Foto: NMS-info Last ned

NMS står sammen med kirken i Kina med støtte til bibel- og presteskoler, og med å bedre tilgangen på kristen litteratur. I tillegg kommer ledertrening og fokus på organisasjonsbygging. Med NMS sin sterke diakonale tradisjon er vi også godt rustet for å bistå kirken i Kina med å utvikle diakoni - Guds kjærlighet i ord og handling. På denne bloggen kan du lese mer om hva som skjer gjennom NMS-arbeidet i Kina!

Døvesenteret i Changsha by i Kina

En utmerket skole som arbeider hardt for å finne nye finansieringsmåter.

Dette døvesenteret i Changsha by, hovedstaden i Hunan provins, er et lite under i seg selv. Hit får foreldre komme med små barn som er født døve eller svært tunghørte. Her får de hjelp til å søke om hørselsimplanat slik at barnet fra det er lite, kan bli vant til å høre og snakke. De bruker derfor ikke tegnspråk i opplæringen. Fortsatt er det å få et funksjonshemmet barn en vond sak for mange i Kina, da hjelpen man får, kan være ulik fra sted til sted. Lederen for senteret, fru Wang, fikk selv en døv sønn og fikk kjenne på hvor vanskelig det var. Derfor bestemte hun seg for å starte en døveskole og hjelpe andre foreldre og barn med samme funksjonshemming. Skolen tar også inn barn med andre handikap i tillegg.

 

Dette døvesenteret med 100 elever har et svært godt renommé. De er blitt eksperter på feltet. Fru Wang deltar på kongresser og konferanser der hun foreleser om hvordan lære døve barn å snakke. 44 % av barna kan fungere greit i samfunnet etter å ha fått opplæring på denne skolen. Få lignende skoler i Kina kan vise til bedre resultat.

 

NMS har støttet arbeidet ved døveskolen i en god del år. Men denne støtten opphører neste år, da NMS ønsker at slike institusjoner skal bli selvhjulpne. Ved NMS utsending i Kina, Marieke Rode Kristoffersens hjelp, får skolen nå ny kunnskap der de lærer hvordan de kan skaffe seg egne midler ved hjelp av sponsorer. Her har NMS et prosjekt som heter «fundraising» der nettopp hjelp til selvhjelp er målet.

En dyktig finansmann fra Hong Kong er i gang med å kurse ledelsen ved skolen i dette, og en dame er ansatt ved skolen for å ha dette som sin oppgave. De har også vært på studiereise til Hongkong der de har lært mer om sponsorstøtte i liten og stor skala. De hadde en aksjon i mai der deltakerne gikk en sponset tur til inntekt for skolen. (Walkathlon), og nå i september er en innsamlingsaksjon planlagt. Et stort kinesisk firma, Wharf, har påtatt seg å støtte fast, noe som kinesiske firma er pålagt å gjøre. Marieke håper flere firma kan trå til. Dette er en langsom prosess å få til, men det går fremover.

Llokalene døvesenteret holder til i er små og uegnede. Leia er høy. De ønsker å flytte til et mer landlig sted der barna kan være ute. Nå går det ikke, for beboerne i blokka senteret er nå liker ikke støyen.

Steg for steg prøver NMS i samarbeid med ledelsen ved hørselssenteret i Changsha å gjøre denne gode skolen for døve og underprivilegerte barn til et enda bedre sted å lære.

Les innlegget →

Shatin Anglican Menighet i Hong Kong deler med NMS

Shatin Anglican Menighet deler med NMS

Shatin Anglican menighet er en anglikansk menighet i drabant byen Shatin i Hong Kong.

Det er også menigheten der NMS utsendingene Tom og Marieke Rode-Christoffersen befinner seg med barna Sofia og Jakob en vanlig søndag morgen.

Shatin Anglican menighet gir 15% av inntektene sine, vel HK$ 870 000 eller Kr 1.008.000 med dagens kurs, til andre. I menighetsrådet har de fastsatt at 15 prosent av alt de får inn, skal gis videre til misjonsprosjekter de har i flere land. Lutherske NMS får en årlig støtte av denne menigheten på HK$ 50 000 eller ca kr 57 000.

