Tilbake til nms.no Kinablogg
Meny
Foto: NMS-info Last ned

NMS står sammen med kirken i Kina med støtte til bibel- og presteskoler, og med å bedre tilgangen på kristen litteratur. I tillegg kommer ledertrening og fokus på organisasjonsbygging. Med NMS sin sterke diakonale tradisjon er vi også godt rustet for å bistå kirken i Kina med å utvikle diakoni - Guds kjærlighet i ord og handling. På denne bloggen kan du lese mer om hva som skjer gjennom NMS-arbeidet i Kina!

Frelst 3: Glad selv om bena ble amputert

Om vi har bein å gå på, tenker vi ikke ofte over det. Å miste beina derimot, høres brutalt ut. Winnie hadde en tøff vei tilbake til troen sin. Hun gikk i kirken samme med døtrene sine og hadde det bra - men så valgte hun å flytte tilbake til Hong Kong.

Winnie forteller:
For ti år siden hadde jeg et godt liv sammen med mine to døtre i Canada. De var kristne, og jeg fulgte ofte med dem til kirken. De oppfordret meg til å la meg døpe, og etter å ha lært mer om Bibelen, ble jeg døpt. Så kom jeg tilbake til Hongkong, og gradvis følte jeg på at min tro ikke var ekte, jeg trodde ikke på Jesus med et sant hjerte, og troen ble borte.

Så for tre år siden fikk jeg en bakteriell infeksjon i leggene, og doktoren anbefalte amputasjon for å berge livet mitt. Min datter kom flyvende hjem fra Canada for å støtte meg. Jeg var full av angst, og jeg lovte at hvis operasjonen var vellykket, ville jeg tro på Jesus igjen.  Det gikk godt, jeg er frisk, og selv om jeg ikke har legger, har jeg livet mitt, og jeg har fått troen tilbake. Hver dag takker jeg Gud for at han har velsignet, beskyttet og hjulpet meg tilbake til tro.

Mine gode kristne venner i Mong Yan-kirken er til en uvurderlig støtte for meg. I dåpsgruppen  har jeg igjen fått se Guds storhet, satt meg dypere inn i Bibelens ord og lært å kjenne mer om Guds godhet. Mine venner her i kirken har hjulpet meg til å finne den ekte gleden.

 

Oversatt fra kinesisk av Marit Rundberg – tilrettelagt for NMS Web av Ole Jacob Grønvold

__________________________

Les innlegget →

Diakoniundervisning sprer seg fra Hong Kong til Burma

Po Chu Grønvold sin diakonielev på Det Lutherske Seminaret i Hong Kong Pastor Eric brakte kunnskapen videre til Burma.

Lærer på LTS, Po Chu Grønvold som forteller meg denne historien, beskriver Eric på denne måten: «Snill, hjelpsom og en person som bryr seg mye om andre. Po Chu var læreren til Eric da han tok sin mastergrad i diakoni på LTS noen få år tilbake. Erik er etnisk kineser med malaysisk statsborgerskap og bor i Singapore. Etter fullførte studier på LTS dro han tilbake til hjembyen og oppgavene der som prest i «The Lutheran Church of Our Redeemer».

Litt seinere, mens Po Chu var på en konferanse i Thailand, fikk hun en tekst melding fra Eric. Han sa: «Kjære lærer Po Chu! Jeg er på vei til Burma for å undervise i diakoni. Jeg ønsker å gi videre den diakonale inspirasjonen jeg lærte av deg i Hongkong». Når ens egen student bringer budskapet videre, er det enhver lærers drøm som går i oppfyllelse. For Po Chu var dette en fantastisk god tilbakemelding å få.

Eric var blitt invitert til å undervise i Burma av Van Biak Muan, lærer på Tahan Teologiske College (TTC). De to ble kjent på LTS mens de begge var studenter der. TTC har 8 lærere og 105 studenter – og Eric var invitert dit som gjesteprofessor. Erics kirke i Singapore bestemte seg for å støtte denne reisen.

Hvordan gikk det med undervisninga til Eric?

Han forteller:

–       Jeg underviste bare i 8 timer, men hadde mye kontakt med elevene utenfor klasserommet. Dette var min første erfaring med å undervise utenfor Singapore, så det var en flott og lærerik erfaring for meg. Studentene var virkelig «sultne» på å lære om diakoni, og hele lærerstaben ble tent for å satse på å gi studentene ved TTC mer kunnskap om dette emnet.

Under hele turen til Burma måtte Eric bo på hotell. Det er ikke lov for utlendinger å bo privat i dette landet, men han ble varmt tatt imot av TTC og leder Muan, og det ser nå ut som om dette ikke blir en engangsinvitasjon. Han ble også invitert tilbake året etter. Som lærer var dette bare fantastisk. Ikke bare var dette et eksempel på at diakonioppdraget til kirken ble båret videre, men det var også et eksempel på at LTS som er min institusjon, fungerte som en viktig brobygger og et nettverkssenter i Asia. Et sted der studentene ble kjent med oppdaget, fikk ressurser og bygde hverandre opp, sier Po Chu Grønvold.

Ole Jacob Grønvold Januar 2021.

Les innlegget →

Frelst 2

Å bli ledet i nåde

Da jeg ble med i dåpsgruppen i september 2019, fikk jeg to gode venner, Connie og Noel. De hjalp meg å lære å kjenne Gud, min far – og Jesus, min Frelser.

