Mens vi venter på stormen?
Anton er opprinnelig fra Øst-Ukraina, der det ifølge dem selv har vært uroligheter i mange år allerede. Mens hans morsmål er russisk, er Veronikas morsmål ukrainsk. Før flukten bodde de i en forstad til Kiev. Siden de allerede hadde en kontakt i Saku, valgte de å komme rett hit. Dermed er de blant de ukrainske familiene som ikke trengte å ta veien om de store flyktningmottakene. Mange ukrainere har jobbet i Estland de siste årene, for eksempel innenfor byggesektoren.
Anton og Veronika er også i kontakt med den russiskspråklige metodistmenigheten i Tallinn, men vi snakket om muligheten for å gjøre noe økumenisk – felleskirkelig – her lokalt hvis og når det kommer mange flyktninger til Saku. Dersom ikke krigen får en snarlig slutt, kan det komme flere hundre, ja kanskje 1000 flyktninger bare til Saku – hvor det bor drøyt 11 000 mennesker fra før av.
I likhet med mange andre menigheter og andre organisasjoner i Estland, har vi i vår menighet snakket om hva vi kan gjøre for å hjelpe flyktningene. På vegne av menigheten deltok jeg også på et møte i kommunen, hvor vi prøvde å kartlegge behov og ressurser.
Men hvilke behov snakker vi om? Hva klarer stat og kommune selv å ta seg av, og hvor mye kan og skal vi i frivillig sektor bidra med? Her er mye usikkert. Det vil nok ta noe tid for eksempel å organisere skole for alle barna som nå kommer, men målet er å få det «på stell» fortest mulig. Her har vi fra menighetens side sagt at vi gjerne stiller rommene i kirka til disposisjon, samt eventuelt noen frivillige. Det kan være snakk om familietreff på formiddagene, barnegruppe, sang eller skole. Selv om rommene i kjelleren av kirka ikke er ferdige, har vi nå brukstillatelse og vi har akkurat satt på noen dører.
Vi har også tilbudt tøy, leker, skotøy og annet fra menighetens loppemarked. Dette loppemarkedet har vi nå inntil videre stående permanent i Saku bedehus, våre tidligere lokaler.
Per i dag har bare fire ukrainske familier kommet til Saku. I månedskiftet mars/april er det ventet veldig mange flere. Takk for at dere er med i bønn!
NMS-prosjekt
På NMS sitt initiativ er det startet opp en innsamling i samarbeid med den estiske evangelisk-lutherske kirken (EELK). Prosjektet kan støttes på spleis.no/estland-ukrainahjelp.
Dette er en innsamling hvor det ikke er fastsatt hvor stor støtten skal være – det kommer an på hvor mye som samles inn. Det samles det inn til hjelp for ukrainske flyktninger i Estland – gjennom menighetene, det ukrainske kultursenteret i Tallinn og eventuelt andre aktører. Videre samles det inn midler til diakonal hjelp i Ukraina gjennom EELKs lutherske partnerkirke i Ukraina og deres menigheter. Det har vært antydet et innsamlingsmål på ca. 100 000 kroner til sammen.
Diskusjoner i Estland
En krig hvor Estlands store nabo i øst er involvert, stresser esterne. Da Ave var i butikken og handlet her om dagen, var flere hyller tomme (blant annet for mel). Mange estere tror at Putins mål er å erobre alle de land som tidligere hørte til Sovjetunionen. På den annen side møtte jeg noen finske misjonærer her om dagen som følte seg tryggere i Estland enn i Finland:
– Estland er i hvert fall medlem av NATO, sa disse.
Polariseringer i samfunnet har vi vært vant til her i Estland de siste par årene. Med en stor russisk minoritet (om lag 30 prosent), blir det ikke friksjonsfritt framover heller. Akkurat nå diskuteres det for eksempel om våpenlisensen bør fratas alle russiske statsborgere (og dem med såkalt «grått pass») i Estland.
En del russisktalende i Estland støtter Putin, særlig blant dem med russisk statsborgerskap. Jeg tror likevel at mange av dem er imot krigen, og heller vil bo i Estland enn i et stor-Russland. I alle fall er det lite offentlig støtte til krigen å se i mediene. En positiv overraskelse var det å se at den estiske metropolitten i den russisk-ortodokse kirke, Eugeni, var modig nok til å ta ordet mot sin egen patriark i Moskva – Kyrill. Sammen med mange andre kirkeledere i Estland skrev han under på en fellesuttalelse der det blant annet sies:
«Som leder i forskjellige kirker oppfordrer vi til å avslutte krigshandlingene og vende oss mot Kristi bud om å elske hverandre, å be om tilgivelse for den forferdelige urettferdigheten som er blitt gjort, og gjøre godt igjen det som er mulig.»