Jeg møter opp en søndag morgen, til den første gudstjenesten som begynner halv ti. Den er for både barn og voksne, med bevegelses sanger og dans fra scenen, før barna og de unge går til ulike søndagsskoleaktiviteter. Så fortsetter en uformell voksen gudstjeneste med sang, bønn, vitnesbyrd og tale. Vi er i en gymsal på en kinesisk skole, så det flyttbare, lilla fargede alteret og bibelteksten på Powerpoint er det eneste som minner om en kirke-sal.

Varmen man blir møtt med: Du er ny her, hvor kommer du fra?» vitner om en omsorg jeg skulle ønske vi var bedre på i mange norske kirker. At en gruppe kirkemedlemmer snart skal reise til Filippinene for å male et kirkebygg som nettopp er ferdig, sier meg at denne menigheten er glad i utadrettet arbeid, selv om de ikke er en stor menighet i Hongkong.

Jeg får noen ord med presten, Heewoo Han, etter gudstjenesten. Han er amerikaner av koreansk herkomst, og faren hans var også anglikansk prest i USA. Heewoo studerte i London og møtte der ei jente fra Hong Kong, noe som gjorde at han ønsket å søke arbeid her. Nå ble det ikke noe av det forholdet, sier han, men den engelsktalende menigheten i Shatin har likevel blitt hans kall, og han er nå ordinert anglikansk prest med familie her.

«Vi synes det er viktig å ha et vidt syn på hva som er Guds kirke. Å dele med andre noe av det vi får inn, gir oss glede og en videre horisont over vårt arbeid. Vi er ikke så opptatt av at dette må være innenfor den anglikanske kirke. Når de ulike misjonene kommer og rapporterer om alt det gode de holder på med, kjenner vi en glede over at dette har vi litt del i. Tom og Marieke Rode Kristoffersen deltar aktivt i menigheten vår, og vi har stor glede av å ha den familien i vår midte,» sier han.

Dette rekker han å fortelle meg før han må skynde seg videre til neste gudstjeneste.

Skrevet av Marit Rundberg – frivillig medarbeider i NMS i Kina. Foto Tom K. Rode-Christoffersen. Publisert av Ole-Jacob Grønvold

Les innlegget →

Po Chu Grønvold Diakonilærer Hong Kong

Jeg møtte Po Chu for første gang en klam fuktig kveld i mars 1981. Stedet var Sjømannskirka i Hong Kong Hun fortalte hun skulle reise til Norge for å gifte seg med Ole-Jacob Grønvold som hun hadde møtt i Hong Kong et år tidligere. Utdannede sosionomer var de begge. Det siste året på Diakonhjemmet i Oslo hadde Ole Jacob fått seg praksis i Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Hong Kong.

Po Chu var ansatt på Håpets Havn, hospitalet til Misjonsforbundet grunnlagt av den kjente Kina- misjonæren Annie Skau. Var hun ikke redd for å gifte seg med en utlending spurte jeg henne?  Hun bekreftet at mange advarte henne, hun var allikevel sikkert, Ole Jacob var den rette ektemannen for henne.

Nå har det gått 38 og hun har fått rett.  Po Chu og Ole-Jacob er fremdeles gift. Mye har hendt i årene i mellom. De fikk barna Kristin og John som nå er voksne. Po Chu har vært ansatt som misjonær i NMS i hele tiden, tatt teologisk utdannelse på Det Lutherske Seminaret i Hong Kong (LTS) og blitt Cand. Theol. på Menighetsfakultetet i Oslo. Fra 2006 til i dag har hun har undervist på LTS. De siste seks årene som ansvarlig for diakoni utdannelsen og de tre siste årene har egen designet Diakoni Master Grad spesielt tilpasset kirke situasjonen i landene i Øst Asia.

