Tilbake til nms.no Kinablogg
Meny
Foto: NMS-info Last ned

NMS står sammen med kirken i Kina med støtte til bibel- og presteskoler, og med å bedre tilgangen på kristen litteratur. I tillegg kommer ledertrening og fokus på organisasjonsbygging. Med NMS sin sterke diakonale tradisjon er vi også godt rustet for å bistå kirken i Kina med å utvikle diakoni - Guds kjærlighet i ord og handling. På denne bloggen kan du lese mer om hva som skjer gjennom NMS-arbeidet i Kina!

Om Po Chu Grønvolds nye arbeidsoppgaver i NMS

Tidligere har vi her på bloggen fortalt om Po Chu Grønvolds lange engasjement som teolog og lærer i diakoni ved Det lutherske teologiske seminaret i Hongkong. https://nms.no/nyhet/pendler-misjonaer-pa-vent I dette innlegget forteller hun om hvilke oppgaver hun har nå, og hvordan det går med dette arbeidet i denne vanskelige tida

Bakgrunnen for nye oppgaver i NMS:
Siden jeg av familiære årsaker har flyttet tilbake til Norge, har jeg fått et nytt ansvarsområde og nye arbeidsoppgaver i NMS, som har gode arbeidsvilkår for oss over 60 år. Tanken var først at jeg skulle fortsette å undervise diakonistudenter på Det lutherske seminaret i Hongkong (LTS) hver vår og høst, men på grunn av Covid-19 har ikke dette vært mulig å gjennomføre som planlagt. Om det åpnes opp for å reise til Hongkong igjen, kommer jeg til å fortsette med denne undervisningen, men samtidig er jeg glad og begeistret over å ha blitt tildelt nye oppgaver og ansvarsområder i NMS.

Les innlegget →

Det NMS-støttede prosjektet for kirken i Hunan

Det høres litt rart ut å kalle et bibliotek for lykkelig og et kjøkken for kjærlig, men rett oversatt er dette navnet på det 3-årige, diakonale prosjektet som NMS har støttet fra 2020; «Det kjærlige bibliotek, det glade kjøkken». Når man får forklart hvorfor det har fått dette navnet, finner man en varm tanke om nestekjærlighet fra denne kirken i Hunan.

På bloggen vår har vi tidligere skrevet om dette prosjektet her.

På grunn av Covid-19 ble tilbudet midlertidig stanset på begynnelsen av 2020, men ble åpnet igjen i mai 2020 forteller en engasjert Ken Xu som koordinerer dette prosjektet hos NMS sin lokale partner Amity.

På tross av pandemien har prosjektet vært til glede og nytte for kirken og nærmiljøet. Ved at kirken slik viser omsorg for de gamle ved å gi dem et felles møtested og hjelper dem med deres daglige byrder, er de med å vise hva kristen tro betyr i praksis. Dette blir varmt tatt imot, for det er tungt å ta vare på barn i foreldrenes sted når man blir gammel og skrøpelig og ofte har mer enn nok med seg selv.  At barna får et godt sted å møtes og gjøre lekser, gjør at svært mange som ikke er kirkegjengere, har latt barna få komme dit. Slik har kirken også nådd ut til nye mennesker.

Det er ikke bare besteforeldre og de forlatte barna som har fått glede av dette tilbudet. Også ektepar, foreldre som sliter med barneoppdragelsen, mange fattige, underpriviligerte og mennesker med ulike funksjonshemminger har fått støtte til hjelp i hverdagen. Her er en kort oppsummering fra hva denne hjelpen har hatt å si så langt:

1.     Hjelp i familien:

Kurs har gitt foreldre en bedre måte å løse problemer i barneoppdragelsen. Også ektepar med forhold som har stivnet i ekstremt fastlåste mønster, har funnet nye måter å leve sammen på. Noen barn er deprimerte, andre opprørske og hyperaktive eller ulydige, noen hater skolen, ganske likt det vi møter i Norge. Men gjennom å sette ord på problemene kan de lære å se nye måter å håndtere dem på. Prosjektet peker på at mange har fått til en forandring i livet sitt etter disse kursene. Ekteskap som tidligere var en slagmark, ble endret til en varm havn.

Med leksehjelp fra frivillige i menigheten, kan barna gjøre det bedre på skolen. Foto: Ken Xu

2.     Hjelp til enslige:

Noen av dem som har hatt nytte av kirkens arbeid, er de fattige, de underpriviligerte og mennesker med psykiske funksjonshemminger. Før de kom til det glade kjøkken, var de sultne og fordrukne. Livet var ekstremt ustabilt, maten næringsfattig. Men et næringsrikt måltid om dagen på det glade kjøkken har gjort dem godt i kropp og sinn. De er blitt forandret. De som pleide å være vanskelige og skitne, er rene og pene nå. De har fått krefter til å ta vare på seg selv. De som aldri hevet røsten, kan nå le og spøke, de som brukte å gråte og være lei seg, de smiler. Det er herlig å se!

