To unge kvinner overvinner fortvilelse og fattigdom

Abayneshs reise: Fra fortvilelse til myndiggjøring

Gjennom å fortelle historien sin advarer Abaynesh andre om å migrere irregulært.

Abaynesh Lema, en ung kvinne fra Etiopia, la ut på en farefull reise på jakt etter et bedre liv. Feilinformert om farene ved irregulær migrasjon, trodde hun at hun kunne finne et bedre liv i Sudan. Hun ble lovet en hemmelig reise med bil. I stedet måtte flyktningene gå til fots gjennom ørkenen.

Den brennende ørkensolen slo nådeløst ned mens Abaynesh gikk til fots. Mange farer lurte i skyggene, og hennes med-migranter kjempet ved siden av henne. Tørst og fullstendig utmattet kollapset hun.

Smuglerne advarte de andre flyktningene mot å hjelpe henne, og lot henne alene tilbake for å dø i den tørre ødemarken. Da kjente Abaynesh at livet hennes var i ferd med å ta slutt.

Mirakuløst nok, etter en dag fant noen andre smuglere henne bevisstløst, tok henne med seg og reddet livet hennes. Men hjelpen hadde en pris: de krevde løsepenger. Desperat henvendte Abaynesh seg til familien sin for å få hjelp. Til tross for deres begrensede ressurser, samlet de det lille de hadde for å kjøpe henne fri. Men da hun kom frem til Khartoum, hovedstaden i Sudan, møtte hun nye utfordringer. Som en irregulær migrant slet hun med å finne lovlig arbeid og måtte til skutt snike seg fra hus til hus for ikke å bli tatt av politiet.

Skjebnen hennes tok en enda mørkere vending da hun fikk jobb som tjenestepike hos noen grusomme og ubarmhjertige mennesker. «Fruen» behandlet hun som en fange og nektet henne å forlate huset. Da Abaynesh forsøkte å rømme, ble hun falskt anklaget for tyveri, noe som førte til arrestasjon og brutale avhør av korrupte myndigheter. Arrene – både fysiske og psykiske – satte dype spor.

Sammen med tre andre kvinner driver Abaynesh kafeteriaen og er fornøyd med livet sitt.

Til slutt ble hun sendt hjem, men da hun kom tilbake til Etiopia ble Abaynesh møtt med familiens høye forventninger. De håpet at hun kunne gi økonomisk støtte, men hun kom tomhendt tilbake. Depresjonen truet med å ta knekken på henne, men et glimt av håp dukket opp. Abaynesh ble med i det NMS-støttede prosjektet «Trygghet mot irregulær migrasjon», hvor rådgivning, opplæring og økonomisk støtte hjalp henne etter hvert med å stå opp igjen. Sammen med tre andre hjemvendte driver hun nå en liten kafeteria – et imponerende tegn på motstandskraft og besluttsomhet. Med håp om en lysere fremtid ser hun fremover til et liv fylt med muligheter.

Abayneshs historie tjener som et eksempel og oppmuntring til alle hjemvendte som møter lignende utfjordinger: selv i de mørkeste øyeblikkene kan håp dukke opp.

Mintewabes reise: Fra kamp til triumf

Mintewabe er glad for å være tilbake i Addis Abeba, hvor hun nå lever sammen med familien sin.

– Jeg ble født i hjertet av Addis Abeba, et sted hvor fattigdom klistret seg til livene våre som en skygge. Familien livnærte seg med tradisjonell brennevinsvirksomhet, men det var et tøft liv i harde omgivelser. Da jeg kom i puberteten, tok moren min en vanskelig avgjørelse: hun sendte meg langt bort, på jakt etter en bedre fremtid.

– Midtøsten vinket med løfter om mange muligheter. Jeg forlot de kjente gatene og ansiktene med drømmen om et bedre liv. Men oppvåkningen i virkeligheten var hard og brutal. Huset der jeg jobbet var et fengsel med overgrep og uendelig mye arbeid. Atten timer i døgnet slet jeg, uten pause.

– En dag, overveldet av utmattelse, trengte jeg et øyeblikks pause og gjemte meg på baksiden av huset. Men hvilen min ble brutt av et hardt slag – en stokk som traff pannen min, blod sprutet fra såret. Jeg ba for livet mitt mens de ropte og bannet. Stokken som traff pannen min etterlot et arr, men det var de følelsesmessige sårene som skar dypere.

– Men morens ord lød i tankene mine: «Vær tålmodig, jobb hardere og bli bedre.» Så det gjorde jeg. I to lange år tålte jeg smertene, trakasseringene og det ubetalte arbeidet. Helt til jeg en dag så en mulighet for å reise hjem.

Salongen gir kvinnene jobb og levebrød.

– Tilbake i Etiopia bar jeg arrene mine – både synlige og skjulte. Men jeg ville ikke la de ta knekken på meg. Med stor besluttsomhet ble jeg med i prosjektet «Trygghet mot irregulær migrasjon». Gjennom prosjektet mottok jeg rådgivning, opplæring og startfinansiering for å starte skjønnhetssalongen med mine venner fra prosjektet, all sammen jenter som er vendt hjem igjen. Det ble mitt fristed – et sted hvor jeg kan helbredes og trives.

– I dag er jeg lykkelig gift og har et barn. Virksomheten min blomstrer, og smertene er i ferd med å forsvinne. Arret gjenstår og minner meg om min motstandskraft. Men glede fyller mitt hjerte. Jeg er mer enn fornøyd.

– Livet lærte meg at styrke ikke bare ligger i utholdenhet, men også i å stå opp igjen.