesten to år uten lønn vurderte hun å reise hjem. Da lyste CIAEI ut en stilling som syerske. Henriette søkte og fikk jobben, en ordning som ble verdifull både for henne og for senteret. Hun har eget firma og er samarbeidspartner med senteret. Både besøkende og fastboende nyter godt av hennes tjenester.
– Firmaet mitt heter Guy Saint Guerrin (GSG) Fashion House – et AS som allerede var etablert før jeg møtte direktør Guy Djima med samme navn, ler Henriette.

– I utgangspunktet kalte jeg opp min bror, som også heter Guy.
Senterets direktør, Guy Alfred Djima, er tydelig på at han ønsker å gi muligheter til unge mennesker i Kamerun.
– Med en arbeidsledighet på åtte prosent, er det de unge som ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet, forteller Guy Djima. Mange prøver å starte for seg selv, men ikke alle lykkes og blir gående ledige, noe som har ført til økt kriminalitet og narkotikamisbruk.
Den siste tilsatte ved senteret er Memovenebya Brenda (27), som arbeider som kasserer. Hun har vært ansatt i litt over én måned, men viser allerede sterkt engasjement. Brenda er motivert og setter pris på tilliten som er vist henne.
– Jeg overtar etter Jean Hervé, som gikk av med pensjon etter nærmere 30 år ved senteret. Han hadde et skilt på kontoret der det stod: Gud ser deg. Jeg er svært ydmyk over å ta over som kasserer etter Hervé, og ønsker å hedre hans minne ved å jobbe på samme måte, med ærlighet til Gud og mennesker.
Sammen representerer Henriette, Brenda og Marthe senteret der kompetanse, samarbeid og muligheter møtes – og der unge mennesker får rom til å utvikle seg. At alle tre er kvinner gir også et verdifullt bidrag til arbeidsfellesskapet i et land der de fleste i administrative stillinger er menn.




