Relasjoner i sentrum

- Da vi kom til Japan som misjonærer i 1975 møtte vi stor velvilje og en veldig positiv holdning blant japanere, men det har dessverre endret seg etter en del skremmende hendelser.

Dette forteller Georg Tumyr, som sammen med kona Bodil Elise Gilje Tumyr for tiden er vikarierende representanter for NMS i Japan. De jobbet som misjonærer i Japan fra 1975 til 1988. I fjor reiste de tilbake til Japan som periodependlere. Og mye har endret seg siden den gang.

Åpenhet

Georg forteller at det alltid har vært åpenhet i Japan når det kommer til å vise sin tro i det offentlige, ganske enkelt fordi de store religionene buddhisme og shintoisme er så innvevd i alle japaneres liv. I alle fall på overflaten er det å nevne sin religiøse tilhørighet, fortelle at man har vært for å be i tempelet eller liknende, nokså vanlig. Dette trenger ingen å være flaue over å snakke om.

– Så lenge hver og en holder på sin egen religion går det greit, men viss man snakker om troen sin med en tanke om å påvirke eller overtale til å skifte religion, blir det verre, sier Georg.

Vekkelsen som lot vente på seg

Han sier det var flott å være misjonær i Japan på slutten av 70-tallet og at man nøt godt av velviljen mot litt «spesielle» religioner, som jo kristendommen er i Japan.

– På verdensutstillingen i Osaka i 1970 var det en egen kirkelig presentasjon som en del av den nordiske paviljongen. Denne ble veldig godt besøkt. Det var en holdning blant kristne og misjonærer om at nå kom den store vekkelsen i Japan. De som reiste hjem fra Japan på 70-tallet var vemodige over at de akkurat kom til å gå glipp av dette, så sikre var man.

Men vekkelsen lot vente på seg. Den samme, trege utviklingen fortsatte. Det viste seg å være vanskeligere for folk å forlate buddhismen og den tradisjonelle religionen i Japan, shintoisme, enn man hadde trodd.

Spesielle hendelser

Så, på 90-tallet skjedde det en rekke spesielle hendelser som var med på å forverre klimaet for misjonærer i Japan. Flere spesielle religiøse ledere gjorde ting som skremte japanere. Med god grunn.

Blant annet vokser det frem en dommedagssekt med ambisjoner om å ta over kontrollen over hele Japan. Sekten har flere tusen medlemmer som blir kontrollerte blant annet ved hjelp av hjernevasking, tortur og drap. Dessverre hadde lederen av sekten tilknytning til kristendommen og brukte uttrykket messias om seg selv. Det hele kulminerte i et terrorangrep med nervegassen sarin på undergrunnen i Tokyo. 12 mennesker blir drept, og minst 5500 mennesker blir skadet.

Det var også flere tilfeller av kristne koreanere som kom til Japan og inviterte kristne jenter til Korea. Jentene forsvant, og ingen vet hva som har skjedd med dem.

Vanskelige kår

I nyere tid har den omstridte kristenlederen Masahide Kanayama provosert og skapt uro blant kristne, og vanskelige kår for kristen virksomhet. Han ble etterlyst av politiet for vandalisme på 48 japanske templer. Han kom seg ut av Japan, ble deretter fratatt sitt japanske pass og får ikke komme tilbake.

– Det er klart at dette er sære ting som folk blir skremte av, sier Georg.

Han forteller at den positive holdningen de ble møtt av under sitt første opphold som misjonærer i Japan har endret seg blant annet etter disse hendelsene.

– Jeg har undersøkt litt og snakket med flere andre kristne ledere her, og de sier seg enige i at alt dette har spilt en rolle for klimaet for evangelisering i Japan i dag.

Blant annet merker de at færre sender barna på søndagsskole, at det ikke lenger nytter å dele ut informasjon på gata.

Møter folk der de er

– Jeg snakket med pastor og tidligere kirkepresident Kiyoshi Hirai, og han sier at han opplever disse tendensene ganske sterkt og at det beste man kan gjøre i disse dager er å møte folk der de er, virker og bor og vise at vi bryr oss. Vi må sette relasjonene i sentrum, først da kan man forsiktig bygge på disse vennskapene.

Ett eksempel: I dag er det en økende grad av hjemløshet og fattigdom i Japan, noe som var mye mindre synlig tidligere. For å møte folk der de er, har NMS-misjonær Dagny Harkmark Straume startet diakonalt arbeid fra Mukonoso kirke hvor hun og ektemannen John Olav arbeider. Hver uke samles det 40-45 mennesker i kirken for å få mat.

Videre: Etter tsunamien og ulykken ved atomkraftverket i Fukushima i 2011, er japanere blitt veldig opptatt med energi. NMS har bidratt blant annet til et nytt solcelletak på kirken i Yao. Det har skapt mye stolthet hos kirkegjengerne og nysgjerrighet hos forbipasserende.

Slike tiltak håper den tilbakevendte Japan-misjonæren vil vise at kirken bryr seg og fortsatt ønsker å være tilstede for mennesker i Japan. For selv om han forteller om motløshet blant kristne, har i hvert fall både han og kona Bodil nok tro på situasjonen til at de velger å jobbe knallhardt for å fremme Guds rike i Japan fremfor å nyte late dager som pensjonister i Norge.

– Det er fantastisk å være tilbake. Vi elsker virkelig dette landet.

Tekst: Marit Mjølsneset.

Artikkelen er hentet fra Misjonstidende.

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp