Fra minus til pluss

Men inne var det god plusstemperatur, liv og glede. Vi snakker om Vinterdagene i Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK)

De to største arrangementene for ungdom i EELK er Jäpe (i juli) og Vinterdagene. Arrangør er den lutherske barne- og ungdomsorganisasjonen, LNÜ. Selv om Vinterdagene sjelden er like godt besøkt som Jäpe, er det fullt av ungdommer i menighetshuset til Põltsamaa menighet når jeg ankommer fredag kveld 30. januar.

Vel 80 deltakere deltok fra fredag til søndag, i tillegg var noen av oss på kortere besøk. Deltakerne var ungdommer og ledere fra 27 menigheter – 18 lutherske og ni andre menigheter/konfesjoner.

På programmet stod både lovsangskveld, paneldiskusjon, undervisning om Bibelen, forskjellige seminarer (alt fra ishockey til åndelige temaer), gudstjeneste med mer. Blant deltakerne var det blant annet tre fra Saku menighet og fire fra Mustamäe menighet (på bildet sees Maarelee Kuslap og Carmen Alliste fra Mustamäe).

«Ungdomsledernes arbeidsdag»

I rammen av Vinterdagene inviterte LNÜ også til «arbeidsdag for ungdomsarbeidere». Her deltok jeg. Mindre enn en brøkdel av menighetene i EELK har et eget ungdomsarbeid, og ungdomsarbeidere som får reell eller symbolsk lønn kan du telle på ei hånd eller to.

• Det kan være langt til nærmeste andre menighet hvor det er ungdomsarbeidere. Derfor er en funksjonene til en slik arbeidsdag å være møteplass for ungdomsarbeidere, forteller Triin Salmu. Hun er leder for LNÜ.
• I tillegg er dette virkelig en arbeidsdag: Vi kommer sammen, tenker sammen, lager planer for menighetens ungdomsarbeid, og ber sammen.

19 ungdomsledere fra ti forskjellige menigheter var representert på arbeidsdagen. I forhold til i høst, var flere nye menigheter representert. Det var et møte som varmet og gav håp!

Jeg snakket blant annet med en ung ungdomsleder fra Juuru menighet. Da jeg samtalte med ham i november, var de to-tre ungdommer på ungdomskveldene der. Nå er det sju faste som går, og de spør om de ikke kan samles oftere enn en gang i måneden.

Ung messe

Undertegnede har tidligere vært sokneprest i Saku menighet og vikarierende sokneprest i Mustamäe menighet. NMS er fortsatt med og støtter menighetene med både råd og økonomi. Selv om jeg bidrar litt inn mot begge menigheter i den grad jeg har kapasitet til det, er hovedfokuset mitt nå unge voksne. Egentlig på nasjonalt nivå, men på grunn av beliggenheten og behovet, har jeg et spesielt fokus på Tallinn.

Her er vi i gang med månedlige ungdomsmesser, og jeg leder et team med ungdommer/unge voksne fra forskjellige menigheter i Tallinn prosti som forbereder og gjennomfører disse messene. Det gir veldig mening. Ung messe finner sted i den svenske kirken i gamlebyen i Tallinn, hver andre søndag i måneden klokka 17.

I januar var vi 35 stykker til stede, som var ny rekord. Vær gjerne med og be for veien videre.

Stikkord for min tjeneste den siste tiden er blant annet arbeid med EELK sin kommende trosopplæringsplan, «Tid for Bibelen» ungdomsretreat, noe undervisning på det trosvitenskapelige fakultetet i Tallinn om misjon og menighetsbygging.

Prester og diakoner fikk høre om Saku

Den 20. og 21. januar fant EELKs «konferanse for geistlige» (diakoner, prester og biskoper) sted i Tartu i sør-Estland. Jeg har vært med her i flere år, men denne gangen skulle jeg ha en av hovedtalene. Litt skummelt, men det gikk fint. Styret for konferansen hadde spurt meg om jeg ville fortelle om hvorfor det er så mange lekmenn eller frivillige medarbeidere i Saku menighet (per i dag er det over 90). Hva gjør vi?

Etter en innledning om lekfolkets tjeneste i et bibelsk perspektiv, gav jeg oversikt over hva vi har gjort for å «verve» frivillige, og dessuten hva vi gjør for å at de som allerede er frivillige skal være motivert til å fortsette. Inntrykket var at mange fikk nye idéer med tanke på hva som kan gjøres i deres egen menighet: Poenget er jo å frigjøre det potensialet som finnes lokalt – ikke å kopiere et opplegg som kanskje fungerer ett sted, men som ikke nødvendigvis fungerer like bra i en annen menighet.