– Her finner jeg styrke og glede
NMS så det store behovet for skolegang for disse barna, og startet en skole på taket av en av de store blokkene som Hongkong bygget for flyktningene. Her var det også barneforening, et godt sted å være for stressede flyktningbarn.
Gode minner
Tre av disse jentene var født på 1970-tallet og gikk på NMS sin takskole i Hongkong samtidig. To av dem gikk også i en barneforening drevet av to NMS-misjonærer og konen til presten i den NMS-oppstartede Mong Yan-kirken. Dette glemte de tre aldri. Noe ble sådd, noe kan høstes.
Mistet kontakten
De tre flyktningjentene het Angela, Angel og Clara. Angela og Angel gikk i samme klasse, Clara gikk året før. Blokkene som myndighetene hadde oppført når flyktningestrømmen fra Kina stod på som verst, også kalt H-blokkene, skulle i 1982 rives og erstattes med mer moderne bygninger. Da flyttet Angels familie langt bort. Angel mistet kontakten med både menigheten i Mong Yan-kirken og kristendommen. Men da hun møtte han som skulle bli mannen hennes, viste det seg at hans mor var blitt kristen gjennom NMS sitt menighetsarbeid på taket av en H-blokk i Hongkong. Og da denne svigermoren som 90-åring lå for døden, ba hun sin sønn og svigerdatter om å dra tilbake til Mong Yan og takke kirken for at hun gjennom dem hadde fått motta det glade budskap om Jesus! Dette var i år 2000.
Ny kontakt
Angel og mannen gjorde som svigermoren ønsket, og slik kom hun i kontakt med sine gamle venninner fra takskolen igjen. Til tross for at Angel nå bor helt ved grensen til Kina, kommer hun den lange veien med toget til Mong Yan for å delta på gudstjeneste på søndager. Angel fant igjen det kristne fellesskapet hun hadde hatt da hun var liten, og nå har hun latt seg døpe. Det lyser av hele Angel når hun forteller om dette.
Angela har vært med i denne menigheten hele tiden fra hun var liten jente. Hele hennes familie er blitt kristne på grunn av det arbeidet som ble gjort på taket til den gamle H-blokken, og i menigheten.
Fra hodet til hjertet
– Både min mor, far og tre søstre er blitt kristne, forteller Angela. Hun sier selv at gjennom de siste årene nå har hun også opplevd en fornyelse av sitt eget kristenliv. Fra å bare se hvilken stor synder hun var, har hun nå fått se hva det vil si å være frelst fra synden. Hun føler at før satt kristendommen mer i hodet, nå har den også kommet til hjertet.
– Dette har gitt meg mer frimodighet, sier Angela, og fortsetter: – Med større frimodighet kom også ønsket om å dele det gode budskapet med flere.
Malingsslitt moské
Hun har vært på flere korttidsmisjonær-reiser til både Thailand, Kambodsja og Japan. I Sør-Thailand, helt på grensen til Malaysia, kom hennes gruppe korttidsmisjonærer til en muslimsk landsby. De lurte på hvordan de skulle få kontakt med innbyggerne, for det virket ikke enkelt. Men de så at moskeen i landsbyen var veldig malingsslitt, så de spurte om de kunne få male den. Dette falt i svært god jord hos innbyggerne, og slik fikk Angela og de andre kontakt med folk der. De fikk fortalt hvorfor de var kommet dit og hva det glade budskapet innebærer.
– Vi var vel litt som Paulus på Aeropagos. Vi så at innbyggerne hadde en gudstro, og så brukte vi dette til å vitne om vår Gud.
Kirken var der i vår nød
Både Clara og Angela har fortsatt den forferdelige hendelsen i 1985 i minnet, da hele landsbyen deres brant opp. Det var et sterkt vitnesbyrd for dem at Mong Yan-kirken åpnet opp porten for alle som ville bo der.
– Det er dette vi forbinder med NMS og lederne av Mong Yan, de var der for oss både i sorg og glede. De var der i vår nød, de hjalp oss når vi trengte det. Derfor er denne kirken blitt som mitt hjem, sier Angela. – Her finner jeg fellesskap, styrke og glede i mitt liv. Uten alt dette hadde jeg vært fattig.
——————————————–
Dette var tredje og siste del av fortellingen om tre flyktningjenter i Hongkong som gjennom NMS sitt arbeid både fikk skolegang, fritidsaktivitet og del i det glade budskap.