HISTORISK AVSLUTNING, MEN HISTORIEN GÅR VIDERE

På Sankthansdagen 24. juni markerte menigheten at vi avslutter virksomheten i Saku bedehus. Det ble gjort på en verdig måte – med en takke- og avslutningsgudstjeneste. Vi så også på historiske bilder, og det var taler og kaffebord. Etter det har vi hatt ei uke på oss til å rydde oss ut av dette gamle, kjære, grønne huset, som i mange år var kirka vår i Saku.

Barna våre kjenner dette huset som «den grønne kirka», «den lille kirka», «bedehuset», eller rett og slett bare kirka. Men nå som vi har en nytt og større kirkebygg, var det ikke noe annet å gjøre enn å overlate den grønne kirka til eierne (brødremenigheten i Estland). Menigheten har nemlig lånt bygget av dem, og når får de bestemme hva det blir av huset og tomta videre.
Siden den nye kirka ikke er helt ferdig, har vi hatt god bruk for disse rommene også det halvannet året det nye kirkebygget har vært i bruk. Men nå er det slutt.
Vi er veldig takknemlig for tiden her. Det er mange gode minner. De to yngste barna våre og mange andre kjære folk er døpt i dette huset. Her har jeg selv lært viktige ting om hva kirke og menighet er.
Hva eierne vil gjøre med huset og tomta videre, er fortsatt uklart. Dette kan bli et fantastisk museum, for her har det vært både bolig for arbeidere på Saku ølfabrikk, bedehus, postkontor, butikk, kommunikasjonssentral og kirke. Tomta er så sentral at det helt sikkert ikke er vanskelig å komme opp med alternativer videre. Men selve huset? Her får vi be om visdom for brødremenigheten. De kommer ikke til å starte opp noe arbeid her selv – så mye er sikkert.

Det er med blandede følelser en flytter ut og avslutter virksomheten i et kjært hus. Det bar stemningen preg av på Sankthansdagen. Samtidig er huset så gammelt, og det trengs store investeringer dersom det skal bli stående. Vi er glade får ta med oss enkelte minner og mye lærdom fra Saku bedehus over i den nye kirka.