 

Mitt LTS

Po Chu på Det Lutherske Teologiske Seminaret Hong Kong – foto Ole Jacob Grønvold

«Master of Arts in Diakonia», en mastergrad i diakoni, ble startet på LTS i 2011. Den første tiden underviste norske gjesteteologer og la opp programmet. I 2012 ble Po Chu bedt om å ta over koordineringen og undervisningen samt veiledningen i noen av emnene i dette et års fulltidsstudiumet.

Det har ikke bare vært lett. Po Chus hovedanliggende har vært å få faget til å passe til kirkenes og de ansattes situasjon i Øst Asia. Hva hadde de behov for? De var ganske forskjellige, men en ting hadde de felles: De kirkelige ansatte kunne lite om diakoni. Mange forvekslet diakoni med sosialt arbeid og så ikke den bibelske dimensjonen. Hun oppdaget blant annet da hun reiste rundt og kartla situasjonen at flere seminar inviterte ikke-kristne sosialarbeidere eller akademikere for å snakke om ansvaret for å hjelpe. De fikk ikke frem den «gå mellom» rollen som kjennetegner klassisk diakoni – vi skal være Gud og vår nestes tjener i ulike samfunnslag.

Et annet problem var at programmet tok et helt år og det kostet mye å delta. Få kirker Øst Asia så seg råd til å sende studenter til LTS. LTS strevde på sin side med å skaffe studentene stipender. Men behovet for diakonutdannelsen var enorm. Hva skulle hun finne på for å få kirkene til å sende flere?

Det var da ideen om å undervise kursene intensivt, i kort tidsrom dukket opp. Slik kunne i hvert fall kirkene i Øst Asia sende studenter en uke av gangen. De trengte ikke være borte fra familie og menighet så lenge hver gang. Samtidig fikk de intensiv og praktisk opplæring tilpasset menighetens situasjon, som kunne brukes så snart de kom hjem. Po Chu utviklet denne ideen videre.

Dette intensiv Diakoniutdannelsen inneholder 8 ulike emner. De to første tar for seg den bibelske og teologiske begrunnelsen, så kommer fem emner med praktisk diakoni for foreldre og barn, eldre, unge og funksjonshemmede, før emnet «Metoder og ferdigheter» gir praktiske verktøy til daglig bruk. Det siste emnet: «Hvordan skrive prosjektsøknader», er viktig å kunne, da å skaffe midler til utviklingsformål i menigheten sin, er en kunst som må læres. Cirka 20 studenter i dette intensiv kurset ble ferdig utdannet våren 2019.

51 studenter har fra 2011 til nå blitt utdannet på heltids diakonutdannelse. 22 fra Hongkong og 26 andre spredt ut over hele Øst Asia og tre fra Europa. De kommer fra mange ulike yrker, selvsagt er det flest pastorer og kirkelige medarbeidere, men også sosialarbeidere, fysikere, tannleger, lærere og utsendinger fra ikke-statlige organisasjoner har tatt utdannelsen.

Eric Chan fra «Vår Forløser» menigheten i Singapore gjorde Po Chu tok veldig glad. Han tok sin Diakoni mastergrad i 2015 og har nå blitt invitert til Tahan teologiske høyskole i Burma for å undervise. Hun håper flere  vil invitere og inspirere hverandre til å undervise andre i det de har lært på LTS.

Po Chu har mange fordeler som lærer i diakoni. Hun er utdannet sosionom og teolog og vokst opp i kinesisk kultur i Hong Kong. Kantonesisk er hennes morsmål samtidig som hun snakker rikskinesisk- Mandarin. En annen viktig oppgave har vært å oversette litteratur i diakoni. Utvalget på kinesisk er veldig lite – og hun gav seg derfor i kast med å få dansk til å bli kinesisk. Boka «Diakoni og menneskesyn» av den teologen og diakonilæreren Johannes Nissen har kommet ut i en fin, kinesisk utgave. Natt og dag har gått med, men i 2016 var boka ferdig trykt. En kjempejobb!

