Å gjøre Misjon annerledes
Det var en gang en stor misjonsstasjon i Vest-Afrika. Ja, jeg tror faktisk det var den største misjonsstasjonen i Vest-Afrika. Den lå i utkanten av en liten by som nesten ingen har hørt navnet på, og som er litt vrient å uttale. På en tid bodde der rundt 160 nordmenn på denne stasjonen eller i landsbyer rundt om. Det var menn, kvinner og barn. Alle sendt av Det Norske Misjonsselskap. Blant dem var der prester, evangelister, lærere, leger, sykepleiere, regnskapsførere og andre yrkestitler.
Omtrent 35 år senere går jeg ombord i et fly i Paris sammen med min familien på fem. Destinasjonen vår var den samme store misjonsstasjonen i Ngaoundéré, Kamerun. Det første året vårt i Kamerun var vi åtte norske familier som bodde på stasjonen. For hvert år endret antallet misjonærer seg, og det sjette og siste året vårt var vi den eneste norske familien utsendt av Det Norske Misjonsselskap.
Det vi erfarer innen Misjonen er at det har blitt vanskeligere å rekruttere nye misjonærer. Man ser samme tendens i Den Norske Kirke kirke hvor medlemstallene synker for hvert år sammen med en nedgang i rekrutteringen av nye prester. Og vi ser det kanskje enda tydeligere hos våre samarbeids-kirker i Europa, som her i Frankrike. Medlemstallene synker og kirker stenges.
Når man leser denne statistikken så er det lett å bli motløs. Men er det slik vi skal lese disse tallene? Vi i NMS har valgt å se annerledes på det. For disse tendensene vitner jo bare om at der er mer bruk for oss enn noensinne.
Den amerikanske teologen, Richard Rohr, beskriver Gud og treeningheten som en bevegelse, og han bruker uttrykket «en hellig dans». Hvis du noen gang har danset så vet du at hvis du danser i samme retning hele tiden så vil du på et eller annet tidspunkt havne inn i veggen. Så for at dansen skal kunne fortsette så må den stadig skifte retning. Og jeg tror at «den hellige dansen» skal gå i sirkel nettopp for å inkludere alle.
For i 2013, når vi flyttet fra Kamerun, så kan det hende vi var den eneste norske familien som bodde fast på stasjonen utsendt som misjonærer for Det Norske Misjonsselskap. Men det betydde ikke at denne store misjonsstasjonen var tom for folk. Langt i fra.
Denne stasjonen hadde aldri var så full av mennesker som arbeidet for Guds rike, som var klare til å investere sitt engasjement for både kirka og sin neste. Stasjonen hadde også stadig besøk fra både Norge og andre steder, av grupper som kom for å la seg inspirere, for å utveksle, og for å deretter dra hjem til sin lokale menighet for å dele av det de hadde opplevd i Kamerun.
Det er retningen i dansen som har skiftet. Og derfor spør vi oss i NMS om hvordan vi kan bidra inn nå som retningen skifter. Vi har ikke like mange misjonærer som før, og vi har ikke de samme budsjettene vi hadde. Men det vi har er et stort nettverk av kirker, fakulteter, institusjoner, organisasjoner og mennesker fra hele kloden som er klare til å leve ut Guds Rike i både ord og handling.
Og gjør vi slik vi har gjort i dette prosjektet; legger vi sammen vårt nettverk med Den Forente Protestantiske Kirka i Frankrike (EPUdF) sitt nettverk, sammen med misjonsbyrået Missão Zero i Brasil sitt nettverk, så er vi langt fra fattige. Vi mangler hverken personell, ressurser, kompetanse, motivasjon eller vilje til å ta fatt på den store oppgaven Gud har kalt oss til.
Jeg vil derfor takke alle partnere i dette prosjektet for å ha hatt motet til å gjøre misjon på nye måter. Å jobbe sammen på tvers av språk, kultur, nominasjoner og tradisjoner kan være krevende. Men når målet er det samme for oss alle, og når Gud velsigner med tålmodighet og vennlighet, så tror jeg at ikke bare får vi gode resultater i prosjektet, men det er en berikelse for den enkelte som er involvert.
Dette studentprosjektet i Lyon er derfor et vitnesbyrd om hvordan «den hellige dansen» har skiftet retning, og hvordan vi har gått sammen for å ta fatt på nye oppgaver i Guds rike. Og jeg er overbevist om at Gud ikke bare vil velsigne denne dansen, men at det er Han som leder den.
Med ønske om Guds rike velsignelse over det nye studentåret.
Mauro Westpha leder for Missão Zero, Brasil, holdt en hilsen på storskjerm via internett
Denne hilsenen ble holdt av Sandra Bischler på åpningen av Studentprosjektet i Lyon
klikk på linken hvis dere vil lese mer om prosjektet i Lyon: