Å krysse kulturer
Lederen av workshopen, Mr Mulugeta Demisse utfordrer deltakerne til å tenke over sin egen kultur og hvordan de møter mennesker som har en annen bakgrunn
I fjor hadde vi et kurs for kirkeledere i Begi-området om viktigheten av å inkludere etniske og språklige minoriteter.
LES MER: Gir kirkelederne en lekse
Dette ble fulgt opp av en tre-dagers workshop i forrige uke, om å krysse kulturer. Denne gangen hadde vi ikke bare invitert kirkeledere. Omtrent halvparten av deltakerne var mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn oromo, som er majoriteten – for det meste mennesker med mao-bakgrunn.
Workshopen ble organisert av Mekane Yesus sitt Language and Inter-Cultural Centre og hadde mange praktiske øvelser. For eksempel ble deltakerne delt inn i to grupper: Alfa og Beta. Hver gruppe hadde sin egen «kultur», og når medlemmer fra den ene kulturen kom på besøk, måtte de prøve å finne ut av hvordan de skulle oppføre seg. Etterpå hadde vi en livlig diskusjon om hva dette betyr for vårt eget arbeid.
Vi ser ofte på vår egen kultur som selvsagt. Vi regner med at alle burde forstå vår kultur, og vi ønsker at alle skal bli som oss, for da blir det så mye lettere å omgås hverandre.
Erfaringer fra Begi-området viser derimot at minoritetsgruppene ikke synes det er så bra hvis de må forlate sin kulturelle bakgrunn for å bli kristen. En av deltakerne er Tafese som er mao og som konverterte til kristendom for ti år siden. Han sier: «Vi ønsker å forkynne på vårt språk og ha materialer i kirken som vi kjenner oss igjen i. Hvis det ville være tilfellet, ville Mekane Yesus tiltrekke seg flere mao.»
Presten Hika Dinbasha, Olana Lencha og Tafese Gamtesa diskuterer det de har opplevd i workshopen. Disse tre mennene har en ting til felles: De tilhører en kulturell minoritet i kirken
Mange av deltakerne i workshopen er enige med Tafese. Dette er for det meste mennesker med mao bakgrunn. De som ikke har opplevd å krysse grenser mellom religioner, kulturer og språk, har ofte ikke tenkt så mye på dette. Evangelisten Mulu sier: «Workshopen er veldig bra! Vi lærer at Kristus selv gikk til andre mennesker og elsket alle likt. Før vi lærte dette, tenkte vi ikke på det og så ikke på mao-folk som like.»
Det er en lang vei å gå. Heldigvis er det nå noen få gode medarbeidere i kirken som har mao-bakgrunn. Blant disse er prosjektmedarbeider Olana og presten Hika. Men så lenge de som er «annerledes» er såpass få, blir det ofte til at minoriteten tilpasser seg majoriteten uten å utfordre majoriteten til å stille spørsmål ved hvor selvsagt de tar sin egen kultur.
Denne workshopen har ikke løst alle problemene. Men den er igjen ett steg i retning av mer kulturell sensitivitet i kirke- og misjonsarbeid.
Foto: Sophie Küspert-Rakotondrainy