 

3.     Hjelp til nærmiljøet:

Å utrydde fattigdom har vært det viktigste satsningsområde i samfunnet i Kina de senere år.  Men det er ikke lett for lokale myndigheter å hjelpe de funksjonshemmede ut av fattigdommen. Selv om de får en liten økonomisk støtte til hjelp til livsopphold, trenger de så mye mer for å komme ut av vanskene de har. Få er villig til å dra hjem til dem. Når vi kommer til myndighetene og forteller hva vi gjør, blir de glade og samarbeidsvillige, for dette er vansker de sliter med. Slik er vår kirke gjennom dette prosjektet en positiv pådriver for at nærmiljøet kan bli bedre.

Få hjem har bøker hjemme, men på biblioteket, leser de frivillige fra bildebøker. det er en ny og spennende opplevelese.

Det kjærlige kjøkkenet serverer 60-100 eldre 5 dager i uka. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

 

Les innlegget →

Frelst 3: Glad selv om bena ble amputert

Om vi har bein å gå på, tenker vi ikke ofte over det. Å miste beina derimot, høres brutalt ut. Winnie hadde en tøff vei tilbake til troen sin. Hun gikk i kirken samme med døtrene sine og hadde det bra - men så valgte hun å flytte tilbake til Hong Kong.

Winnie forteller:
For ti år siden hadde jeg et godt liv sammen med mine to døtre i Canada. De var kristne, og jeg fulgte ofte med dem til kirken. De oppfordret meg til å la meg døpe, og etter å ha lært mer om Bibelen, ble jeg døpt. Så kom jeg tilbake til Hongkong, og gradvis følte jeg på at min tro ikke var ekte, jeg trodde ikke på Jesus med et sant hjerte, og troen ble borte.

Så for tre år siden fikk jeg en bakteriell infeksjon i leggene, og doktoren anbefalte amputasjon for å berge livet mitt. Min datter kom flyvende hjem fra Canada for å støtte meg. Jeg var full av angst, og jeg lovte at hvis operasjonen var vellykket, ville jeg tro på Jesus igjen.  Det gikk godt, jeg er frisk, og selv om jeg ikke har legger, har jeg livet mitt, og jeg har fått troen tilbake. Hver dag takker jeg Gud for at han har velsignet, beskyttet og hjulpet meg tilbake til tro.

Mine gode kristne venner i Mong Yan-kirken er til en uvurderlig støtte for meg. I dåpsgruppen  har jeg igjen fått se Guds storhet, satt meg dypere inn i Bibelens ord og lært å kjenne mer om Guds godhet. Mine venner her i kirken har hjulpet meg til å finne den ekte gleden.

 

Oversatt fra kinesisk av Marit Rundberg – tilrettelagt for NMS Web av Ole Jacob Grønvold

__________________________

Les innlegget →

Diakoniundervisning sprer seg fra Hong Kong til Burma

Po Chu Grønvold sin diakonielev på Det Lutherske Seminaret i Hong Kong Pastor Eric brakte kunnskapen videre til Burma.

Lærer på LTS, Po Chu Grønvold som forteller meg denne historien, beskriver Eric på denne måten: «Snill, hjelpsom og en person som bryr seg mye om andre. Po Chu var læreren til Eric da han tok sin mastergrad i diakoni på LTS noen få år tilbake. Erik er etnisk kineser med malaysisk statsborgerskap og bor i Singapore. Etter fullførte studier på LTS dro han tilbake til hjembyen og oppgavene der som prest i «The Lutheran Church of Our Redeemer».

Litt seinere, mens Po Chu var på en konferanse i Thailand, fikk hun en tekst melding fra Eric. Han sa: «Kjære lærer Po Chu! Jeg er på vei til Burma for å undervise i diakoni. Jeg ønsker å gi videre den diakonale inspirasjonen jeg lærte av deg i Hongkong». Når ens egen student bringer budskapet videre, er det enhver lærers drøm som går i oppfyllelse. For Po Chu var dette en fantastisk god tilbakemelding å få.

Eric var blitt invitert til å undervise i Burma av Van Biak Muan, lærer på Tahan Teologiske College (TTC). De to ble kjent på LTS mens de begge var studenter der. TTC har 8 lærere og 105 studenter – og Eric var invitert dit som gjesteprofessor. Erics kirke i Singapore bestemte seg for å støtte denne reisen.

Hvordan gikk det med undervisninga til Eric?

Han forteller:

–       Jeg underviste bare i 8 timer, men hadde mye kontakt med elevene utenfor klasserommet. Dette var min første erfaring med å undervise utenfor Singapore, så det var en flott og lærerik erfaring for meg. Studentene var virkelig «sultne» på å lære om diakoni, og hele lærerstaben ble tent for å satse på å gi studentene ved TTC mer kunnskap om dette emnet.

Under hele turen til Burma måtte Eric bo på hotell. Det er ikke lov for utlendinger å bo privat i dette landet, men han ble varmt tatt imot av TTC og leder Muan, og det ser nå ut som om dette ikke blir en engangsinvitasjon. Han ble også invitert tilbake året etter. Som lærer var dette bare fantastisk. Ikke bare var dette et eksempel på at diakonioppdraget til kirken ble båret videre, men det var også et eksempel på at LTS som er min institusjon, fungerte som en viktig brobygger og et nettverkssenter i Asia. Et sted der studentene ble kjent med oppdaget, fikk ressurser og bygde hverandre opp, sier Po Chu Grønvold.

Ole Jacob Grønvold Januar 2021.

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp