Dramaet i skogbrynet

Denne artikkelen sto på trykk i julenummeret av Misjonstidende.

På Kleppe gård mellom Lunde og Bø i Telemark tennes et par røde julelys fra Knausen lysstøperi ved kjøkkenbordet. Bonden Hans Olav Lahus er klar for en ny dag. For ei uke siden dro han og kameraten Sten Leo på «hentetur» med gjenbruksbutikkens store lagerbil, fra butikk til butikk i Telemark og Vestfold for å samle lysstumper som folk har levert fra seg på NMS Gjenbruk.

– På turen sørover igjen tar vi med oss nystøpte lys fra Knausen lysstøperi i Melhus. Det er moro å se at folk flest nå har begynt å se at disse lysene har en egen kvalitet over seg, sier Hans Olav som er glad for hver halvårstur til Knausen.

KNAUSEN: Fra venstre: Gerd Aasen Sødahl, Hans Olav Lahus, Inge Hill, Knut Sødahl, Knut Bakklund og Sten Leo Eriksen er alle frivillige i NMS. Foto: Privat

Men han har også flere ting å være glad for. Vel ett og et halvt år er gått siden han lå i koma, mens folk rundt omkring i Telemark ba for ham. Alt var usikkert etter arbeidsulykka i skogen i Lunde. Legene jobbet hardt for at det skulle gå bra.

Ble nesten knust

– Jeg husker ikke hva som skjedde, men det var under fellinga at noe gikk galt. Sønnen min, Hans Kristian, kom heldigvis raskt til, fikk starta førstehjelp og ringt 113. Det var han som redda livet mitt, forteller Hans Olav.

– Jeg husker at jeg gav uttrykk for at jeg frøs og at lokalt Røde Kors kom og la over meg et varmeteppe. De gav meg sterkt smertestillende. Etter det var jeg «borte» til de vekte meg etter seks dager i koma. Jeg har ingen forklaring på hvorfor det gikk så galt, forteller bonden som har årevis med hogst- og skogbrukserfaring bak seg.

Barnebarnet Haakon (9) var slett ikke sikker på om bestefar ville overleve.

– Han var den som løp ned til bålplassen vår, henta ekstra klær og la over meg før Røde Kors, ambulanse, brannvesen og politi ankom. Jeg må også trekke frem innsatsen til mitt eldste barnebarn på gården, Hans Edward (12). Han hadde akkurat kommet hjem fra skolen da ulykken inntraff. Han gjorde en kritisk avgjørende jobb med å lose nødetatene inn til ulykkesstedet etter hvert som de ankom, slik at de rakk frem til meg i tide. Jeg hadde ikke sittet her i dag uten de to guttenes heltemodige innsats, fortsetter Lahus.

Akuttlegen fant raskt ut at den ene lunga var full av blod, så han stakk hull på den, et risikofylt valg. Etter hvert kom helikopteret som frakta Hans Olav til Ullevål universitetssykehus.

– De registrerte en punktert lunge, 19 ribbeinsbrudd, tre av dem måtte skjøtes med spesialband som jeg visstnok skal gå med. En operasjon gjorde susen, og elleve dager i Oslo var nok til å bli flytta til Telemark Sentralsykehus i Skien.

Bønn for bonden

Hans Olav tror også på bønn. Seinere fikk han vite at det var mange som ba for ham disse uoversiktlige dagene. Venner og familie rundt om i landet la Hans Olav i Guds hender.

– Har trua di alltid vært en del av deg?

– Jeg vokste opp med kristne foreldre som gjerne ville at jeg skulle følge i deres spor, men det var aldri noe press eller mas om at jeg måtte være med i kirke og bedehus. Jeg var heldig som også hadde venner der foreldrene håpa på en god oppfølging for sine småtasser, svarer han.

– Men det er vel stor sjanse for at en løps- og skientusiast som deg skulle finne andre interesser enn kirke og bedehus?

– Jeg laget meg noen overlevelsesstrategier, der jeg for eksempel ringte Jostein Verpe for at vi kunne møtes på bedehuset, så var vi iallfall to kompiser der. Mange i NMS kjenner Jostein, og kan bekrefte at også han var ski- og løpsentusiast i Telemark. Heldigvis opplevde vi aldri den utidige debatten om at kristentro og idrett var en dårlig kombinasjon, forteller Hans Olav.

Lønnegraf var et NMS-leirsted som Hans Olav besøkte. Senere ble han også tilbudt plass i ungdomsrådet for NMS og litt etter litt også i områdeutvalget.

NMS Gjenbruk-butikk med orkesterplass

Hans Olav vokste opp midt i Bøgata der mora drev butikk. I kjelleren var det bakeri, der han fikk nybakte kaker som han satt ute og spiste mens han fulgte med på biltrafikken. Nå er det han som eier huset.

– Når var du klar for å leie det ut til NMS Gjenbruk?

– Gjenbruksbutikken sto klar i 2011. Jeg eier huset fortsatt, men det brukes nå som et sentralt møtested for alle som vil levere eller selge ting her. Det ser ut til at 2024 kan få inn ca. 1,2 millioner i brutto til NMS Gjenbruk.

Fra krise til kraft

14. april 2023, 40 dager etter ulykken, ringer de fra Ullevål.

– Alt er bra, sier de.

Det var gode meldinger å bringe tilbake til de som ba.

– Det er utrolig rart å tenke på at jeg overlevde, sier Hans Olav.

– Men det er heller ikke slik at jeg går og tenker på denne ulykken hele tida. Jeg tenker mer på den dagen da min datter Mari hadde fått med seg Erlend og Håvard, legen og ambulansesjåføren på besøk i skogen der jeg hogg tømmer.

Erlend fortalte at det var overvettes spennende da han bare bestemte seg for å punktere lungen. Men det var det eneste å gjøre – rent medisinsk.

Barnebarnet Haakons nærhet til ulykka har gjort et sterkt inntrykk.

– Hadde du bestefar dødd, så hadde jeg vel tenkt mye på deg, sa han.

Hans Olav Lahus jobber i skogen igjen, og han tar sine turer til Knausen. Og akkurat nå er det lyset som samler oss igjen.