Oppstandelse, kjøtt-taking- og egg

Mens nordmenn blåser ut innholdet av egget, for så å male på det, pyntes estiske påskeegg på en annen måte. Man binder løkskall rundt egget og koker det. Resultatet blir unike mønstre. Det er også de som farger eggene. Påskeegg kan man spise selv, eller man kan gi de bort. Før egget skal spises, er det vanlig å «knekke» det: To personer dunker «enden» av egget sitt mot den andres egg. Den som får egget sitt først knust, har tapt (og siden egget er hardkokt, blir det ikke nevneverdig søl…).

I både Mustamäe og Saku menigheter feires «den store uka» («den stille uka» på norsk) med gudstjenester både palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag. På skjærtorsdag er det dessuten fellesskapskveld i etterkant av nattverdsgudstjenesten. Påskeaften arrangerer Saku menighet for tredje år på rad «Oppstandelseshøytidsfamiliedag» – altså en familiedag med fokus på påskeevangeliet. Her blir det både skuespill, eggepynting, forskjellige verksteder – og så brød og egg å spise til slutt. Ave er hovedansvarlig, skuespillerne og verkstedslederne er frivillige, mens jeg er med på gitar.

Flere M-er i Mustamäe

Mustamäe Maria Magdalena menighet (MMMM, på estisk MMMK) har nå flere M-er å forholde seg til, siden undertegnede (med initialene MM) er vikarierende sokneprest. Tiina Klement har sabbatsemester, og skal være tilbake i tjeneste igjen i september. Det er spennende med nye utfordringer. For å gi menigheten ressurser til å ta hele det nye, flotte kirkebygget i bruk, støtter NMS prosjektleder for kirkebygget. Stillingen fylles veldig godt av Jaana Maria Unga (bildet), som også er soknerådsleder i Mustamäe menighet. For meg som ny, er det veldig godt å ha Jaana Maria å støtte meg til i praktiske spørsmål og ting som har med bygget å gjøre. I menigheten er også diakon (Ülle Reimann), ungdomsarbeider (Maris Kuldkepp) og musiker/dirigent (Maarja Vardja) i mindre stillinger, samt mange frivillige.

Selv om Mustamäe og Saku menigheter har det til felles at de er nye menigheter i den estiske kirken, er det store forskjeller mellom dem. I Mustamäe vil jeg trekke fram et stort potensiale i kirkebygget, en ungdomsgjeng så å si oppvokst i kirka som gjerne deltar aktivt i gudstjenestelivet, det er et flott menighetsblad og en musikalsk sterk menighet. Så er det noen utfordringer også, det er helt klart. En av dem – og kanskje det aller viktigste forbønnstemaet – er en ny og god start for barnearbeidet. At Gud sender en ressursperson som er villig til å være frivillig leder for et team av søndagsskolelærere.