Fra kjeller til kirke

Jeg var forberedt på at det ville være kaldt i Tallin, men kulda beit mer i fra seg enn hva jeg hadde trodd. Så da vi på søndagsmorgen gikk for å finne oss en buss så hoppet vi på den første og beste bussen med skiltet «Mustamäe» uten å ta oss tid til å forsikre oss om at det var den riktige bussen; det var vel så viktig å komme seg inn i varmen som å ta riktig buss. Bussen vi kom på gikk som sagt, til bydelen Mustamäe, men den stoppet ikke helt der vi skulle. Vi måtte derfor ta beina fatt, og ved hjelp av Google Maps prøvde vi å finne fram til kirken vi skulle besøke. Vi gikk gjennom boligområder fullt med boligblokker fra 50-60-tallet. Det var helt tydelig at Mustamäe er en bydel hvor der bor mange mennesker. Mange av de gamle kirkene i sentrum er i dag i mye større grad omringet av butikk- og kontorlokaler, da bysentrumet ikke lenger er området hvor folk bor, men heller området hvor folk jobber. Ja, så tenk så flott å få ha kirke der hvor folk faktisk bor, slik som i Mustamäe.

Anonym inngang
Sven hadde vært i denne kirken to ganger før, men det han husket best var at kirken ikke var så lett å finne. Og det hadde han rett i. Vi kom omsider fram til et butikklokale ved siden av et murhus som kunne ligne på et offentlig kontorbygg av et slag. Vi måtte gå en hel runde rundt begge husene før Sven fikk øye på en ganske anonym kjellerinngang. Foruten det lille hvite skiltet over døra hvor det stod «EELK», så var det ikke mye som kunne røpe at det fantes en kirke her.

Lite, men rommer mange
Innenfor døra ble vi varmt møtt av pastor Tina Klement. Om ikke så lenge skulle søndagsskolen begynne, og mens Tina fortalte oss om kirken og arbeidet i menigheten begynte barna å strømme på. Det var noe eget over det lille kjellerlokalet. Menighetssalen var ikke så stor, men kunne romme opp til 50 mennesker. Der var et lite forværelse med et langbord hvor man kunne sitte og prate over en kaffe, eller barna kunne tegne. Der var også en liten kjøkkenkrok.

Nye veier i tidligere kommuniststat
At kirken har fått lov til å holde til i kjelleren av bydelshuset i en tidligere kommuniststat, er ganske utrolig. Og selv om kirken på utsiden virket anonym og bortgjemt, så har nok akkurat det at de har holdt til her i bydelshuset gjort at de er blitt lagt merke til av både folk og myndigheter; på en positiv måte. For ikke bare har bydelen gitt menigheten en tomt i byen for å bygge ny kirke, de har også bidratt med et betydelig beløp til byggingen. NMS har også samlet inn omtrent en million kroner til dette kirkebygget i år.

Og midt i Mustamäe i et boligområde i Tallin, på en tomt som var tiltenkt en sportshall, står nå den nye kirken. Kirken er ferdig på utsiden, og nå gjenstår bare det innvendige. Menigheten som tidligere var bortgjemt i en kjeller vil snart kunne flytte inn i en helt ny og moderne kirke, og «den fineste bygningen i hele Mustamäe», ifølge Tina.

Bønnesvar
Med tanke på historien, den korte frigjøringen Estland har hatt fra Sovjetunionen hvor religionsfiendtlig politikk var dominerende, og hvor kirken ble totalt fremmedgjort for den yngre generasjonen, så er det ganske utrolig at dette kirkebygget nå står som et signalbygg midt i bydelen, og det med støtte fra myndighetene. Men Tina forteller at medlemmene i menigheten er ikke overrasket; «Det var dette vi hadde som visjon og drøm da vi startet som husgruppe bare noen år tidligere, og det var jo dette vi ba om, og da kan vi ikke bli overrasket over at Gud svarer bønn».

Etter omvisningen i den nye kirken måtte Tina skynde seg videre. Hun var nemlig invitert til å holde juleandakt på en julefest til et politisk parti; en helt utenkelig tanke bare noen år tilbake. Den lille kjellermenigheten blir lagt merke til i Mustamäe.

Mer informasjon på engelsk om Den evangelisk-lutherske kirke i Estland (EELK).

Tekst: Sandra Bischler