I løpet av de siste tre månedene jeg har gått i dåpsgruppen, har jeg erfart at jeg har lært troen bedre å kjenne, Gud har gitt meg styrke og kraft og båret meg gjennom mange skremmende opplevelser. Og hvorfor sier jeg det? Nå i høst har det vært mye uro i Hongkong. For to uker siden hadde  jeg en nifs opplevelse. Da jeg gikk av bussen på vei hjem en sen kveld, måtte jeg gå et stykke før jeg var hjemme. Da møtte jeg svartkledde mennesker som bare var ute for å jage og banke opp folk som protesterte mot regjerningens politikk. Jeg ble livredd, gikk med hjertet i halsen og lurte på hvor jeg kunne gjemme meg for dem. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å komme hjem uten å passere dem. Men med ett husket jeg at jeg var beskyttet, omgitt av Guds kjærlighet. Selv om de svartkledde menneskene opptrådte skremmende, fant jeg en ro som gjorde at jeg våget å gå hjem og ikke gjemme meg for dem. Jeg kjente meg sterk og trygg på at Gud ville ta vare på meg midt i det farlige som foregikk rett foran ansiktet på meg, de svartkledde holdt seg unna meg, og det hjalp meg til å komme trygt hjem.

Gjennom denne erfaringen lærte jeg Guds kjærlighet å kjenne, han leder meg på lysets vei, både gjennom vansker og farer rekker han ut sin hånd og leder meg trygt hjem på livets vei.

Les innlegget →

Et juleminne fra Kina

NMS utsending i Kina, Tom K. Rode-Christoffersen ble utfordret til å dele juleminner. I denne artikkelen forteller han om hans minner fra julen 2005, da han og hans familie bodde i Qinghai provins i nord-vest Kina.

Rett før jul, falt jeg på sykkelen og brakk skulderen. Etter at en doktor på sykehuset med sigaretten i munnen eksaminerte meg og konkluderte at skulderen var brukket, ble det bestemt at jeg skulle reise helt til Hong Kong for å sjekke skulderen med eksperter der. Jeg var fornøyd, da jeg aldri hadde vert i byen før og der fikk jeg kjøpt med noen jule-goder til familien vi ikke hadde tilgang til der vi bodde. Den gangen visste jeg ikke at jeg en gang ville få bo i den fantastiske byen Hong Kong.
Ett av høyde-punktene den førjulstiden etter at jeg kom hjem til Qinghai, var derimot at det snødde. Selv om 20 minusgrader var relativt vanlig, var snø veldig uvanlig fordi det var så tørt der. Den dagen gikk jeg derfor ut med barna og laget en liten snømann. I ettertid virker den litt puslete, men barna synes det var veldig spennende å leke med snø for første gang. Lite visste de da at neste vinter skulle de få oppleve en norsk vinter for første gang.
Rett etter snø-dagen, kom mine foreldre på besøk til oss for første gang etter at vi hadde bodd der i 6 år. Det var utrolig stas. Mine foreldre synes det nok var litt spesielt at både Tibetanske og Engelske gjester kom uanmeldt lille julaften, men det var vanlig for dem. De tibetanske naboene på sin side uttrykte overraskelse over at mine foreldre bare skulle være på besøk en måned. «Når de først har kommet den lange vegen, må de da bli her 5-6 måneder minst!». På formiddagen på julaften, gikk vi tradisjonen tro på skøyter på elven i folkets park og møtte venner for samvær.

Selv om 20 minusgrader var relativt vanlig, var snø veldig uvanlig der vi bodde fordi det var så tørt der. Så når det like før jul snødde gikk jeg ut med barna og laget en liten snømann. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

Vi følger vanligvis Argentinske mat-tradisjoner til jul, men min mor ville dette året prøve å lage en ekte norsk ribbe, så vi gikk til det lokale markedet. Det var alltid mange som ville se på utlendingen når han handlet, men den dagen var det ekstra spesielt, da vi kjøpte store menger kjøtt. Mens de slaktet grisen foran oss, samlet Tibetanere, Muslimer og Kinesere seg i store grupper for å se på oss.

En slakter på det lokale markedet. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

Muslimene var mest forvirret og diskuterte seg imellom: «Han ser ut som han er en muslim fra Midtøsten. Hvorfor kjøper han grisekjøtt?» Før vi dro hjem, hadde vi en tilskuer-skare på omtrent 80 unge og gamle. Vi hadde nylig klart å kjøpe en liten ovn til omtrent 100 kroner. Det var litt krevende å lage norsk ribbe i en bitteliten ovn som egentlig var en brødrister, men min mor klarte det fint. Grønnsakene måtte vi passe på å legge inn i kjøleskapet på natta for å holde dem varme. Ble de liggende på kjøkken-benken ville de fryse og bli dårlige.

Smør var veldig vanskelig å oppdrive i vestlige Kina i 2005, men rett før jul var vi heldig å finne smør på markedet så vi kunne ha smør både på brødskiva og i kaker til jul. Yak-smøret ble solgt i «sekker», rettere sagt geite-magesekker- noe som forklarer hvorfor «pakkene» ikke var firkantet. Foto: Tom K. Rode-Christoffersen

På julekvelden koste små og store seg med deilig ribbe, riskrem, lesing av juleevangeliet og julesanger. Det er nok på sett og vis kanskje den «norskeste» julen vi har hatt som familie, og det var en minnerik julefeiring hvor barna hadde små og store overraskelser fra Norge og Hong Kong, men allikevel fikk fredsfyrsten og undring over at Gud ble menneske virkelig prege feiringen.

Les innlegget →
Flere blogginnlegg

Følg
bloggen

Få varsel om nye blogginnlegg på e-post.


Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp