Mistet alt de eide (2. del)

Bildetekst: Angel Lam, Clara Lee og Angela Wong i Sai Kung, Hongkong november 2018.

Det kom flyktninger fra Kina til Hongkong gjennom hele 1950-tallet, da mange fryktet for hvordan det skulle gå med dem om de ble boende i Kina med Mao ved rattet. Det kom enda flere i de nærmeste ti-årene, og Hongkong prøvde å komme dem i møte ved å bygge blokker med enkle ettroms-leiligheter som skulle huse flest mulig. Disse blokkene var bygget i en H-form, og ble derfor kalt H-blokkene. Men det tok sin tid å bygge ferdig nok blokker, og mange flyktninger valgte da å bo i en av blikkskur-landsbyene som hadde grodd opp i utkanten av byen. Her var det også mulig å ha husdyr og dyrke grønnsaker til eget hushold. Det var det mange som ønsket. Noen klarte også å starte enkle familieforetak, som for eksempel produksjon av rottingmøbler, tøyfarging av stoffer til klesproduksjon eller produksjon av kyllinger.

Barneforening
Det var mens Angela bodde i blikkskurlandsbyen Tai Hang Tung, «Den store, østre kloakk», at både hun og venninnene, Angel og Clara, opplevde den store brannen i 1985. Gjennom barneårene gikk de på NMS sin «takskole», et skoletilbud for flyktningbarn. Den ble kalt takskole fordi undervisningen skjedde på taket av en H-blokk. Clara gikk ett år over Angela og Angel. Angela og Angel gikk også i en barneforening som NMS drev, først på samme sted som skolen, men etter hvert i Mong Yan-kirken. Kirken stod ferdig i 1970. Her ble de kjent med fru Tsu, som var kona til presten, og med misjonærene fra Norge. Det var Anne Grete Colbjørnsen og Tone Warhuus.

Kirken hjalp da landsbyen ble ødelagt av brann
– Alle disse tre damene var så vennlige, så snille og gode mot oss! Vi fikk komme i barneforening i kirken hver lørdag. Her fikk vi delta på aktiviteter, vi fikk høre bibelfortellinger og ha det veldig trivelig i lag. Det var en positiv og god opplevelse å få være med i barneforeningen, forteller de. Et godt avbrekk i en ellers ensformig hverdag i flyktning-landsbyen.
Da blikkskurlandsbyen i 1985 ble utradert av brann, stilte Mong Yan-kirken opp. Den åpnet porten og gav tak over hodet til alle som ønsket det!
– Vi fikk bo i kirken helt til vi ble tildelt et nytt bosted av regjeringen; omtrent en måneds tid. Jeg husker særlig at fru Tsu også lot noen bo i leiligheten til pastoren i 4. etasje. De gjorde alt de kunne for å være til hjelp i en svært vanskelig situasjon for oss som hadde opplevd brannen. De var der når vi i vår nød trengte dem som mest. Og det har satt spor i meg, forteller Angela.

Trykk her og les første del av historien

Tredje og siste del av historien om de tre flyktningjentene fra Kina kommer her på Kina-bloggen i neste uke.