Så Po Chus magefølelse i 1981 – at Ole Jacob og hun var en god kombinasjon – har slått til. At hun også har vært en berikelse for NMS, LTS og kirkene i den store, folkerike regionen, er det ingen tvil om. Det kan ikke minst hennes intensivkurs-studenter fortelle om…

Tekst Marit Rundberg, Juni 2019.

Foto Ole Jacob Grønvold

 

Les innlegget →

Chester fra Hongkong. Ny utvekslingsstudent på Hald ved Mandal fra høsten 2019

Chan Bak Ching, som kaller seg Chester, er fra Hongkong. Han er medlem av Den evangelisk-lutherske kirken i Hongkong. Chester har meldt seg til å gå et år på Hald internasjonale senter i Mandal skoleåret 2019-2020

Chester har meldt seg til å gå et år på Hald internasjonale senter i Mandal skoleåret 2019-2020. Chester er 25 år og har en bachelor i kinesisk litteratur fra universitetet i Hongkong

Hald Internasjonale Senter

Bak Ching Chan Chester, Connect Hald Elev 2019-20

Jeg møter han en kveld etter arbeidstida hans. Han jobber for tida i Standard Chartered Bank i den mest sentrale delen av Hongkong-øya. Dette var en jobb han ble tilbudt, for som han sier, de har for lite folk, og det er lett å få jobb i bank. Jeg ble faktisk spurt om jeg ville ha den. Men han ser ikke for seg at han har noen framtid i bankvesenet.

Chester forteller: Jeg hørte om denne utvekslingen i kirka mi i Chai Wan, og jeg tenkte at dette absolutt kunne være noe for meg. Dette kunne være en forandring i livet mitt, for jeg er usikker på hvor veien min skal gå videre, og jeg ber om at Gud vil lede meg til en oppgave som blir min vei. Jeg har ennå ikke funnet den. Å bruke dette året til å lære andre mennesker og en annen kultur å kjenne, er spennende. Jeg vet at jeg må være frivillig i kirken her i ett år når jeg kommer tilbake, men det ser jeg på som helt naturlig. Jeg trodde mange ville melde seg da de opplyste om dette i kirka, men så var det bare meg.

Dette synes han er rart, for det er et kjempegodt tilbud som er få forunt.

Chester er vokst opp i en kristen familie. Begge foreldrene er aktive kirkemedlemmer, faren er forretningsmann og moren sosialarbeider. Han har ei yngre søster som utdanner seg til sykepleier. De er glade for at han får denne muligheten til et år i Norge. Faren hans har vært i Norge og er svært begeistret for at sønnen får den muligheten.

Ennå vet ikke Chester så mye om landet han skal bo i, annet enn at han kommer dit i begynnelsen av august, at han er to måneder på Hald og så blir han utplassert et eller annet sted i Norge. Det er spennende, og kanskje litt skummelt. Alt vil være så forskjellig fra millionbyen Hongkong.

Jeg forteller om den store forskjellen mellom vinter og sommer, om det som for en Hongkong-beboer må fortone seg som mørketid og snø. Men han synes det bare er spennende. Han blir likevel litt mer betenkt når jeg forteller om at et norsk kosthold kan romme tre brødmåltider og kan ha bare ett varmt måltid hver dag. Vi finner fort ut at det finnes kinesiske restauranter i Mandal. I tillegg er det mulig at Halds kantine har et litt annet opplegg, så mange utenlandske studenter som er der. Uansett, Chester er klar til å ta det som kommer. Vinterklær har han nok av, for han har vært i Nord-Kina, på grensa til Mongolia, og der var det svært kaldt. Når jeg forteller at det er svært varmt inni norske hus, blir han lettet.

Og nå håper han at han får tilsent mer informasjon snart, slik at han kan forberede seg på et år i Norge. Og jeg tenker at alle som er på Hald i året som kommer, er heldige som får Chester med seg i flokken.

 

 

 

 

Les innlegget →

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp