Oppvekst i «Den store østre kloakk»

Foto: Geir Austestad Last ned
Framtiden var usikker for Angel, Clara og Angela, barn av flyktninger fra Kina. Blikkskurlandsbyer i Tai Hang Tung-området på Kowloon var utrygge og usikre. Tai Hang Tung betyr «Den store østre kloakk», og området stinket og var kaotisk. NMS utgjorde den store forskjellen for Angel, Clara og Angela.
Del Facebook Twitter E-post

Etter hvert fikk Hongkong bygget opp enkle boligblokker til alle disse flyktningene, der en familie fikk ett rom til å bo på. Kjøkkenet var ute på altanene, og bad måtte deles med andre familier. Hva som var best eller verst å bo i, blikkskur eller ett rom i blokkene, er ikke godt å si.

Det bare ble slik
Grunnen til at NMS startet med arbeid i Hongkong er i grunnen at «det bare ble slik». Mange misjonærer måtte flykte fra fastlands-Kina da landet stengte sine grenser for folk utenfra. Misjonærene ble regelrett kastet ut. Det var nød og kaos i hele området etter krigen, og ingen port inn var åpen. Dermed begynte mange av misjonærene å se seg om i landene som lå nært inntil Kina. Det gikk ikke lenge før de hadde startet arbeid både i Hongkong, som den gangen var britisk, på Taiwan (den gangen het øya Formosa) og Japan.

I 1956 startet NMS skolearbeid på taket av en slik flyktningeblokk. Bergliot Borgen, utsending for LMF, (Lærerinnenes misjonsforbund – nå: Lærernes Misjonsforbund) var den første utsendingen, og skolen var i drift like til 1982 med flere andre misjonærer.

På ett rom
Angel, Clara og Angela gikk på NMS-takskolen i flyktningeblokka fra 1978 til 1982. Dette var det første arbeidet NMS startet i Hongkong blant flyktninger fra Kina, og her gikk det elever både fra blokkene og fra blikkskurlandsbyene. Fordelen med å bo i blokkene var at disse var mye mer solide i all slags vær enn blikkskurene. Og det var tross alt tilgang til både kjøkken og bad der, selv om leiligheten bare hadde ett rom for hele familien. Men ulempen var at det ikke gikk an å ha en liten inntekt på f. eks. kyllingproduksjon, grønnsakdyrking osv. Dette kunne man lettere få til i blikkskurlandsbyene. Der kunne man også få til enkle bedrifter som produksjon av rottingmøbler, tøyfarging og klesproduksjon. Men faren var overhengende: Blikkskurene var utrygge. Særlig i dårlig vær. Åsene og fjellene i Hongkong består av sand, og det gikk ikke så bra med blikkskurene om det begynte å striregne. Da raste skurene sammen.

Historien fortsetter under bildet

Gassbeholderen eksploderte
Den andre store faren var brann. Alle brukte gassbluss til å koke mat på, og de hadde også lager av gassbeholdere i husene sine. Uhell med disse førte til brann. Eksploderte en gassbeholder ville brannen spre seg med eksplosjonsartet fart til de andre skurene rundt. Det var på grunn av en gassbeholder som eksploderte at hele blikkskurlandsbyen utenfor Mong Yan-kirken tok fyr i 1985. Det var i denne landsbyen både Angela og Clara bodde som små. En gasskomfyr hadde veltet, og det førte til at en gassbeholder eksploderte. Dette var i et skur midt i det mest tettbebygde området. Brannen spredte seg raskt til de andre skurene, og siden det var på kveldstid var det også stummende mørkt. Heldigvis klarte alle å komme seg ut i tide, men det var på nære nippen for noen. Hele landsbyen brant ned til grunnen.

– Vi mistet alt vi eide, forteller Angela stille.

Les andre  del av historien her

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp